Kristelig Folkepartis finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, mener at det ville vært mennesker som allerede har ganske lave utbetalinger og som allerede har en økonomisk motivasjon for å komme i arbeid, som ville fått kutt i dagpengene hvis regjeringens forslag om dagpengekutt hadde blitt vedtatt.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
Det har vært krav fra Kristelig Folkeparti som gjør at regjeringa nå snur.
– Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringspartiene har gått med på å reversere kuttet i dagpengeordningen. Gruppen som ville miste retten til dagpenger med regjeringens forslag er trolig mennesker som allerede har ganske lave utbetalinger og som allerede har en økonomisk motivasjon for å komme i arbeid. Dette ville økt presset på andre ytelser, som sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger, og flere ville skyves lenger unna arbeidsmarkedet. Nå kan disse menneskene gå et lysere år i møte, sier partiets finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding etter at budsjettforliket var klart.
Da regjeringen la fram forslag til statsbudsjett, foreslo de å kutte 305 millioner kroner i dagpengene. I budsjettforliket som ble lagt fram i går kveld, er dette forslaget fjernet.
Regjeringen ville at de arbeidsløse skulle få 700 millioner kroner mindre i dagpenger
Best av tre år
I det opprinnelige budsjettforslaget foreslo regjeringen å innskrenke opptjeningen av dagpenger fra tre til ett år. Dagens ordning er at grunnlaget for dagpenger ved arbeidsløshet er lønnsinntekten forrige kalenderår eller snittet av de siste tre årene. Regjeringen ville redusere dette slik at det var det siste avsluttede kalenderåret som lå til grunn.
Styrker arbeidslinja
Dette mente regjeringen mente ville «målrette dagpengeordningen» og gi den arbeidssøkende «sterkere insentiver til kontinuerlig arbeidsdeltakelse». Regjeringen mente dette ville styrke arbeidslinja.
På den måten ville regjeringa spare 305 millioner kroner for 2018 og 700 millioner kroner totalt. Nå blir dette strøket fra budsjettet.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com