Ansatte i tunge kvinnedominerte yrker bruker en av våre mest populære velferdsordning mest

Kvinnelige helsefagarbeidere er blant de som topper sykefraværsstatistikkene.

Kvinnelige helsefagarbeidere er blant de som topper sykefraværsstatistikkene.

Foto: HEIKO JUNGE / NTB scanpix

Sykelønnsordningen ble et faktum i 1978. Nå frykter LO-topp at ordningen vil bli utfordret.

2018070308360020180702133529

Søndag 1. juli fylte en av Norges rauseste og mest populære velferdsordninger 40 år.

I 1978 vedtok et samlet storting at alle skulle ha rett til full lønn under sykdom. Siden den gang har sykelønnsordningen vært hellig i Norge. Særlig i tunge yrker, som i industrien og i helsevesenet, har det vært en umistelig rettighet.

Kvinner i harde yrker

I dag er det særlig én gruppe som benytter seg av sykelønnsordningen: Kvinner. Tall fra SSB som ble publisert torsdag denne uka viser at det er først og fremst er kvinner i servicesektoren, i helse- og omsorgsektoren og i oppvekstsektoren som benytter seg av sykelønnsordningen i dag.

– I statistikkene ser vi at det er de tunge, kvinnedominerte yrkene som har høyest sykefravær. Der jobber kvinner i harde og belastende yrker som samfunnet er helt avhengig av, sier Mette Nord, leder av LO største forbund, Fagforbundet, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Tre av fire vil beholde sykelønnen slik den er

Dyr ordning

Selv om sykelønnsordningen har vært hellig i Norge i 40 år, og regjeringen har lovet ikke å røre ordningen, frykter Nord at rettigheten til full lønn under sykdom kan stå på spill i framtiden.

De siste årene har blant annet Virke, Bedriftsforbundet og de borgerlige ungdomspartiene gått ut og sagt at ordningen blir for dyr i framtiden. I tillegg har både Høyre og Venstre formuleringer i sine programmer om å «se på» sykelønnsordningen. Enkeltpolitikere fra regjeringspartiene har også hatt forslag i samme retning.

Nå ber Nord regjeringspartiene lytte til hva de selv mente da sykelønnsordningen ble vedtatt i 1978, før de eventuelt vil vurdere å gjøre endringer i ordningen.

– Jo Benkow sa det fortreffelig med at det har vært et mål over lang tid at alle skal ha de samme rettighetene. Og at det er vi, de privilegerte som allerede har full lønn under sykdom, som er engstelige for at det skal bli et moralsk forfall fordi alle får tilgang til noe vi har hatt. Det syntes jeg var klokt sagt, sier Nord.

Hun sier at en eventuell endring i sykelønnsordningen først og fremst vil ramme kvinner i de tøffe yrkene.

– I mange yrker går det an å ta en dag med hjemmekontor. Men de som jobber på sykehjem eller i barnehage, de må stille opp. Skal de være hjemme, må de være syke. Skal de straffes og trekkes i sykelønn, mens andre kan ta en dag med hjemmekontor hvis de er litt slappe? spør Nord.

Mening: – Det er dypt usosialt og urettferdig å sende regningen for skattekutt til dem som er mest sårbare og syke

Virke vil endre

Høyre var i valgkampen i fjor sommer tydelige på at de ikke ønsket å endre sykelønnsordningen i denne stortingsperioden. Noen som derimot er tydelige på at noe må skje med ordningen, er arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– Vi mener vi må kikke på sykelønnsordningen fordi Norge er verdens beste land å bo i, men vi har likevel verdens høyeste sykefravær. Vi tror noe av årsaken ligger i de gode velferdsordningene våre, blant annet sykelønnsordningen, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Madsen.

Virke ønsker at partene i arbeidslivet skal kikke på den totale lengden du kan motta sykelønn, og om man fortsatt skal få 100 prosent av lønna. De er mer skeptiske til å innføre karensdager for å få ned sykefraværet.

– Høyt sykefravær er dyrt for samfunnet og det er dyrt for arbeidsgiverne. Vi er også åpne for å justere perioden arbeidsgivere betaler, men da må også arbeidstakersiden være med på det, som et spleiselag. Målet er å få ned sykefraværet i Norge, samtidig som vi skal ha bærekraft på plass til å kunne betale for de som er kronisk og alvorlig syke. Vi mener det bør være enkelt å finne skjermingsordninger for de gruppene, sier Madsen.

Idéer og politikk

SV-leder Audun Lysbakken mener i likhet med Nord at det er viktig å feire 40-års dagen for sykelønnsordningen. Også han tror det vil bli en kamp om ordningen i framtiden, selv om dagens regjering har vært tydelige på at de ikke skal røre sykelønna (saken fortsetter under bildet).

– Når tidligere regjeringer eller partier har drøftet å endre sykelønnsordningen, har det blitt mobilisert et så sterkt forsvar for ordningen at det er umulig for en regjering å røre den det. Det viser at politikk ikke bare handler om hvem som har flertall i Stortinget, men hvilke ideer som står sterkt i samfunnet vårt, sier Lysbakken.

Hvor lenge skal jeg være borte fra jobben når jeg er syk?

Høyre-topp åpner for kutt i sykelønna. Ap mener Høyre freder sykelønna bare i valgkampene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy