Brannutdanning: To års fagskole

Ei prosjektgruppe foreslår at framtidas utdanning for brannpersonell skal bestå av to års fagskole, mens lederutdanningen skal gjennomføres på høyskolenivå.

2007021514235820131216051010

En fyldig rapport om utdanningsreformen for brannpersonell går nå videre til justisdepartementet, og deretter vil den høyst sannsynlig bli sendt ut på høring.

Leder i Norsk brannmannsforum og Fagforbundets faggruppe for brann, Pål Linberg, satt i prosjektgruppa, og han gikk inn for to års fagskole, selv om han personlig hadde ønsket seg en annen løsning.

– Høyskole best

– På ulykkessteder jobber vi sammen med politi som har høyskoleutdanning og med ambulansepersonell som også mer og mer har utdanning på høyskolenivå. Min personlige mening er at en høyskoleutdanning innen brann- og redningstjeneste hadde vært det beste, sier han.

– Samtidig er en to års fagskoleutdanning langt bedre enn dagens utdanningssituasjon. En kan ikke få alt som en vil, og da er det viktig å velge den løsningen som er mulig å få til, fortsetter han.

– Dessuten er det mulig å komme med innspill om høyskoleutdanning når saken blir sendt ut på høring, legger han til.

At lederutdanningen er lagt på høyskolenivå, er han godt fornøyd med.

– Hvis dette blir den endelige løsningen, blir det en viktig utfordring å knytte fagskolemiljøet og høyskolemiljøet sammen. En deling er ikke ideelt, og jeg er blant annet bekymret for den framtidige brannforskningen hvis det bare er lederutdanningen som skal være på høyskolenivå.

– Det foregår mye brannteknisk forskning i dag, men svært lite som er knyttet direkte til slokking og beredskap, sier Linberg.

Ønsker ikke fagbrev

Han er opptatt av at en brannutdanning bør gi formell kompetanse, og ikke bare et diplom. Samtidig er Linberg og mange andre brannkonstabler skeptiske til at det utarbeides en egen fagopplæring med fagbrev for framtidas brannpersonell.

– I dag drar brannkonstablene med seg fagbrev fra andre fag over i brannkorpset. Det gir en god bredde og erfaringsbakgrunn, sier han.

– Hvis vi legger brannutdanningen inn i videregående skole, kan vi etter hvert få mange brannkonstabler tidlig i 20-årene som ikke har den faglige og menneskelige erfaringsbakgrunnen som trengs for å fungere i brannyrket.

– Vi arbeider ofte under stort psykisk press, og må forholde oss til mennesker som kan ha vært utsatt for svært traumatiske opplevelser, sier Linberg.

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS ønsker derimot et fagbrev innenfor brann- og redningstjeneste, der ungdom som ønsker det kan utdanne seg innenfor den ordinære modellen med teoretisk opplæring på videregående skole og to års læretid.

Forslaget er med i prosjektgruppas rapport som en særmerknad.

Utfordrende arbeidshverdag

Debatten om en brannutdanning har pågått i mange år. Pål Linberg mener faget er undervurdert.

Ifølge prosjektrapporten har brannvesenet både forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i både fredstid og krise- og krigssituasjoner. Alle vet at brannvesenet slokker branner, men de har også ansvaret for å frigjøre hardt skadde eller omkomne som sitter fast i f. eks. bilvrak. De har ansvaret for dykking og drukningsberedskap, og de har viktige oppgaver når det gjelder utslipp av giftige kjemikalier, i forhold til livreddende førstehjelp, tauredning og å sikre et ulykkessted. Brannvesenet er også en viktig del av kommunenes beredskapsarbeid, blant annet beredskapen mot akutt forurensning.

– Brannpersonell er ofte de første som kommer til et ulykkessted, uavhengig av hva slags ulykke vi snakker om. Vi er nødt til å ha en god beredskap for et slikt førsteinnsatsarbeid, sier Linberg.

Fra 2003 til 2005 økte brannvesenets innsats i forhold til trafikkulykker med rundt 20 prosent, og prosjektgruppa tror at denne tendensen vil fortsette i årene som kommer.

Gruppen mener også at det er behov for en mer effektiv brann- og redningstjeneste ved branner eller eksplosjoner med stor ulykkespotensial, enten fordi den skjer på steder med mange mennesker eller på steder med kritisk infrastruktur. Her tenker gruppen blant annet på de stadig flere tunnelene for vei og jernbane.

I tillegg mener gruppen at det brannforebyggende arbeidet kommer til å bli enda viktigere, med brannvesenets egne folk som en viktig del av kommunenes totale beredskapsarbeid, blant annet når det gjelder risiko- og sårbarhetsanalyser.

– Gjennom denne rapporten har vi fått gjennomslag for bredden i arbeidsoppgavene. Nå er det viktig å synliggjøre hvor omfattende arbeidet er og hvor allsidig kunnskap som kreves, sier Pål Linberg.

Lokaliseringsdebatt

Ifølge prosjektrapporten skal Norges Brannskole i Tjeldsund mellom Harstad og Narvik vurderes som en framtidig fagskole.

– Dette er en diskusjon som prosjektgruppa ikke gikk dypt inn i. Hvis det blir aktuelt med en toårig fagskole, vil nok en lokaliseringsdebatt tvinge seg fram, sier Pål Linberg.

Framtidas brannutdanning

Rapporten om framtidas brannutdanning er laget av ei prosjektgruppe og utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som også har utarbeidet mandatet.

Rapporten skal vurderes av Justisdepartementet, og deretter sendes ut på høring.

Prosjektgruppa ble ledet av Hans E. Moholt fra DSB. I tillegg har den hatt medlemmer fra bl.a. KS, Fagforbundet og Norges Brannskole.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy