PÅ ANBUD IGJEN: Framtida til 13 renholdere ble satt på spill da Frp-kommunen Austevoll satt kommunens renhold ut på anbud for et år siden. Etter at det endte med masseoppsigelser i jula, er oppdraget ute til konkurranse på nytt.
Claude Prigent
ola.tommeras@fagforbundet.no
For et år siden satt Austevoll kommune i Hordaland alt renhold ut på anbud. 13 renholdere ble virksomhetsoverdratt til rimeligste selskap, som var Bergensselskapet ABSolutions. Det endte i kaos mot slutten av året.
I løpet av lille julaften og julaften ble renholderne oppringt med beskjed om å møte til oppsigelsesmøte i romjula. Selskapet trakk seg fra oppdraget. Da hadde det gått ett år med klager der renholdet i samtlige bygninger ble underkjent etter kontroll.
De 13 renholderne med lang fartstid som kommunalt ansatte før konkurranseutsettingen, ble kastet ut i stor usikkerhet om framtidig jobb.
Til vernet bedrift
Både ansatte og Fagforbundet ønsket at kommunen tok tilbake renholdet i egenregi, etter å ha frigitt ABSolutions fra kontrakten. Nå har kommunen valgt en ganske annen vei, med et nytt anbud.
I anbudspapirene som nå er ute, er det spesifisert at kontrakten er reservert vernede virksomheter - det vil si virksomheter der et flertall av de berørte ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinær måte.
I Austevoll er det bare én vernet virksomhet – Austevoll arbeidssamvirke AS – og antall planlagte tilbydere i konkurransen oppgis da også til kun én.
Dette selskapet har allerede erfaring med arbeidstrening i renholdssektoren, med flere private bedrifter på kundelista.
– Renhold er en god arena for å hjelpe folk inn i arbeid, sier daglig leder i selskapet, Oddmund Skår.
Må søke på jobb
– Det er den beste løsningen vi finner, sier ordfører Renate Klepsvik (Frp) til Fagbladet. Hun viser til at Austevoll arbeidssamvirke er hundre prosent eid av kommunen, og at kommunen dermed lettere kan påvirke selskapet til å ansette de tidligere kommunale renholderne.
Ved annen gangs anbudsutsetting er det ikke automatisk krav om å overta ansatte, men det er mulig å kreve det. Austevoll har valgt ikke å kreve det, og de 13 renholderne må dermed søke om jobb i det nye selskapet.
– Selskapet står fritt, men vi vil legge som et kvalitetskriterium at de tar med seg renholderne som mistet jobben. Vi håper at det blir en god løsning for alle, sier Klepsvik.
– Virker spekulativt
– Jeg syns det virker spekulativt å bruke kommunens renhold som attføringstiltak for folk som trenger arbeidsopplæring, sier en av de 13 renholderne, Elisabeth Wold. Hun mener det viser at politikere fortsatt tror renhold er noe alle kan gjøre.
– For oss er det fortsatt stor usikkerhet. Hvis vi skal søke jobb på nytt, denne gangen i Austevoll arbeidssamvirke, vil vi da få de samme lønnsbetingelsene? spør hun.
– Bør godta en Frp-ripe
Det mener også renholder Inger Hanssen som er styremedlem i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.
– Det er jo helt høl i hue. Jeg skjønner at det er en stygg ripe i lakken for en Frp-kommune å ta tjenester tilbake i egenregi, men nå burde de innrømme at de har feila – og isteden gjort renholdet til en kommunal oppgave igjen, sier hun.
Trude Haukås ved Fagforbundets kompetansesenteret i Bergen, har fulgt Austevolls renholdere gjennom hele den turbulente prosessen det siste året.
– Det er høyst tvilsomt om kommunen sparer noe som helst på dette eksperimentet. Det eneste de riktignok kan spare på er at private selskaper har dårligere lønns- og pensjonsvilkår, men er det slik vi vil ha det? spør hun.
– En ressurs for oss
Leder av Austevoll samvirke går langt i å invitere de 13 renholderne som har mistet jobbene sine til nye jobber i den vernede bedriften.
– Vi trenger fagfolk, og vi betrakter disse renholderne som en ressurs, ikke som et problem, sier han.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø