Alfred Iversen (75) har nettopp kommet hjem fra sykehuset i Hammerfest. Derfra har han fått med seg utskrivningsnotater som forteller at kreft­pasienten nå skal få smertepumpe og plaster.

– Det skal bli godt, sier Iversen. Han og kona Karla Kristiansen tar imot sykepleier Bente Opgård fra hjemmesykepleien. Husbonden har de siste månedene fått stadig sterkere smerter. De føler nå begge en stor lettelse over utsiktene til kontinuerlig smertelindring.

Noterer underveis

Sykepleieren kan love Alfred Iversen at alt skal være på plass i løpet av morgendagen. Mens hun snakker med ekteparet og leser gjennom papirene han har fått med seg fra sykehuset, gjør hun notater på sin medbrakte PDA, en håndholdt datamaskin.

– Det er mindre risiko for feilregistrering når jeg kan gjøre de faglige notatene i møte med pasienten, mener Bente Opgård.

Siden 2008 har ansatte i hjemmesykepleien i Alta hatt med seg en PDA med tilgang til oppdatert pasientinformasjon når de har vært på hjemmebesøk.

Elektronisk kontakt

Pleie- og omsorgsetaten i Alta prøvde ut et system for elektronisk overføring av meldinger mellom fastleger og hjemmetjenesten i fjor sommer. Fire fastleger og like mange sykepleiere, deriblant Bente Opgård, deltok i pilotprosjektet. I august innførte de systemet i alle tre soner og ved to av tre legesentre. Etter nyttår har de arbeidet med å involvere det tredje legesenteret og sykehjemmene.

Bente Opgård har vært med fra begynnelsen, og hun har bare positive erfaringer.

– Informasjonen når fram raskere, og alltid til rett person. Jeg ser ingen ulemper med det nye systemet, sier hun.

Det viktigste for sykepleieren er at pasienten får de rette medisinene til rett tid.

– Pasientene merker også at alt skjer raskere nå, sier hun. Og for en kreftpasient med sterke smerter, er det bare fordeler ved at kommunikasjonen mellom hjemmetjenensten og fastlegen er effektiv. Alfred Iversen er glad for hver dag han slipper å vente på de nye medisinene.

Frigjør tid

Den store gevinsten for ansatte i hjemmetjenesten er tidsbesparelsen som følger med det nye systemet.

Bente Opgård forteller at hun tidligere kunne bruke lang tid på å ringe for å få kontakt med legen – uten å lykkes. Hun og kollegene har også sittet på venteværelser i opptil en halv time bare for å gripe tak i en lege mellom to pasienter. Og de har lagt igjen beskjeder som aldri har nådd fram til legen.

Mye tid gikk med, og frustrasjonen kunne bli stor både i hjemmetjenesten og på legekontorene når en av partene ikke oppnådde kontakt.

– Særlig stressende var det hvis en bruker trengte ny medisin eller kanskje til og med en innleggelse så fort som mulig, sier Opgård.

Det kunne bli mange telefoner, mye bortkastet tid og høyt stressnivå.

– Vi vil jo gjerne ha en avklaring før vi går av vakt, sier Opgård.

Nå sender de beskjeder og spørsmål elektronisk direkte til pasientens fastlege. Legene sjekker som regel for innkomne meldinger mellom pasientene sine. Dette gjør at hjemmetjenesten raskere kan motta både resepter og rekvisisjoner, i tillegg til at det følger en legesignatur med prøvesvar og medi­kamentforandringer når det kommer som en elektronisk melding.

Rask tilbakemelding

Hvis hjemmetjenesten ikke får svar på en forespørsel innen fem døgn, skal det føres avvik.

– Før ringte vi og purret etter ei uke dersom vi ikke hadde fått svar. Nå skjer ikke det lenger, sier Bente Opgård.

Etter at de innførte det nye systemet med elektronisk overføring av meldinger, har hjemmetjenesten bare hatt ett avvik. Det var en melding som ble sendt til en legevikar samme dag som han sluttet i jobben.

– Dette er et helt genialt system, og det glir veldig greit, sier sykepleieren. Hun sier at alle i hjemmmetjenesten er fornøyd.

– Det er også legene. Også for dem har det vært frustrerende når de ikke har fått kontakt med oss.

Legene i Alta har kommunisert elektronisk med helseforetakene i snart ti år, så overgangen for legesentrene har ikke vært stor. Ifølge Opgård har det heller ikke vært noen krevende overgang for hjemmetjenestens folk.

– Alle som kjenner fagsystemet Profil, som vi benytter, vil kun ha behov for en kort opplæring.

Sikker levering

Når Bente Opgård etter en halv time forlater Alfred Iversen, kan han være trygg på at ting skjer fort. Opplysningene hun har ført inn på PDAen under hjemmebesøket, er overført til databasen, så hun slipper å skrive ny rapport når hun kommer tilbake på hjemmesykepleiekontoret. Hun trenger bare å opprette en elektronisk melding med spørsmål om smertestillende medisiner til Iversens fastlege. Før dagen er omme, har hun resept med underskrift, og neste dag kan hjemmetjenesten levere ut medisinene til Iversen.

Elektronisk utveksling av meldinger skal erstatte telefon og post. I snart ti år har helseforetak og leger kommunisert elektronisk. Nå står kommunehelsetjenesten for tur.

– Om tre år skal elektronisk meldingsutveksling være den naturlige kommunikasjonsformen også for den kommunale helsetjenesten, sier Hege Stenbakk, prosjektleder for FUNNKe i Alta kommune.

Alta er samarbeidskommune i FUNNKe som ledes av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Kommunen har rolle som rådgiver og veileder for de andre kommunene i Finnmark i forbindelse med ­innføring av elektronisk utveksling av meldinger. Kommunen har tidligere deltatt i ELIN-k prosjektet (elektronisk meldingsutveksling i kommunene 2009–2010).

Stenbakk er selv utdannet sykepleier og har arbeidet 19 år i hjemmetjenesten. Hun mener at meldingsutvekslingen som er tilpasset helsesektoren, både er effektivt og sikkert.

All informasjon sendes som standardiserte meldinger i et lukket system – Norsk Helsenett.

– Ingen utenforstående har tilgang, men alle aktører får den informasjonen de trenger til rett tid. Og avsender får bekreftelse når informasjonen er mottatt.

Prosjektlederen mener elektronisk utveksling av meldinger langt på vei er en forutsetning for bedre samhandling.