Per Flakstad/Fagbladet

Da Brannvesenet Sør-Rogaland IKS søkte etter folk i januar i fjor, tenkte Alfhild Randi Eltervåg at det måtte bli «nå eller aldri». Tobarnsmoren og sykepleieren trivdes ved hjerteovervåkningen på Sentralsykehuset i Rogaland, men ønsket seg fysiske utfordringer i jobben.

Da måtte brannkonstabel være midt i blinken!

Trente målrettet

Blant 104 søkere, blant dem en håndfull jenter, var Alfhild blant de 23 som ble kalt inn til opptaksprøver. Hun måtte gjennom de samme testene som røykdykkere, og blant annet løpe 5000 meter på tid, svømme to ganger 25 meter under vann, få opp 60 kilo i benkpress og gjøre armhevinger med surstofflasker på ryggen.

Alt gikk greit for den treningsglade spinninginstruktøren, og til slutt var hun en av åtte som fikk jobb.

– Jeg fikk vite testene på forhånd, slik at jeg kunne trene målrettet for å komme gjennom dem. Kravene er tøffe, spesielt for kvinner som i utgangspunktet ikke har den samme fysikken som menn. Men de er langt fra umulige! Det kreves viljestyrke og besluttsomhet, og da går det meste, smiler hun.

Alfhild synes det er positivt at hun måtte gjennom nøyaktig det samme som gutta: – Da kan ingen komme i etterkant og si at vi er rekruttert på særvilkår. Det ulmer selvsagt litt i bakhodet at det fortsatt er uvanlig med kvinnelige brannkonstabler, og at vi må prestere – vise at vi duger, sier hun.

Positiv effekt

Alfhild vet at det ble snakket en del om henne blant kollegene før hun begynte. Meningen var delte på hva det ville bety for arbeidsmiljøet å få inn en kvinne på stasjonen.

Men folk hadde tydeligvis snakket ferdig da hun begynte 25. mai i fjor. Reaksjonene er bare positive.

– Mange av de eldre syns det har gitt en positiv effekt på arbeidsmiljøet, mens en del av de yngre mener de må ta hensyn når de snakker, og rett og slett ha litt penere manerer.

– Det som bekymrer dem mest i forhold til meg, er hvordan mannen min har det hjemme når jeg er på døgnjobb med så mange menn, ler hun.

– Men det bekymrer ikke meg, og ikke mannen min heller! Vi vet hvor vi har hverandre. Selvsagt er det viktig å sette klare grenser rundt seg selv, men slik bør det vel være over alt, og ikke bare i spesielle yrker eller på enkelte arbeidsplasser, sier hun.

Trives godt

– Jeg trives veldig godt. Fra mai til januar har jeg vært stasjonert på brannstasjonen i Stavanger. De siste tre månedene har jeg vært i Sandnes, og etter påske er jeg på Forus. Etterpå vil jeg bli plassert på en av stasjonene, men jeg vet ennå ikke hvor, forteller hun.

– Vi har det veldig sosialt og hyggelig på jobb, men det er klart at jeg har støtt på noen praktiske utfordringer, fortsetter hun.

– Da brannstasjonene i sin tid ble bygget, var det nok ingen som tenkte på at det skulle jobbe annet enn menn der, derfor har vi måttet gå til noen garderobe- og dusjløsninger. Men nå syns jeg det fungerer bra. Stasjonene på Sandnes er bygget som en ambulansesentral, så der var forholdene i større grad tilrettelagt for begge kjønn.

Klær er en annen utfordring. Plaggene har en tendens til å være litt store over skuldrene og trange over hoftene. Enkelt er det heller ikke å velge støvler fra 43 til 45 – når du selv til vanlig bruker 39.

– Jeg har selvsagt fått bestilt klær og utstyr i riktig størrelse, men jeg sliter nok litt med reserveklær, smiler Alfhild.

Utfordringer

Da hun holdt innlegg på årets brannkonferanse i Hamar, i regi av Norsk Brannmannsforum og Fagforbundet, tok hun opp større og mer prinsipielle utfordringer.

– Hva om vi blir gravide? Eller hvis vi ammer? I hvilken grad skal arbeidsgiver være forpliktet til å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser i forhold til for eksempel røyk og kjemikalier? Må vi omplasseres i slike situasjoner? Og fins det noe vi kan omplasseres til?

– Og – ikke minst – vil slike spørsmål gjøre det vanskeligere for kvinner å få jobb som brannkonstabler?

– Erfaringene så langt er mildt sagt begrensede, men jeg er sikker på at vi kan løse disse spørsmålene på fornuftig vis hvis begge parter er positive og legger velviljen til, sa hun.

Alfhild Randi Eltervåg ønsker seg en mulighet til å treffe kolleger av samme kjønn for å utveksle erfaringer. Leder av Norsk Brannmannsforum, Pål Linberg, syns dette er en god idé som forumet bør jobbe videre med.

Ny utdanning

Tradisjonelt sett er brannkonstabler rekruttert fra de tekniske yrkesfagene, og så har folk fått opplæring og utdanning etter at de er ansatt. I Sverige har de nå gått over til en modell der du først utdanner deg, og deretter begynner du å søke jobber.

I Norge skal en utdanningsreform utredes i løpet av året. Arbeidet starter i april, og resultatet skal foreligge innen 1. desember. Prosjektgruppa, der blant andre Fagforbundet er representert, skal legge fram forslag til skoleringsbehov og utdanningsmodell i forhold til å tilpasse brannutdanningen til det offentlige skoleverket.

Ifølge avdelingsleder Arnstein Pedersen ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil en slik utdanningsreform gjøre det enklere for kvinner å bli brannkonstabler.

– Vår erfaring er at jenter som utdanner seg innen tekniske yrkesfag, har konkrete planer om å bruke utdanning innen den bransjen faget tilhører. Derfor er det ikke så naturlig å rekruttere kvinnelige brannkonstabler gjennom dette systemet. Hvis de kan få yrkeskompetansen gjennom et mer tradisjonelt utdanningsløp, tror jeg flere vil velge nettopp det, sa han på brannkonferansen.

Dette er også erfaringen fra Sverige: – Da vi startet i 2005, lå andelen kvinner på sju prosent, nå er vi oppe i over ti prosent, sa assisterende rektor Carl Johan Østh ved Rädningsverkets skola Rosersberg.

Ni kvinner i Norge

Så langt er det ni kvinnelige brannkonstabler i Norge. To til vil bli ansatt i løpet av kort tid. Kvinnene fordeler seg slik:To i Bergen, tre i Kristiansand, en i Sør-Rogaland, en i Oslo og to i Asker og Bærum.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST