Spår stort behov for flere ansatte og ny kompetanse innen helse og omsorg

Holdens krystallkule: mindre penger, ny teknologi, flere ansatte, behov for ny kompetanse

TRENGER FLERE HENDER: Et offentlig utvalg tror det blir stort behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Teknologien vil kun bidra med nye hjelpemidler. 
Illustrasjonsbilde.

TRENGER FLERE HENDER: Et offentlig utvalg tror det blir stort behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Teknologien vil kun bidra med nye hjelpemidler. Illustrasjonsbilde.

Sissel M. Rasmussen

Utvalgsleder Steinar Holden tror ikke roboter og ny teknologi kommer til å ta over yrker hvor sosial kompetanse er viktig. Men de ansatte må oppdatere seg.

2018072311154520190410203756

tips@fagbladet.no

Professor og instituttleder ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, Steinar Holden, slår fast at det vil være et økende behov for flere hender i helsesektoren.

– Men det er vanskeligere å spå mer presist om utviklingen fremover, sier han.

Han leder kompetansebehovsutvalget. Som navnet tilsier, skal utvalget vurdere Norges framtidige behov for kompetanse (se faktaboks).

Hva slags aldring får vi?

Steinar Holden forteller at vi allerede vet ganske mye om demografien, altså befolkningen, som gjør at forskerne tror det blir økt behov i helsesektoren.

– Men det er også åpne spørsmål, som hva slags aldring vi får fremover. Vil folk få flere friske år, eller flere år som syk og pleietrengende? En annen stor usikkerhet er den teknologiske utviklingen, sier Holden.

Kronikk: – Arbeidslivet trenger kunnskapen fra fagskolene

Teknologien gjør ikke ansatte overflødig

Han tror teknologien vil kunne bidra med nyttige hjelpemidler, men det vil uansett være et stort behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

– Det vil være annerledes enn det vi har sett i industrien, og som vi nå ser i finansnæringen. Der har vi fått en massiv reduksjon i sysselsettingen. Det er vanskelig å se for seg at det skal skje en slik nedbemanning i helsesektoren. Det blir kanskje færre ansatte per bruker, men sysselsettingen totalt vil trolig gå opp, sier Holden.

Disse mennene blir de nye helsefagarbeiderne

Sykepleierforbundet: Flere helsefagarbeidere vil komme pasienten og de ansatte til gode

Kompetanseheving blir viktig

– Vi er også rimelig sikre på at tilgangen på offentlige midler vil være knapp også i fremtiden. Den begrensende faktoren kan da bli hvor mye penger man vil bruke i helsesektoren. Det kan bli et større problem enn utfordringen ved å få nok arbeidskraft, sier Holden. Utvalgets rapporter kan, håper han, bidra til en bedre politikk ved beslutninger om utdanning og kompetanse. For eksempel til beslutninger om utdanning og videreutdanning.

– Det er også veldig nyttig å ha med partene i arbeidslivet i utvalget, fordi de har kompetanse på området og fordi de er med å ta en del viktige beslutninger, sier Holden.

LEDER: Steinar Holden er professor og leder Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo. Han leder utvalget, og mener det viktig at vi får utdannet den kompetansen samfunnet trenger.

LEDER: Steinar Holden er professor og leder Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo. Han leder utvalget, og mener det viktig at vi får utdannet den kompetansen samfunnet trenger.

Jørgen Hyvang

Må fornye kompetansen

Holden tror det vil bli mindre etterspørsel etter jobber som krever lite sosial kompetanse. De er lettere å erstatte med roboter og teknologi. Samtidig ser han for seg at det blir mer relevant med kompetanseheving for ansatte i helsesektoren.

– Man må være forberedt på å videreutvikle kompetansen sin. Det vil det være de aller fleste steder. Det blir strengere krav til økt kompetanse også blant dem med lavest utdanning. I helsesektoren vil det være stort behov for arbeidskraft, men de ansatte må ha tilstrekkelig opplæring, sier Holden.

LO: Må tiltrekke oss folk

Liv Sannes er nestleder i LOs samfunnspolitiske avdeling, og er med i utvalget. Hun mener helse- og omsorgssektoren trenger en god strategi fremover for å sikre at den er i stand til å levere i tråd med samfunnets behov.

– Jeg er litt usikker på hvor godt rustet vi er, sier Sannes.

Hun tror utvalgets arbeid kan bidra til at myndighetene og partene i arbeidslivet får en bedre oversikt over kompetansebehov og -utfordringer. Blir en enige om fakta og virkelighet, vil det gjøre det lettere å meisle ut en felles politikk.

– Det norske arbeidslivet kan vise til god omstillingsevne historisk. Det er viktig å ta vare på denne evnen for å møte den økende etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Trepartssamarbeidet står sentralt i det både lokalt og sentralt, mener Sannes.

– De ansatte må kunne omstille seg

De rause velferdsordningene mener hun har vært med å smøre dette til å fungere godt, og at vi har en velfungerende lønnsdannelse har også vært viktig.

– Fremover må de ansatte få mer kompetanse for å være omstillingsdyktige og for å bidra til høy tjenestekvalitet. Det kommer til å bli endrede arbeidsoppgaver og kanskje endrede yrker for noen, sier Sannes.

Med knapphet på ressurser blir det viktig at sektoren er attraktiv for å tiltrekke seg folk.

– Gode kompetansehevingsmuligheter, bedre koblingsmuligheter mellom for eksempel helsefag- og sykepleieutdanninger og generelt gode muligheter for omstilling, er blant virkemidlene som Sannes trekker frem. Arbeidsplassen som kompetansebyggingsarena må brukes mer. Arbeidsgiverne må legge bedre til rette. Vi vet blant annet at heltidsarbeidende får mer kompetanseheving enn de som jobber deltid, sier Sannes.

Frykter sykepleiere tar helsefagarbeidernes jobber

Innvandrere må få formalkompetanse

Innvandrere er allerede i dag en viktig ressurs i sektoren, og en del av dem mangler formalkompetanse. Det må gis bedre etter- og videreutdanningsmuligheter, og språk er en viktig bestanddel for å kunne gi god kvalitet i tjenestene.

– Det blir feil å snakke om mangel på arbeidskraft i et samfunn, det handler om å bruke ressursene der de trengs mest. Det kreves også mer av hele deg og din personlighet i et moderne yrkesliv der tjenestenæringene dominerer, sier Sannes.

Felles forståelse

Dersom alle partene klarer å bli enige om dagens virkelighetsbilde, tror Sannes det er mulig å gi bedre råd til dagens unge. Med en felles forståelse av virkeligheten blir det også lettere å rydde i all informasjonen. Utvalget skal bidra til bedre beslutninger på politiske beslutninger nasjonalt og regionalt, men også være til nytte for enkeltmennesker og deres valg av utdanning og kompetanseheving.

Elevassistent til William (7): Vi får for lite tid til planlegging og samarbeid

ALS-syke Svein: – Når jeg ikke kan besøke verden, må verden komme til meg

Kompetansebehovsutvalget

• Utvalget består av 18 personer fra alle deler av arbeidslivet, akademia og offentlige myndigheter. Formålet er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

• De skal samle inn kunnskapsgrunnlaget som allerede finnes, drøfte og analysere kunnskapen og i noen grad også finne eget kunnskapsgrunnlag.

• Leder er professor og instituttleder ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, Steinar Holden.

• Kompetansebehovsutvalget er oppnevnt for tre år (i første omgang). Utvalgets årlige rapport ble første gang levert 1. februar i år.

• Arbeidet vil blant annet være viktig for at myndighetene skal kunne avgjøre hvilke utdanninger vi trenger, og hvor mange studieplasser det er behov for.

• Det vil også kunne være retningsgivende for de som vil utdanne seg eller ta etter- og videreutdanning.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy