INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Dana Alshaer viser til boikotten av Soda Stream, som hadde sine fabrikker på okkupert palestinsk jord. De ble tvunget til å flytte.

– Det ble konkrete resultater av den boikotten, sier hun.

Hun forteller at ungdom i Gaza og på Vestbredden får med seg boikotten som LO vedtok på landskonferansen sin.

– Sosiale medier er et godt hjelpemiddel. Vi er aktive på twitter og Facebook, og slik får vi med oss all den støtten som skjer rundt omkring i verden. Samtidig som en twitter eller Facebook-melding skrevet av oss, kan få oss i fengsel, sier Alshaer.

• Debatt: Fagforbundet krever en rettferdig løsning både for palestinere og israelere

Stemme til de unge

Dana Alshaer er 23 år, og født og oppvokst i Betlehem. Organisasjonen hun jobber for har fokus på ungdom, og å styrke ungdommens stemme.

– De unge blir ikke lyttet til. Vi vil bidra til det palestinske samfunnet gjennom både rettigheter og plikter. Men vi blir avvist som altfor unge. Men ungdom kan skape endringer, mener Alshaer.

Derfor har Students Forum Institute etablert ulike ungdomsklubber og aktiviteter. Ungdommene lærer om retten til å organisere seg, og får trening i nettverksbygging og organisering. De arrangerer debattkurs, kurs i fotografering, filmskaping og lederskap, for å øke sjansene for å få jobb og inntekt.

– Vi mobiliserer også til protester og demonstrasjoner mot utvidelse av bosettingene, landkonfiskering og husriving, forteller Alshaer.

Men organisasjonen samarbeider ikke med israelske ungdomsorganisasjoner.

– Jeg er helt imot en normalisering med Israel. Det betyr å late som om alt er greit. At det ikke finnes sikkerhetskontroller, okkupasjon og krig. Slik er det jo ikke.

Splittelse og okkupasjon

Alshaer forventer seg at Israel må holdes ansvarlige for handlingene sine mot palestinere, og at Palestina anerkjennes som en stat i FN. I dag har 136 land gjort det, men ikke Israel, USA og Norge.

I tillegg ønsker hun at Fatah og Hamas kommer til enighet, og ikke splitter palestinerne slik de gjør i dag. Splittelsen og okkupasjonen skaper barrierer og frykt for å delta i politikk og hemmer engasjementet.

– Men vi kan ikke miste håpet. Det er ingen løsning. Jeg er født og oppvokst med okkupasjonen. Jeg vokste opp med tanks utenfor skole og soldater som kom på skolen. Og tåregass.

For seg selv drømmer hun om å jobbe for å styrke kvinners rettigheter gjennom økonomisk uavhengighet.

For Palestina drømmer hun om et fritt Palestina hvor palestinske flyktninger kan komme hjem med nøkkelen til huset de ble tvunget til å forlate, og låse seg inn.

– Jeg håper på en bedre framtid. Jeg har tro på en to-statsløsning, men med stadig nye bosettinger er jeg redd det ikke vil skje med det første.

• Her lager den italienske kokken pizza i Gaza

HÅPET LEVER: Håpet er å få internasjonal hjelp for å få slutt på okkupasjonen. Rezeq Daraleis er imot en etablering av en jødisk stat. Like mye som han er imot etablering av en muslimsk stat. Han vil ha en demokratisk stat.

Ingeborg Vigerust Rangul

Ikke optimist

Akkurat den samme pessimismen om et snarlig fritt Palestina deler hun med Rezeq Daraleis fra Union of Agricultural Work Comittees.

Han er i likhet med Dana Alshaer invitert av Norsk folkehjelp til Oslo for å markere 50 år siden den siste dagen av seksdagerskrigen i 1967, og starten på okkupasjonen av Palestina.

Organisasjonen som Daraleis jobber for, organiserer bønder og fiskere på Vestbredden og Gaza. På Gaza blir fiskerne beskutt og på Vestbredden annekteres jorden og livsgrunnlaget.

Ifølge Oslo-avtalen fra 1993 har palestinske fiskere rett til å fiske innenfor 20 nautiske mil fra kysten av Gaza-stripen. Siden september 2000 har Israel innskrenket den avtalefestede retten kraftig. Tidligere i år var grensen på 6 nautiske mil, men 6. juli 2014 innførte de ytterligere innskrenkning til bare 3 nautiske mil.

– Vi kjemper mot bosettingene, landområdene som blir stjålet fra oss, og byggingen av muren, forteller Daraleis.

• Forbundsleder Mette Nord i kriseområde: – Alvorlig i Gaza nå

Bygger brønner

– Palestinsk jordbruk består for det meste av oliven, sitron, grønnsaker, fjærkre, kjøtt og noe meieriprodukter.

Byggingen av muren har ført til at israelske myndigheter har stanset tilgangen til nesten all dyrkbar mark innenfor en sone på 300 meter fra muren, som de har satt opp på grensen mellom Gaza og Israel.

Ulovlige, israelske bosettere opptar dyrkbar mark og bruker det meste av Vestbreddens knappe vannressurser, noe som hindrer utvikling av det palestinske jordbruket.

– Vannet er under israelsk kontroll, og en del av jordbruksorganisasjonens arbeid er å bygge brønner, forteller Daraleis.

• Fattigdom er det eneste alternativet i Gaza

Håpets port

Det er ikke bare lett å ha en organisasjon som jobber både på Gaza og på Vestbredden. På Gaza er Hamas ledende, mens Fatah styrer på Vestbredden, og Daraleis er oppgitt over splittelsen.

– Håpet vårt er å få internasjonal hjelp for å få slutt på okkupasjonen. Oslo-avtalen var et håpets port, selv om den ikke ble noe av.

Daraleis har ikke noe imot det jødiske folket, men han er imot en etablering av en jødisk stat. Like mye som han er imot etablering av en muslimsk stat. Han vil ha en demokratisk stat. Han har tro på en etablering av en palestinsk stat som en måte å skape fred. Men det internasjonale samfunnet må hjelpe.

• Fiskere i Gaza mistet levebrødet

Et liv uten sjekkpunkter

Daraleis var sju år gammel da okkupasjonen av Palestina startet. Han husker et liv uten sjekkpunkter og bosettinger.

– Livet har blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg er redd det bare vil bli verre. Vi har mistet støtten fra den arabiske verden, som jobber mot seg selv. Den arabiske våren har bidratt til å skape kriminelle politiske grupperinger som ISIS. Dette gjør at folk får et negativt bilde av arabere og muslimer.