Lønnsoppgjøret: Nye tall for prisvekst kan føre til høyere lønnskrav
Leder for TBU, Ådne Cappelen, sier de nye beregningene sannsynligvis vil føre til at TBU endrer sine tall.
Erlend Angelo
Mandag presenterte SSB nye tall for prisvekst, og tirsdag møtes TBU (Teknisk beregningsutvalg). Resultatet vil sannsynligvis føre til økte lønnskrav.
Økt inflasjon vil trolig føre til økte lønnskrav, mener Parat, med henvisning til at prisveksten ligger an til å bli høyere enn anslagene til Teknisk beregningsutvalgs foreløpige rapport.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kjerneinflasjonen økte med 1,2 prosentpoeng fra januar til februar, og at den for tolvmånedersperioden fra februar i fjor til samme måned i år lå på 2,6 prosent.
TBU møtes tirsdag for å vurdere om utvalget skal oppjustere sine inflasjonsanslag for 2019.
LO tallfester ikke sine lønnskrav offentlig ved forhandlingsstart, men bruker som oftest formuleringen «økt kjøpekraft», hvilket betyr krav om at lønna skal øke mer enn prisstigningen. Økt prisstigning skulle dermed tilsi høyere lønnskrav fra den kanten.
• Disse Fagforbundet-medlemmene får lønna forhandlet nå
Trolig TBU-oppjustering
Fagdirektør for samfunnsøkonomi i NHO, Torill Lødemel, sier de nye tallene som ble presentert av SSB mandag, kan påvirke lønnsforhandlingene.
– Kommer TBU fram til at forutsetningene er endret, vil partene måtte ta dette med seg inn i de videre forhandlingene, sier Lødemel til Parat24.
Leder for TBU, Ådne Cappelen, sier de nye beregningene sannsynligvis vil føre til at TBU endrer sine tall i løpet av tirsdag.
– I våre tall har vi beregnet inflasjonen for 2019 til 2,3 prosent, ikke 2,1 som SSB opprinnelig hadde lagt til grunn, og vi vil nok øke inflasjonsberegningen til 2,4 prosent etter dagens møte, men endelig svar kommer i en pressemelding når møtet er slutt, sier Cappelen til Parat24.
• Her er LOs krav i lønnsoppgjøret
Parat: Økte lønnskrav
Forhandlingsleder for YS i privat sektor, Vegard Einan, sier tallene vil føre til økte lønnskrav og tar til orde for at TBU øker sitt inflasjonsanslag med mer enn 0,1 prosentpoeng.
– TBU bommet kraftig på inflasjonstallene i fjorårets oppgjør. Skal TBU opprettholde tilliten blant arbeidstakerne, kan de ikke over tid ligge for lavt og bomme på inflasjonstallene. Dette er tall som er grunnleggende viktige for lønnsforhandlingene og for hva vi ender på i lønn for 2019, sier Einan.
For LO og NHOs del går også årets oppgjør etter frontfagsmodellen, hvilket innebærer at rammen det blir enighet om her, danner rammene også for de øvrige oppgjørene. Det er tradisjon for at LO-forbundene, også innen offentlig sektor, holder seg til frontfagets rammer, mens forbund under andre hovedorganisasjoner gjerne prøver å gå noe lenger.
Fakta om årets lønnsoppgjør
• Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.
• Oppgjøret i privat sektor startet med at LO overleverte sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars og avsluttes 14. mars.
• Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
• Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.
• Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.
• I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
En ramme på 5,2 prosent. Betyr det at jeg får 5,2 prosent i lønnsøkning?
Anna Granqvist
Slik foregår trygdeoppgjøret: Se når forhandlingene starter
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Disse skal prioriteres i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
Terje Bendiksby / NTB