- Jeg mener vi trenger levende lokalsamfunn. Vi må ta vare på utkantstedene hvor det har bodd folk i mange generasjoner, og bevare kulturen, sier Nikkinen.
Utfordringer i distriktene
Selv bor han så langt unna folk det nesten er mulig å komme. På Finnmarksvidda driver han en liten gård, ved siden av å være leder for Fagforbundet i Karasjok. For å besøke nærmeste nabo må Nikkinen kjøre åtte kilometer.
- Vi har våre utfordringer. For å få mobilnettet til å virke, har jeg og kona vært nødt til å sette opp egen antenne. Vi er begge politisk og fagligpolitisk aktive, og er avhengig av å ha god forbindelse med omverdenen, sier Nikkinen.
Frykter kommunesammenslåing
Nå har han tatt turen til Oslo for å delta på Fagforbundets landsmøte. Og han stiller mer enn gjerne opp for å snakke om hvorfor det er viktig med levende lokalsamfunn i distriktene. Han frykter at regjeringen vil gjøre det vanskeligere for folk som bor i distriktene.
- Det gjelder ikke bare oss i Finnmark, men også resten av Nord-Norge og på Vestlandet, vil jeg tro.
Han bor i dag i en av landets største kommuner i utstrekning, men frykter at Karasjok blir slått sammen med nabokommunene.
- Hvis kommuneadministrasjonen blir lagt til Lakselv, betyr det en reise på 12 mil for å komme seg dit, sier Nikkinen.
- Vi får se hvordan det går, men en større sentralisering og en annen landbrukspolitikk kan skape utfordringer for oss, fortsetter han.
Fagforbundet vil ha levende lokalsamfunn
Landsmøtet kom i dag med en uttalelse som sier ja til et levende lokalsamfunn. Fagforbundet er redd for at bruk av markedsstyring i offentlig sektor vil føre til sentralisering, og at kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre skal forvitre. Fagforbundet mener at svaret må være å organisere velferdstjenestene nedenfra i samarbeid med sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner og lokale folkevalgte.
I uttalelsen trekkes blant annet sentralisering av politiet fram som et hinder for trygghet i distriktene. Sverre Nikkinen mener det vil få konsekvenser hvis Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og lokalpolitiet sentraliseres.
- Vi lever i en tospråklig kommune, og mange av de eldre samiske kan ikke norsk. Dessuten har vi mange samiske stedsnavn, som ikke er så lett å oppfatte riktig for dem som ikke snakker samisk. Da kan det fort oppstå misforståelser, sier Nikkinen.
Han er glad for at landsmøtet har satt fokus på distriktene og vil jobbe for levende lokalsamfunn.
- Jeg syns uttalelsen er kjempegod, og den er viktig for meg og andre som bor i grisgrendte strøk, fastslår Nikkinen.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø