Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Det er et åpenbart brudd på barns rettigheter når familien ikke har penger nok til at barnet får delta i aktiviteter og utnytte sitt fulle potensial, sier juridisk rådgiver i Unicef, Ivar Stokkereit.

Unicef ga for et par uker siden ut en rapport om barn i fattige familier i Norge. Bak tallene om utvikling i lavinntektsfamilier og beregninger av fattigdom framkommer helt konkret:

• 17.500 barn i Norge har ikke økonomisk mulighet til å utvikle seg på en best mulig måte.

• 4600 barn har kun ett par sko.

• 3670 barn har ikke ett eneste nytt klesplagg.

Sprikende om fattige

Det er vanskelig å definere fattige familier i Norge. Definisjonene spriker. I løpet av høsten er det lagt fram rapporter som viser alt fra økning til halvering av antall barn i fattige familier.

Første rapport om barn i fattige familier kom i år fra Riksrevisjonen. Den konkluderer med at det blir flere fattige familier i Norge. Antallet barn i fattige familier har nådd 78.000.

Noen uker senere kom Unicef med en rapport der FN-organisasjonen har studert fattigdom i 41 av de rikeste landene i verden. Den konkluderer med at Norge er blant de beste i klassen. Antall barn i fattige familier er halvert i perioden 2008 til 2012. Det er 17.500 barn i fattige familier i Norge, sier Unicef.

– Tiltak har fungert

– Ser vi oss blinde på relativ fattigdom i samfunnet, så er det ikke mulig å måle effekt av tiltakene. Da klarer vi ikke å fange opp hvem og hvor mange som lever i absolutt fattigdom, kommenterer Stokkereit. Han mener det er nødvendig med Unicefs utregning (se fakta) for å vurdere om tiltakene virker.

– Det er helt åpenbart at mange tiltak har fungert. Det vi må spørre oss om er hvorfor tiltakene ikke har nådd alle de fattige barnefamiliene, sier Ivar Stokkereid, juridisk rådgiver i Unicef.

Han tror det er nødvendig med ytterligere beregninger enn den Riksrevisjonen og SSB bruker, for å få oversikt over barnefattigdommen.

Viser økende forskjeller

Unicefs rapport viser at fattige barnefamilier til en viss grad har tatt del i velstandsøkningen i Norge, i motsetning til i andre land, men ikke i samme grad som i familier med høyere inntekter.

– Det er grunn til å tro at dette først og fremst skyldes at sosiale stønader og barnetrygden har stått stille siden 2008, samtidig som lønningene har økt. Dermed er spriket blitt større, påpeker Stokkereit.

Han legger til at spriket i seg selv kan virke ytterligere sosialt ekskluderende på barn, ved at lista for å delta i aktiviteter legges høyere når flertallet har bedre råd.

Bak tallene

Brukes de forskjellige definisjonene for fattigdom, EU, OECD og regjeringens, så varierer antall barn i fattige familier i Norge fra 67.000 til 124.000. Unicef sier 17.500 basert på sin beregning, men har i tillegg utarbeidet en egen indeks for å måle sosial eksklusjon. I indeksen listes opp 14 nødvendigheter som et barn trenger for å leve godt, med alt fra tre måltider om dagen til to par sko, klær, et sted å gjøre lekser og penger til fritidsaktiviteter. Barnet betraktes som sosialt ekskludert dersom familien ikke har råd til 12 eller færre av disse nødvendighetene.

– Styrk barnetrygden

Oppfordringen fra Unicef på 25-årsdagen for barnekonvensjonen, er å styrke barnetrygden, se på hvordan den kan bli mer målrettet og vurdere å gjeninnføre søskentillegget.

– Vi trenger konkrete tiltak for å utligne forskjeller og for å bryte fattigdomsspiraler. Fattigdom arves ved at barn i fattige familier er mindre på sosial arenaer, oftere tar kortere utdanning, lettere ramler ut av skolen og har større risiko for psykiske lidelser. De får ikke utnyttet sitt potensial for fullt, noe som klart bryter med barnekonvensjonen, sier Stokkereit.