Blir Ailli president?

Hvorvidt sametinget skal si nei til gruvedrift i Finnmark eller ikke, kan bli avgjørende i den samiske valgkampen. Det ligger an til å bli en thriller.

2013090712441920131216234539

Valget avgjør hvem som blir Norges neste statsminister. Samtidig blir det klart hvem som kan kalle seg sametingspresident de neste fire årene. Meningsmålingene viser at det ligger an til å bli et rotterace mellom de to store partiene, Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap), to motpoler i samisk politikk.

– Noen ganger skulle jeg ønske sametingsvalget var på et annet tidspunkt enn stortingsvalget, sier NSRs presidentkandidat Ailli Keskitalo.

– Samtidig har det vært med på å heve statusen til sametingsvalget. Men du skal ikke reise lenger enn til Tromsø før vi drukner i stortingsvalget. Skal media skrive om oss, må det enten være en kuriøs samesak eller knallhard konflikt, fortsetter Keskitalo.

Aksepterer ikke ny gruvedrift

Partiet hun leder er en sammenslutning av 24 sameforbund i hele Norge. I motsetning til mange av de norske partiene, som stiller til sametingsvalget, er NSR et rent samisk parti. Keskitalo, som ble sametingets første kvinnelige president i 2005, er spent før avgjørelsen faller mandag. Nå har Arbeiderpartiet sittet ved makta siden 2007.

– Folk som ønsker man seg et tydeligere sameting, som verner om samiske interesser, må stemme på oss, smiler Keskitalo.

Her handler ikke debattene om pappaperm og sykehuskøer. Den store konfliktsaken, som kan avgjøre valget, er hvorvidt Sametinget skal si nei til gruvedrift i Finnmark eller ikke. Det er også uenighet om hvor mye myndighet Sametinget skal ha. NSR har vært en sterk og klar stemme i begge spørsmålene.

– Vi kan ikke akseptere ny gruvedrift så lenge mineralloven er som i dag. Derfor sier NSR nei til gruvedrift. Men vi vil ikke fjerne gruvedriften som allerede er her, sier Keskitalo.

NSR vil endre mineralloven

Det er ikke et nytt tema i sametingsvalgkampen. Konflikten mellom gruvedrift og reindrift har ligget og ulmet i mange år. NSR står beinhardt på sitt standpunkt, og vil jobbe for å endre mineralloven, som i dag tillater utenlandske selskaper å lete etter mineraler i Finnmark. Sametinget og reindrifta kan komme med sine innsigelser, men det er nasjonale myndigheter som i siste instans bestemmer om det kan startes opp gruvedrift.

– Vi reagerer på tre ting i mineralloven: At det er ulike regler for Finnmark og resten av Norge, at Sametinget ikke har reell innflytelse og at gruveselskapene legger igjen for liten del av gevinsten i lokalsamfunnet, forteller Keskitalo.

– Viktig med arbeidsplasser

Hovedmotstanderen Arbeiderpartiet er uenig. Dagens president, Egil Olli, mener det er feigt å si blankt nei til gruvedrift. Han understreker at Sametinget ikke har akseptert mineralloven, men flertallet i tinget har i denne perioden laget en mineralveileder.

– Fordi departementet uansett kan overstyre oss, har vi valgt å gå i dialog med gruveselskapene. Skal Sametinget ta selvbestemmelse på alvor, må vi gå konkret til saken, mener Olli.

– Er det plass til både reindrift og gruvedrift i Finnmark?

– Hvis vi gjør det på riktig måte, er det plass til begge deler. I mange områder kan gruvedrift være veldig skadelig, men vi ser også at gruvedrift har positive effekter. Det handler om verdiskapning og arbeidsplasser, mener Olli.

– Vi har ansvaret for at vi skal ha levedyktige samiske områder, fastslår han.

– Feigt av Ap

NSR har liten sans for at Arbeiderpartiet har inngått samarbeid med gruveselskapene.

– Det blir feil å akseptere ny gruvevirksomhet så lenge mineralloven er som i dag. Det er feigt av Arbeiderpartiet ikke å tone flagg i denne saken, mener Keskitalo.

– Er det ikke plass til begge deler?

– Det er mulig det er plass til både gruvedrift og reindrift enkelte steder, men problemet er at vi i dag ikke kan bestemme hvor. Det kan tilsynelatende se ut som om det er mye plass her, men i realiteten er alt areal i bruk i dag, blant annet til reindrift.

– Er det ikke som Ap sier, viktig å skape arbeidsplasser?

– Det forstår jeg veldig godt, men vi må tenke langsiktig. Vi må ivareta reindriften, og vente på en bedre minerallov som sørger for at mer av gevinsten legges igjen lokalt, mener Keskitalo.

Bekymret for velgernes tillit

En ting som bekymrer sametingspolitikerne er velgernes holdninger til hvor mye makt og myndighet Sametinget bør ha. I dag er tinget kun et rådgivende organ, med svært begrenset myndighet. I august presenterte NRK Sápmi en undersøkelse som viste at 54 prosent av sametingsvelgerne mener at Sametinget ikke bør få mer makt og myndighet.

– Sametinget bør få mer makt på kulturområdet og mer ressurser til å ta vare på språket, mener Aps Egil Olli, som mener Sametinget blir hørt av dagens regjering.

– Jeg skulle ønske det var mer tillit til Sametinget, sier Keskitalo.

– VI har svært begrenset myndighet. Vi ønsker oss mer myndighet, spesielt i saker som er viktig for samisk kultur, som språk. Dessuten vil vi ha mer å si i arealspørsmål, forteller hun.

Samisk valgthriller

Om to dager går samer til stemmeurnene over hele landet. De siste meningsmålingene viser at det kan bli svært jevnt.

– Det er klart det er utfordrende å møte Arbeiderpartiet i en valgkamp. De har et stort apparat, men vi skal være et tydelig samisk alternativ til de norske partiene, og jeg har tror vi vinner, sier Keskitalo.

– Vi kommer sterkt på valgdagen, sier Aps avtroppende president. Han tror Aps presidentkandidat, Vibeke Larsen, går av med seieren.

En ting er sikkert: Det blir en nervepirrende kveld for begge parter mandag.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy