Barnehage: Det var en gang tre isbjørner...

Utelivet for barna er kaldt, magisk, vilt og blått. Reinsdyr beiter rett bak barnehagen. Et høyt gjerde beskytter barna mot de farlige bjørnene.

2006051213285220131216041347

Reinsdyr i gågata

Tegn til tale

Væravhengige aktiviteter

Gjerde mot isbjørn

Nye barn hele tiden

Barnehagene

«Det var en gang tre isbjørner som ble stoppet på vei fra Sukkertoppen til flyplassen. Sysselmannen stoppet dem fordi det var barn i området. Den minste isbjørnen og den mellomste isbjørnen snudde, men den største isbjørnen var tøffere. Han skulle til flyplassen. Da måtte Sysselmannen bruke knallskudd, og hvis ikke det hjalp, ville han skyte isbjørnen, sa han.»

Små ører lytter oppmerksomt, og i deres verden er dette et eventyr som kunne ha skjedd her hvor de bor. For det er ikke Bukkene Bruse som bor her. På Svalbard tilhører naturen isbjørnene.

Om Sysselmannen på Svalbard er fornærmet over å erstatte trollet i det opprinnelige eventyret, vites ikke. Men det omskrevne eventyret må bare fortelles i Kullungen barnehage, spesielt i denne uka hvor temaet er nettopp isbjørn.

Egentlig skulle vi ha gått på alle fire utkledd som isbjørn ute i dag. Men på grunn av stort frafall av barn på avdeling Gruve 4 denne dagen, er isbjørnleken utsatt noen dager. I stedet er det på med ull fra innerst til ytterst før vi rusler ut en tur.

Det tar lang tid for små føtter å rusle den lille turen bort til selve barnehagen som ligger i gågata. Kristina, Adrian, Vetle og Kine tilhører denne barnehagen, men på grunn av plassmangel går de for tiden i en egen småbarnsavdeling som er opprettet i et privathus.

Klokka er blitt 10 på morgenen denne februardagen, og det er fremdeles mørkt ute. Sola kom ikke over fjellene før 8. mars.

Men det begynner å bli magisk, for i disse ukene fra sola har stått opp over horisonten, og til den kommer opp over fjellene, er det blåtimer hver formiddag i isødet. Derfor er det ikke fullstendig svart ute når vi rusler av gårde, en nydelig blåfarge maler himmelen.

Når vi kommer til gågata, er det full stopp. Reinsdyret som står der stjeler oppmerksomheten.

På hovedbasen til Kullungen er det fullt oppbrudd. De største barna skal på isbjørnjakt. Barna ønskes en god jakt, og vi andre går inn i fangsthytta på området til barnehagen. Der fyres det opp i ovnen, mens varm kakao og brødskiver glir ned.

Jeg prøver å være flue på veggen, for jeg er fortalt at på jobb er det barna som står i sentrum og som skal ha oppmerksomheten. Og den får de i fullt monn av Målfrid Økland og Gosia Slubowska. De snakker med barna hele dagen både med tale og med tegn, for barnehagen legger mye vekt på tegn til tale. Det er ofte lettere for barn å kommunisere med tegn, og her på Svalbard kommer det ofte barn som har foreldre som ikke snakker norsk. Da er det lettere for disse barna også å kunne uttrykke seg.

Kristina på tre år tar hendene bak ørene og vifter med fingrene. Hun forteller om reinsdyret hun så denne morgenen.

Det har vært en mild vinter på Svalbard, og i dag er det bare noen få kalde grader ute. Men det er ikke bare temperaturen som bestemmer om barna kan være ute, det gjør vindstyrken også. Hver morgen sjekkes værmeldingen for kuldegrader og vindstyrke. Disse tallene settes inn i en tabell som forteller hvor stor faren for frostskade er.

Dette er en naturlig del av hverdagen for de ansatte. Naturlig er det også å lære opp nye foreldre i hvordan barna må kles.

Bøker om isbjørn fins selvfølgelig i barnehagene, og også om annet arktisk dyreliv. Naturen er en viktig del av barnehagenes rammeplan.

Når kakaoen er tømt, er det på tide å rusle tilbake for at barna skal få en liten lur. Vi har holdt oss til sentrum og har ikke gevær med, men Målfrid Økland har alltid knallskudd i dressen – i tilfelle de støter på noe farligere enn et fredelig reinsdyr som har trukket inn til sentrum på jakt etter mat.

På vei til «beste vestkant» går gåturen over tundraen. Ansiktet må pakkes inn i skjerfet, for der forsvinner pusten mens vinden jakter på bar hud. Over på andre siden ligger Longyearbyen barnehage, og neimen om de er inne – ute er det full aktivitet. Men så er også vinden snill her, og det er bare minus tre grader.

Fagforbundet har en stor klubb i denne barnehagen, 14 medlemmer med Oddbjørg Tombre som leder. Hun fulgte med på lasset til Svalbard, som mange ektefeller gjør når den bedre halvdelen får jobb der. Nå har hun vært her siden 2002, og hun stortrives. Tombre har jobbet i barnehage i 24 år – de fleste årene «der nede» eller «i Norge» som flere omtaler fastlandsnorge som.

Barnehagen har et høyt gjerde rundt uteområdet og full flombelysning. Barna skal ikke forsvinne, men isbjørner skal heller ikke komme inn på området.

Klimaet fører til at barna rett som det er må være inne.

– Vi har puterom og trampoline, så det går som regel bra. Det er verst for de største barna å få ut energien sin, sier Oddbjørg Tombre, som legger til at drømmen må være en stor paviljong hvor barna kan få bevege seg samtidig som de kan se ut.

På avdeling Hvalrossen dufter det deilig ved lunsjtider. Tomatsuppe med pasta står på dagens meny. Småbarnsavdelingen har ni barn i alderen åtte måneder til to og et halvt år. Arne Rennedal, pedagogisk leder på avdelingen, er vant til omstillinger og til å venne nye barn til barnehagelivet. I år er hele åtte av de ni barna nye.

– Det går greit, sier han.

Etter maten legges de små i vogner ute i det nye påbygget. Der kan de sove lunt uansett hva værgudene sier. Andre som sover, er bjørnen.

Og på Svalbard lyder sangen:

Bjørnen sover, bjørnen sover

i sitt lune hi.

Den er veldig farlig, selv om man går varlig.

For man kan jo, for man kan jo aldri være trygg.

Kullungen og Longyearbyen barnehage eies av Longyearbyen lokalstyre som ble opprettet i 2002. Begge barnehagene har flere barn enn de har plass til, og har hver sin midlertidige avdeling utenfor barnehagebygningene, noe som gjør at det er full barnehagedekning. I mai, etter å ha sett på opptakslistene, skal politikerne avgjøre om det skal bygges en ny barnehage på Svalbard.

Skatteøkningen på fire prosent gjør at flere har snakket om å flytte fra Svalbard. Barnehagene og skolen (som dekker alle trinn fra første til og med videregående) er forventet å bli organisert som et foretak fra årsskiftet.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy