Biogass-pionerene med ny månelanding

Landets aller første biogassanlegg likner et dukkehus fra toppen av Frevars nye reaktor. Det var her biogassproduksjonen startet i Norge for 12 år siden. Nå tar pionerene et langt skritt videre.

2013091207441420131214210657

ola.tommeras@fagforbundet.no

I den lille røde brakka begynte biogassproduksjonen i liten skala i 2001. Anlegget har sørget for drivstoff til busser og en håndfull biler i 12 år.

i 16. juni ble Fredrikstads nye biogassanlegg offisielt åpnet. I disse dager er produksjonen i gang for fullt. Samtidig ruller 97 splitter nye biogassbusser ut på veiene i nedre Glomma­regionen. Alle busser i Fredrikstad og Sarpsborg går i dag på biogass.

Det nye anlegget i Fredrikstad har kapasitet til å produsere ca. 1,5 millioner kubikkmeter gass i året. Råstoffet er kloakkslam, husdyrgjødsel, fiskeslo og matavfall fra husholdninger og næringsliv.

Brøytet vei

Det gamle anlegget virker nesten ubetydelig. Det har produsert knappe tre millioner kubikkmeter gass siden 2001 – omtrent det samme som det nye anlegget kan produsere på to år, som igjen er lite i forhold til det enorme anlegget Oslo kommune nylig åpnet på Nes i Romerike. Men det lille ­anlegget har gjort sin tjeneste.

– Det har brøytet vei for biogass i Norge, sier prosjektleder Knut Lileng (68), selv en av landets fremste pionerer og entusiaster i bransjen. Lileng begynte å interessere seg for biogass på midten av 90-tallet, som følge av at oljeselskapene manglet interesse for å levere gass som drivstoff til Østlandet. Siden biogassproduksjonen begynte i det små på slam fra frekstingenes kloakk, er til­svarende anlegg etablert i Oslo, Nes, Verdal, Lille­hammer, Jevnaker og Drammen.

Minimal gevinst

– Det er en forutsetning å ha entusiaster med på laget, sier administrerende direktør ved Frevar, Fredrik Hellstrøm.

Det har ikke alltid vært like lett å skape politisk begeistring og få oppmerksomhet for biogass som for andre miljøvennlige og klimanøytrale løsninger. I Fredrikstad trådte Fagforbundet i sin tid til med innkjøp av en biogassbuss.

Frevar begynte å prosjektere det nye biogassanlegget for fem år siden. Det var mange runder og forsinkelser før anlegget til 100 millioner kroner, hvorav Enova står for tilskudd på 15 millioner, var i boks.

Prosjektleder Knut Lileng satte pensjonstida på vent mens politikerne diskuterte, og fortsatt er det noen prosjekter som skal gjennomføres før han går av.

Månelanding

– Så du rødvinen vi fikk i går? spør Lileng Frevars driftssjef, Fredrik Myhre Haugerud, mens vi starter på omvisningsrunden på det nye anlegget.

– Nei, men jeg lukta den.

30 kubikkmeter rødvin ble levert fra Arcus og pumpa inn i mottakstankene.

– Arcus er blant leverandører av næringsavfall; vi får også smuglervin som er beslaglagt på Svine­sund, forklarer Lileng.

Det nye anlegget har fire mottakstanker. Der blandes biorestene for best mulig resultat. Rød­vinen får selskap med husdyrgjødsel og oppkverna matavfall.

– Det tar én måned fra råstoffet kommer inn til det går ut som gjødsel til bøndene i den andre enden, forteller Myhre Haugerud.

Da er det pasteurisert og renset så det ikke fins mer bakterier. Underveis i prosessen er det skapt biogass som foredles til høyverdig drivstoff ved at CO2 trekkes ut. Det ferdige produktet som fylles på tankene i bussene, inneholder om lag 99 prosent metangass med nær like mye energi som naturgassen fra oljefeltene. Den store forskjellen er at dette er ett hundre prosent klimanøytralt.

– Her i Fredrikstad har vi gjennomført en månelanding, smiler direktør Hellstrøm.

Og forresten; strømmen de bruker underveis kan de produsere selv med turbin drevet på biogass.

Minimal fortjeneste

– Fortjenestemarginene er små, forteller Hellstrøm, som har innført Tenk tjeneste – ikke fortjeneste som slagord for Frevar. I dag må Frevar betale for å få levert restprodukter, slik som gjødsel til landbruket – selv om det er førsteklasses gjødsel.

– Alle skal tjene penger på verdien som avfallet representerer. Det er en hindring på veien til utnyttelse av avfallet, sier Hellstrøm og Myhre Haugerud.

– Lønnsomhet og lavere kostnader er viktige ­elementer på veien videre, men per i dag er det ­entusiaster som driver dette framover, ikke lønn­somhet, slår de fast.

Gass som blir til ved naturens egen nedbryting av organisk materiale. Ved industriell produksjon brukes slam fra kloakk, oppkvernet matavfall fra husholdninger eller næring og husdyrgjødsel.

Biogass består hovedsakelig av metan og karbondioksid.

Biogassen er klimanøytral.

Når biogass brukes som ­drivstoff, blir den vanligvis oppgradert ved at karbondioksid trekkes ut. Den får da brenn­verdi som tilsvarer naturgass.

Det er i dag biogassanlegg i Oslo, Nes på Romerike, Verdal, Lillehammer, Jevnaker, Drammen og Fredrikstad.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy