JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Venstresiden i Norge har hatt en altfor negativ holdning til næringslivet, sier Erik Solheim

Nina Hanssen

Sjef for FNs miljøprogram, Erik Solheim samler absolutt alle krefter for å bekjempe plastforsøpling i havet og gir ros til både India, Kina og norsk næringsliv for innsatsen i den internasjonale miljøkampen.

2018042712425720230821171436

nina.hanssen@lomedia.no

NAIROBI: – Husk å kaste alle plastposer før du forlater flyplassen, sier en av sikkerhetsvaktene på Jomo Kenyatta flyplass i Nairobi. Jeg åpner kofferten og pakker ut to plastposer med sko og stapper dem i den store containeren. Neste stopp er verdens miljøvernminister Erik Solheim.

For mens nordmenn fortsatt bruker plastposer i stort monn, har flere afrikanske land nå totalforbud mot det som er en av de verste kildene til miljøforsøpling.

Bringer du med deg plastposen til Kenya, risikerer du bot. Plast er et stort miljøproblem verden over. Det er noe også Erik Solheim har vært veldig opptatt av siden han for to år ble FN-topp.

Fra Paris til Nairobi

Den tidligere profilerte SV-politikeren flyttet med kone og to barn til Øst-Afrika i 2016. Han hadde i en periode posten som Norges utviklings- og miljøvernminister.

Solheim kom fra Paris til Nairobi, der han var sjef for OECDs utviklingskomité – DAC. I Kenyas hovedstad leder han nå FNs miljøprogram (som i dag heter UN Environment), er også assisterende generalsekretær i FN og sitter i samme ledergruppe som UNOPS-leder Grete Faremo, som til vanlig holder til i København.

Grete Faremo skal realisere FNs bærekraftsmål fra København

CleanSeas-kampanjen

Det er mange prosedyrer som skal følges når man skal møte en toppleder i FN-systemet, men snart er jeg klarert og kan vandre veien gjennom den grønne oasen til Solheims kontor.

Ved inngangen til UN Environment står det en stor hval med masse plastflasker og søppel rundt seg. Den skal symbolisere CleanSeas-kampanjen, som Solheim fikk mye oppmerksomhet for tidligere i år.

Her oppfordrer Solheim oss alle til å tenke igjennom bruken av engangsprodukter som bestikk, vannflasker, matbeholdere og andre ting.

Budskapet, som ble sluppet på Valentines day, er at vi forbrukere må avslutte vårt "giftige forhold" med engangsprodukter og heller finne "ny kjærlighet" med mer miljømessige bærekraftige alternativer. Hovedmålet med CleanSeas-kampanjen er å "snu tidevannet på plast" ved å inspirere til praktiske tiltak mot havforurensning fra både regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner.

Clean seas kampanje er en av Erik Solheims satsingsområder i UNEP i Nairobi, kenya

Clean seas kampanje er en av Erik Solheims satsingsområder i UNEP i Nairobi, kenya

Nina Hanssen

Godt forhold til India og Kina

I tillegg til kampanjen mot plastforsøpling er Solheim også godt fornøyd med at han – siden han flyttet til Afrika – har greid å bygge opp et godt forhold til både India og Kina. Selv om de fortsatt har store utfordringer der, mener han at de to landene nå har en lederrolle i internasjonale miljøkampen.

– India og Kina representerer nesten 40 prosent av verdens befolkning og er langt framme på satsing av fornybar energi. Visste du at det nå produseres mer solenergi enn olje, kull og atomkraft tilsammen? spør Solheim.

– Kina står alene for 45 prosent av produksjonen. Ingen land i verden har snudd så raskt som Kina. Men også i India skjer det mye positivt. Her tilbyr nå myndighetene subsidier til en plan der 60 millioner indiske hjem skal få energi fra solceller i innen 2022. I tillegg har de som mål at 40 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder innen 2030.

– Hvorfor er ikke dette så godt kjent i Norge?

– Mange vestlige medier vinkler negativt på det som skjer i Kina og India og leter mest etter det som går feil. Da går man glipp av de bra tingene. Jeg er mye på besøk i India og Kina og ser dramatiske endringer som gir positive resultater. Nå kan man se blå himmel i Beijing og andre store kinesiske byer. Forurensingen går raskt nedover. I Kina har de til og med endret grunnloven og snakker om en økologisk sivilisasjon. Det kunne norske politikere merke seg, sier han.

– Også i India har de nå mer fokus på en bærekraftig utvikling og bruker mye fornybar energi basert på sol og vind, sier han.

Tungrodd og gammeldags FN

– Hvordan er det for en raddis å jobbe i en så tungrodd organisasjon som FN?

Solheim smiler lurt.

– Det er et godt spørsmål. FN er gammeldags og må endres. FNs generalsekretær Ban Ki-moon tok et bevisst valg da jeg ble innstilt, og jeg føler jeg har fått drømmejobben. Men det er utfordrende. Se bare på de rigide ansettelsesprosedyrene. Det er ikke lov å ha med noen som er under rangstigen i ansettelsesprosessen. Verken fagforeninger eller ansattes representanter er med. Når vi nå skal ansette en assisterende generalsekretær, så kan bare folk i samme stilling eller over være med. Hvordan er det mulig i 2018? Spør han og rister på hodet.

– Jeg snakket med Kjell Inge Røkke da jeg sist var i Norge i forbindelse med at han bygger et gigantisk forskningsskip som skal fange plast. Målet er å suge opp plastsøppel som skal brennes om bord uten et eneste giftig utslipp. Spennende prosjekt. Men jeg spøkte litt med han om at, for en som Røkke – som har gått livets skole, er det kun to mulige stillinger i FN; enten som generalsekretær eller som sjåfør, ler han.

Nina Hanssen

I hodet på Trump og Solberg

– Hva er det du bringer med deg fra norsk politikk til FN?

– Det jeg bringer inn er en god politisk forståelse. I FN-systemer er det mange eksperter og tallknusere etc., men det er viktig å ha helhetsbilde og vite hvordan politikerne tenker for å få en dialog. Jeg kan fortelle litt om hvordan Donald Trump og Erna Solberg tenker og hvordan vi kan skape dialog og hjelpe regjeringer til å lage mer klimavennlig politikk. Her er personlige kontakter viktig, og det å skape tillit.

– For eksempel må jeg kjenne lederne i Kina og India for å skape tillit. Det er tidkrevende, og jeg må reise mye, siden det er få som kommer til Nairobi. Men det går bra, sier han.

Solheim sier det er både positivt og negativt å bo i Øst-Afrika.

– Klimaet i Nairobi er fantastisk. Her trenger vi verken varmeovn eller aircondition – da byen ligger 1800 meter over havet. Det er nydelig natur, folkene her er veldig hyggelige og hver morgen kan jeg høre fugler synge og se apekatter leke. Utfordringen er trafikkbildet og mangelen på kollektivtransport. Det er ikke lett å være ungdom her. Mine barn på 16 og 12 år kan ikke reise alene på kveldstid på grunn av sikkerheten, så vi blir veldig avhengige av bil, sier han.

Selv vil han fortsette å bo i Nairobi ut åremålet og elsker å reise rundt her.

– Tar jeg en tur til Masai Mara, så ser jeg flere dyr på et nanosekund enn i løpet av et helt år i Norge, sier han glad og fornøyd.

Hovedkontoret til FNs miljøprogram UNEP i Nairobi, kenya

Hovedkontoret til FNs miljøprogram UNEP i Nairobi, kenya

Nina Hanssen

Fikk bedre tid i Nairobi

Men han ser også at det er flere ulemper å ha hovedkontoret her.

– Det er vanskeligere å få medieoppslag om viktige saker som skjer, enn hvis kontoret var i Paris, Brussel, Genève eller New York. Det er få journalister som reiser til Kenya for å snakke med oss, sier han. Fordelen er at da får han tid til å fokusere på nærmiljøet og det afrikanske kontinentet og Asia.

– Det positive jeg har erfart etter at jeg kom hit, er at det amerikanske valget har ført til mye mindre problemer for miljøarbeidet internasjonalt enn folk tror. Det har ikke skjedd så mye, selv om Trump har trukket USA ut av Parisavtalen. Mange amerikanske aktører jobber videre og alle de store amerikanske selskapene er med, og diplomater lager ikke vanskeligheter for det internasjonale miljøarbeidet. Trump tapte forslaget om å kutte bevilgninger, så vi får fortsatt penger fra kongressen.

Nina Hanssen

Partnerskap med næringslivet

– Jeg er opptatt av å samarbeide mer med næringslivet om å nå de ambisiøse klimamålene i FNs bærekraftsmål.

Solheim sier at store norske selskaper gjør en formidabel jobb og er noen av de mest miljøvennlige i verden. Han mener venstresiden i Norge historisk har hatt en altfor negativ holdning til næringslivet.

– Grunnen til at folk er negative til næringslivet, er at mange bedrifter har gjort feil i fortiden. Men det er jo ingen som har gjort større skade enn enkelte regjeringer. Når man ser på Coca Colas historie og sammenligner den med USA, så blir det ganske smått.

– Tenk bare på hva USA har forårsaket i Vietnam og Irak. Men det er jo ingen som sier at man ikke skal samarbeide med USA av den grunn, sier han.

Må snu debatten

– Hva er de største miljøtruslene i verden nå?

– Jeg mener vi må snu hele debatten fra å tenke på trusler til å tenke på muligheter. Blant annet må ha en god dialog med folk som bor i områder der for eksempel dyr er utrydningstruet eller der det er nasjonalparker som bør tas vare på. Se bare på gorillaparken i Rwanda, som turister må betale flere tusen dollar for å se. Dette bringer penger tilbake til lokalsamfunnet, som da også tar ekstra godt vare på gorillaene. Det er slik vi må få alle folk med, sier han.

Solheim er glad for at den norske regjeringen støtter arbeidet mot marin forsøpling og setter plastforsøpling høyt på agendaen både i FN, i EU, i Nordisk ministerråd og i en lang rekke andre viktige internasjonale organisasjoner.

– For meg er det viktig at både regjeringer og næringsliv følger opp. Vi har til partnerskap med Coca Cola for at de skal lage nye miljøvennlige flasker. Vi har også partnerskap med Volvo Ocean Race for å spre budskap til seilere og andre haventusiaster.

Solheim oppfordrer alle parter i arbeidslivet, også fagbevegelsen til å bli med for å sørge for å bli kvitt kilder til maritimt avfall.

 FNs miljøprogram UNEP i Nairobi, kenya

FNs miljøprogram UNEP i Nairobi, kenya

Nina Hanssen

Afrikanske land går foran

Målet er å bli kvitt all sløsing og bruk av engangsplast innen 2022 gjennom CleanSeas-kampanjen. Solheim er optimist og glad for at Kenya har innført plastposeforbud.

Kenyanske supermarkeder sto alene for utdeling av rundt 100 millioner plastposer i året. Dette var også noe av bakgrunnen for at kenyanske politikere bestemte seg for å innføre forbudet mot plastposer som i mange år har gjort skade på miljø og helse. Det første landet som innførte forbud var Rwanda i 2008. Etter det begynte andre land å følge i samme fotspor.

Hittil har blant andre Tanzania, Eritrea, Marokko, Kenya, Somalia, Mali og Mauritania innført forbud mot plastposer.

Noen asiatiske land har også innført forbud mot lette plastposer, deriblant Kina og India.

Selv om ikke Norge har innført plastposeforbud ennå, er Solheim glad for den sentrale rollen den norske regjeringen ved Vidar Helgesen har spilt for å sette fokus på forsøplingen av havet.

I Norge bruker vi fortsatt i dag rundt en milliard plastbæreposer i året. Selv om 80 prosent brukes til å kaste husholdningsavfall, og mye resirkuleres, ender nok også en god del opp som forsøpling i naturen.

– Jeg er glad for at den norske regjeringen har jobbet for å styrke sin innsats mot marin forsøpling og miljøskadelig bruk av plast. De har også påvirket EUs plaststrategi, sier han.

Her får du 6 måneders fengselsstraff eller en klekkelig bot for å bruke plastpose

UN Environment:

FNs miljøprogram (UN Environment) har det brede ansvaret for miljøspørsmål på tvers av FN-systemet og arbeider mye med klima. UN Environments hovedkontor ligger i Nairobi i Kenya. I tillegg fins det seks regionale kontorer i Afrika, Asia og Stillehavet, Europa, Latin Amerika og Karibia, Nord-Amerika og Vest-Asia. UN Environment blir i all hovedsak finansiert av frivillige bidrag fra FNs medlemsland.

UN Environment

Erik Solheim:

Norsk diplomat og politiker.

Født 18. januar 1955 i Oslo.

Gift, har fire barn.

Tidligere SV-politiker, stortingsrepresentant og statsråd

Fra 2000 til 2005 var han spesialrådgiver i Utenriksdepartementet med spesielt ansvar for fredsprosessen på Sri Lanka. Forhandlet i 2001 fram en våpenhvile som brøt sammen to år senere.

Utviklingsminister 2005-2012. Fra 2007 også miljøvernminister.

Fra 2013-2016 leder for OECDs samarbeidsforum for bistand, Development Assistance Committee (DAC).

Siden 2016 sjef for FNs miljøprogram (UN Environment).

Store norske leksikon, NTB

I Kina har de til og med endret grunnloven og snakker om en økologisk sivilisasjon. Det kunne norske politikere merke seg

Det er jo ingen som har gjort større skade enn enkelte regjeringer

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

{"403321":{"type":"m","url":"/image-3.403321.2c2eeef2f8","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"404946":{"type":"m","url":"/image-3.404946.6ac6969df5","cap":"Clean seas kampanje er en av Erik Solheims satsingsområder i UNEP i Nairobi, kenya","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"404948":{"type":"m","url":"/image-3.404948.21240f5f7f","cap":" FNs miljøprogram UNEP i Nairobi, kenya","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"58","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f2","title":"UN Environment:","closed":false,"place":"I hodet på Trump og Solberg"},{"type":"f2","title":"Erik Solheim:","closed":false,"place":"Fra Paris til Nairobi"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"I Kina har de til og med endret grunnloven og snakker om en økologisk sivilisasjon. Det kunne norske politikere merke seg","place":"– Også i India har de nå mer fokus på en"},{"title":"Det er jo ingen som har gjort større skade enn enkelte regjeringer","place":"Må snu debatten"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}