Hverdagsoppgaver kan være rehabilitering:

Nå kan Didrik (88) komme seg til senteret for å møte folk

TERAPI: – Det beste du kan ha, er godt humør, mener Didrik Kaspersen. Et av målene hans var å kunne komme seg til kafeen på senteret. Det fikk han til sammen med hjemmetrener Sara Olufsen.

TERAPI: – Det beste du kan ha, er godt humør, mener Didrik Kaspersen. Et av målene hans var å kunne komme seg til kafeen på senteret. Det fikk han til sammen med hjemmetrener Sara Olufsen.

Erik Veigård

Når hjemmetjenesten leverer ferdigmat, henter avisa og tar ut søpla, kan det være med de beste intensjoner. Men snillheten er ikke alltid til brukernes beste. I Bodø skaper hverdagsrehabilitering resultater.

2018072420190410203756

karin.svendsen@fagbladet.no

– Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik Kaspersen (88) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middag selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.

En god oppfinnelse

Men nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv. For ifølge 86-åringen er det god terapi å komme ut i frisk luft og å sitte på kafé og betrakte folk og snakke med kjente.

– Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast.

Sara Olufsen er hjelpepleier og en av Didrik Kaspersens hjemmetrenere. Hun hadde arbeidet åtte år i hjemmetjenesten, da hun i 2013 begynte i teamet som driver hverdagsrehabilitering. Hun trives bedre med denne måten å arbeide på.

– Det er så givende å se hvor glade brukerne blir når de klarer å gjøre noe selv, syns hun.

Fikk gjøre husarbeidet selv

Kaspersen får hver dag besøk av en hjemmetrener. For noen år siden fikk han operert hofta, og for drøyt to år siden brakk han et bein. Som en del av opptreningen etter beinbruddet fikk han veiledning i å gjøre styrke- og balanseøvelser, han fikk følge til butikksenteret og hjemmetrenerne sluttet å overta huslige oppgaver som 86-åringen selv kunne utføre.

– Må endre måten å tenke på

Siden målet hans var å kunne ta seg en tur på kafé, var turen ned trappa fra leiligheten og spaserturen bort til senteret sammen med hjemmetreneren en del av den daglige treninga.

Ergoterapeut Liv Sundseth brenner for økt aktivitet og deltakelse fra brukerne.

– Vi må endre tankesettet vårt, uttaler hun med overbevisning. Hun sikter til hjelperen som henter avisa på vei inn til brukeren og som tar med seg søpla på vei ut. Dermed går gode muligheter til opptrening tapt.

STYRKE OG BEVEGELIGHET: – Jeg har ikke vondt i kneet, men det fungerer dårlig etter bruddet. Og hoftene er blitt stive, forteller Didrik Kaspersen til hjemmetrener Sara Olufsen. Sammen har de skifta ut myke og dype møbler. Nå trener han for å styrke beinet og myke opp hoftene.

STYRKE OG BEVEGELIGHET: – Jeg har ikke vondt i kneet, men det fungerer dårlig etter bruddet. Og hoftene er blitt stive, forteller Didrik Kaspersen til hjemmetrener Sara Olufsen. Sammen har de skifta ut myke og dype møbler. Nå trener han for å styrke beinet og myke opp hoftene.

Erik Veigård

Gir økt selvstendighet

Ergoterapeuten er ikke i tvil om at opptrening til økt selvstendighet skaper en bedre hverdag for brukeren enn hjelp som sementerer hjelpeløsheten og avhengigheten.

Et annet eksempel på hvordan brukeres hjelpesløshet ikke blir forsøkt bedret, er når han eller hun ikke lenger kan gå i butikken for å handle mat.

Lært hjelpeløshet

– Da går vi rett på ferdigmat. Det hadde vært bedre å levere ingredienser slik at brukeren kunne fortsette å lage maten sin selv, mener Liv Sundseth. I stedet blir brukeren avlært sine matkunster, for heretter kommer jo hjemmetjenesten med maten.

Den lærte hjelpeløsheten skjer ifølge ergoterapeuten ofte etter et sykehusopphold med påfølgende rehabilitering eller korttidsopphold på sykehjem.

– På sykehuset blir hjelpebehovene kartlagt, og de får kanskje vedtak på noen hjemmetjenester. Men i stedet for at hjelpen blir evaluert og redusert når pasienten blir bedre, sniker det seg inn nye tjenester, sier ergoterapeuten.

Tverrfaglig innsats

Bodø har valgt en annen vei. Der har de dannet et tverrfaglig team med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere som sammen med bruker jobber mot brukernes mål.

Etter at ergoterapeuten har foretatt den første kartleggingen av en ny bruker, og brukeren selv har definert sine mål for opptreningen, vurderer hun om det må gjøres endringer i hjemmet for å nå målene. Hun kartlegger og analyserer blant annet brukers aktiviteter og vansker med daglige gjøremål. Kanskje bør enkelte møbler skiftes ut, tepper fjernes eller lyset forsterkes.

Deretter kommer fysioterapeuten inn med sine faglige verktøy. Hun finner fram til de rette øvelsene for å oppnå målene, og hjemmetrenerne blir veiledet av terapeutene hos den enkelte bruker.

Slik arbeidet teamet

• Fast møte to timer hver uke med flest mulig til stede. Alle i teamet blir orientert om nye brukere. De evaluerer også mål og tiltak for gamle brukere med tanke på veien videre, om de skal trappe ned eller avslutte innsatsen.

• Hjemmetrenerne møter hver morgen sykepleier, fysio- og/eller ergoterapeut for å avgjøre hva hver enkelt bruker kan ha mest nytte av akkurat den dagen.

• Ansatte med fagbrev får åtte timers undervisning i blant annet rehabilitering, motivasjon, kommunikasjon og fallforebygging. Videre får de veiledning av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier i praktisk arbeid.

PÅ VEI MOT MÅLET: Inger Jacobsen må trene etter at hun brakk ryggen. Hjemmetrener Siv-Elin Rønning Staulen ser også god framgang.

PÅ VEI MOT MÅLET: Inger Jacobsen må trene etter at hun brakk ryggen. Hjemmetrener Siv-Elin Rønning Staulen ser også god framgang.

Erik Veigård

Finner løsninger

Liv Sundseth tror alle kan bruke mestringsstrategier for å klare oss selv tross funksjonstap. Hun forteller blant annet om kvinnen som før var avhengig av trappeheis, og som nå stropper fast skittentøykurven til heisen mens hun selv går ned trappene til kjelleren for å vaske tøy.

Av og til kan det være nødvendig å ommøblere for å nå målet om økt selvstendighet og trygghet. Det kan være så enkelt som å snu dusjkrakken slik at brukeren har armaturen foran seg.

– Andre ganger kan vi kanskje redusere litt på forventningene, sier ergoterapeuten og forteller om kvinnen som beklaget seg over at hun ikke lenger klarte å vaske hele ryggen.

– Hvem gjør vel det? Vi vasker der vi kommer til. Resten overlater vi til dusjstrålen.

Vinn-vinn-vinn

Målet med hverdagsrehabilitering er at brukerne skal få en bedre hverdag, at de skal få gjøre det som er viktig for dem. En forutsetning for suksess er at det er brukeren som definerer målene for rehabilitering.

– De får en bedre hverdag med større grad av selvstendighet. Også vi ansatte har fått det bedre, og nærværet har økt, forteller fysioterapeut Aina Engseth.

Kan spare penger

Hun betegner de økonomiske fordelene som ren bonus. De sparer mye på mindre bruk av hjelpemidler selv om de fremdeles bruker toalettforhøyere og dusjkrakker for å øke sikkerheten.

Dessuten har de spart en del på redusert bruk av bleier.

– En kvinne som har fått høre at hun er inkontinent og bare skal la det renne, kan med trening og gode rutiner for toalettbesøk i mange tilfeller få tilbake kontrollen, sier Engseth.

Ny modell

Fra oktober i år arbeider hjemmetjenesten i Bodø på en litt annen måte.

Liv Sundset, ergoterapeut og gruppeleder, sier at de ikke har klart å få hele hjemmetjenesten til å tenke hverdagsrehabilitering etter den spesialiserte modellen.

– Nå innfører vi en integrert modell, der ergo- og fysioterapeuter går aktivt inn for å støtte alle som arbeider i hjemmetjenesten. Alle ansatte i hjemmetjenesten har fått kurs, og vi håper alle vil tenke rehabilitering framover, sier hun.

Hverdagsrehabilitering i Bodø

To ergoterapeuter, to fysioterapeuter, en sykepleier og fire helsefagarbeidere utgjør temaet for hverdagsrehabilitering i Bodø. De ni fyller seks årsverk.

Hverdagsrehabiliteringen i Bodø begynte som et pilotprosjekt i en av kommunens sju soner i 2011. Teamet har en ergoterapeut som fast kontakt på kommunens tildelingskontor. Kontakten får kopi av alle nye tildelinger og utvidede vedtak og vurderer om noen trenger hverdagsrehabilitering.

Dette er målgruppen

• Hjemmeboende med funksjonstap etter sykehusinnleggelse og rehabiliteringsopphold.

• Brukeren må kunne skjønne og følge instruksjon.

• Brukeren må ha evne til å samarbeide og arbeide målrettet.

• Palliative pasienter og pasienter hvor progredierende lidelser er hovedårsak til funksjonsnedsettelse, faller utenfor målgruppa.

• Brukere med rusproblemer eller psykiatriske lidelser som kan påvirke rehabiliteringen, hører ikke til målgruppa.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy