NTB

99.319 søkere har fått tilbud om studieplass i årets hovedopptak til høyere utdanning. Det er 1.042 flere enn i fjor, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Blant de kvalifiserte søkerne har åtte av ti fått tilbud om studieplass, halvparten av dem på førstevalget.

p

Det studieområdet som øker mest, er IKT-utdanningene med 9,3 prosent flere plasser enn i 2018. I tillegg har det vært en økning i kvinneandelen der, fra 26,8 prosent til 28,8 prosent.

Flere vil bli sykepleiere

Det nylig innførte karakterkravet på minimum 3 i norsk og matematikk på sykepleierutdanningene, har ført til en nedgang på hele 34,6 prosent i andelen kvalifiserte søkere. Men antall plasser har allikevel økt med 3,7 prosent.

Totalt er det gitt studietilbud til 7.255 søkere på sykepleierutdanningene. 225 av disse tilbudene henger sammen med at det er planlagt flere plasser på studiet.

– Det viser at vi klarer å gjøre begge deler. Vi klarer å øke antall plasser, samtidig som vi øker kravene for å komme inn, sier Nybø til NTB.

28.000 for lite

Innen 2035 venter SSB at man vil mangle 28.000 sykepleiere i Norge. Nybø sier arbeidet med å øke antallet sykepleiere er vanskelig.

– Sykepleierutdanningen er spesiell da om lag halvparten av utdanningen skjer ute i praksis. Universitetene alene klarer ikke å øke antallet studieplasser, dette må skje i samarbeid med sykehus og helseforetak. Det er en viktig og komplisert utdanning å øke, sier statsråden.

Hun peker på at mange søker sykepleierstudiene i storbyene, mens det er mindre pågang i distriktene. Ifølge Nybø er det ledige plasser flere steder.

Ap-kritikk

Arbeiderpartiet etterlyser mer.

– Opptakstallene viser at regjeringen ikke ruster velferdsstaten for fremtiden. Antallet eldre over 80 vil tredobles om 20 år, og allerede i dag mangler vi flere tusen sykepleiere og helsefagarbeidere, sier partiets eldrepolitiske talsperson Tuva Moflag.

Som svar på kritikken peker Nybø på at det nå er gitt tilbud om flere plasser, og at utfordringer med å skaffe gode praksisplasser gjør at videre øking begrenses.

– Kunnskapsdepartementet har i tillegg satt av 10 millioner til en praksispilot i sykepleierutdanningen for å stimulere til kommunale praksisplasser, påpeker Nybø.

Flere lærere, men mannsandelen går ned

Ved lærerutdanningene, som også omfatter barnehagelærerutdanningene, er det totalt 11.377 som har fått plass. Det er en økning fra i fjor, hvor 11.202 fikk tilbud om studieplass.

På barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 og lektorutdanningen er det en økning i antall utsendte studietilbud, mens det er en liten nedgang for grunnskolelærerutdanning for 5 – 10. trinn og faglærerutdanning.

Samtidig går mannsandelen for tilbudte studieplasser for lærerutdanningene i sin helhet ned, fra 30 prosent i 2018 til 29,1 prosent i 2019. Nybø ønsker flere mannlige lærere.

– Det er ikke noe enkelt svar på dette. Vi ser at norske studenter velger tradisjonelt. Jeg skulle gjerne sett flere norske menn søke seg til alle lærerutdanninger, sier hun.

p

Kjønnspoeng for psykologer

På profesjonsstudiene i psykologi Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen blir mannlige førstegangssøkere i tilbudt tilleggspoeng. Siden i fjor har det gitt en økning på 5 prosent for mannsandelen i UiBs program.

Men Nybø sier at dette ikke nødvendigvis er noen enkel løsning for å bedre kjønnsbalansen i studier som tradisjonelt er dominert av ett kjønn.

– Det er ingen enkel løsning å gi kjønnspoeng. Ved mange utdanninger har vi hatt tilleggspoeng uten at det har gitt noen langvarig effekt, for eksempel veterinær.