Bruker pasientens egen kraft i rehabilitering

Det kunne ha vært et mareritt. Men det var virkelighet. Tone Andersen var plutselig lam i høyre side. Etter ett år med rehabili­tering og intens egentrening kan hun bevege seg fritt i egen leilighet og kle på seg selv. Nå trener hun på å stryke tøy.

2012100812580320131214190411

karin.svendsen@fagforbundet.no

En maikveld i fjor ble Tone Andersen rammet av hjerneslag. Etter å ha ligget et par timer på gulvet, fikk hun tak i mobilen og ringte det siste oppringte nummeret. Til naboen som tok telefonen, klarte hun bare å si «kom». 67-åringen fra Gol i Hallingdal ble sendt i hui og hast med helikopter til Ringerike sykehus.

– Jeg var blitt lam i hele høyresida, og kunne verken snakke eller svelge, minnes hun.

Etter det har Andersen vært jevnlig til observasjon på Drammen sykehus, og hun har hatt to opphold på Vikersund Kurbad – Senter for rehabilitering og mestring. Hun har trent nesten hver dag på egenhånd. I kommunen har hun fysioterapi en gang i uka.

– Jeg merker nesten daglige framskritt når jeg er inne på rehabilitering, forteller hun. Her har hun daglig fysioterapi og ergoterapi. Hun trener blant annet på aktiviteter hun får bruk for hjemme. Hittil har hjemmetjenesten hjulpet henne med å smøre mat og henge opp og brette tøy. Når hun reiser hjem fra kurbadet for andre gang, vil hun prøve å klare seg uten praktisk bistand.

Setter egne mål

Tone Andersen var på Vikersund Kurbad i ni uker etter jul. I sommer fikk hun sju ukers rehabilitering. Hun har vært tilknyttet enheten for komplekse og sammensatte lidelser fordi hun har leddgikt i tillegg til de funksjonstapene som fulgte med hjerneslaget.

I løpet av første uke av hvert opphold møter alle pasientene sitt team hvor hun eller han setter mål for oppholdet samt timeplan.

– Målene som pasienten selv definerer, er utgangspunkt for all behandling her, sier Hanne Ludt Fossmo, fysioterapeuten til Tone Andersen.

Da Andersen kom inn til rehabilitering i vinter, var høyre fot fremdeles lam, og hun hadde spasmer i foten og hånda. Hun kunne for eksempel ikke holde spisebestikket. Musklene i skuldra fungerte ikke, så skuldra hang ned og gjorde vondt som om den var gått av ledd.

– Jeg hadde to mål: Jeg ville trille mitt første oldebarn når det ble sommer, og jeg ville være mest mulig selvhjulpen, forteller hun.

Mer selvhjulpen

Da Tone Andersen kom tilbake for rehabilitering i sommer, syntes hun selv at hun langt på vei hadde nådd målene.

– Jeg har ennå ikke vært ute og trillet lille Nathaliel, men jeg kan holde ham, sier hun fornøyd.

Målene for hennes andre rehabiliteringsopphold er å klare flere daglige gjøremål uten hjelp.

– Etter det forrige oppholdet klarte jeg å fylle og tømme vaskemaskinen. Nå er målet mitt å kunne henge opp det rene tøyet, forteller hun.

Derfor trener Andersen på å få kontroll med musklene i høyre arm slik at hun både kan henge opp tøy og stryke det etterpå. Selv snakker hun til armen for å få den til å lystre. Pleierne gir henne massasje hver kveld for å lindre spasmene i arm og fot.

Hele mennesker

Behandlerne på Vikersund Kurbad jobber tverrfaglig og danner et miniteam rundt hver pasient. Pasienten har også en kontaktperson som fungerer som bindeledd til det tverrfaglige teamet. Kontaktpersonen kommuniserer også med hjemkommunen.

– Vi er bevisst på at mennesker som kommer til behandling, ikke bare er pasienter; de er hele mennesker, sier Lisbeth Vesetrud, tidligere kvalitetsleder og nå konsulent ved rehabiliteringssenteret. Derfor er helsepersonellet supplert med blant annet sosionomer som en del av det tverrfaglige teamet. Sosionomene kan blant annet informere pasientene om ytelser fra og tiltak i regi av Nav og kommunen. De kan også veilede pasientene i spørsmål om økonomi, bo- og familiesituasjon.

– Pasientene får dessuten tilbud om samtaleterapi og støttesamtaler. Det er ikke sjelden at mennesker opplever stor sorg, og at de trenger støttesamtaler når de har mistet funksjonsevnene, sier hun.

Indre og ytre ressurser

For å styrke pasientens muligheter til bedring, forsøker syke- og hjelpepleiere og terapeuter å kartlegge og utnytte det pasienten har av indre og ytre ressurser.

Stahet og utholdenhet er eksempler på egenskaper som kan brukes i trening.

– Mange av pasientene trenger motivasjon, og da er det viktig at vi legger merke til og skryter av de små framskrittene, sier fysioterapeut Hanne Ludt Fossmo.

Pasientene motiverer også hverandre og trener sammen utover det grunntilbudet behandlerne gir. Da Fagbladet kom til rehabiliteringssenteret, sto to karer med staver ved inngangen. Ti minutter senere hadde de fått selskap av en hel gjeng som var på vei mot slalåmbakken.

Slik fungerer både behandlere og medpasienter som ytre ressurser.

Pleiere og terapeuter hjelper også pasienten til å dra nytte av indre og ytre ressurser etter at de er kommet hjem. Før behandlingsoppholdet er ferdig, kartlegger de om pasientens mulighet til videre behandlings- og treningstilbud. De prøver å stimulere treningslyst og å kartlegge aktivitetstilbud og frivillige organisasjoner i pasientens nær­miljø.

Lærer av hverandre

Ikke bare pasienter, men også de ansatte opplever den tverrfaglige arbeidsmetoden som nyttig. Else Paulsen har siden 1993 arbeidet som hjelpepleier ved rehabiliteringssenteret. Hun arbeidet tidligere i slagteamet, men er nå med i teamet som tar seg av pasienter med komplekse og sammensatte lidelser.

– Jeg har fått med meg mye ved å se på hvordan de andre arbeider, sier hun. Ingen pasienter er like eller trenger akkurat samme behandling, men variasjonene på enhet for komplekse og sammensatte lidelser er kanskje ekstra store.

– Her kan pasienter ha hofteslitasje og depresjon, eller de kan ha diabetes og en hjertelidelse, forteller hun.

I tillegg til at syke- og hjelpepleiere og terapeuter møtes i tverrfaglige møter for å komme fram til best mulig behandling for hver enkelt pasient, får de jevnlig tilbud om internundervisning. Tema kan være Huntingtons sykdom, revma­tisme, diabetes, hjertesykdommer eller kombinasjoner av ulike ­lidelser.

Mange dietter

For noen pasienter er hensikten med oppholdet å forebygge funksjonsfall, for eksempel pasienter med alvorlig grad av progredierende sykdommer som blant annet revmatologiske sykdommer, MS og Huntington. Andre har som mål å kunne flytte tilbake til hjemmet, mens personer i yrkesaktiv alder kan ha som mål å komme tilbake til arbeidslivet.

Kjøkkensjef Monica Haslene understreker at kosthold er en viktig del av rehabiliteringstilbudet. De underviser også grupper av pasienter i ernæring og riktig kosthold. Fem kokker og 12 assistenter sørger for at pasientene får velsmakende måltider tilpasset deres behov.

– For at vi skal gjøre en god jobb for pasientene, må vi ha et godt samarbeid med legene og med kontaktpersonene til hver enkelt pasient, sier Haslene.

Behandlingstilbudet ved Vikersund Kurbad bygger på lovens definisjon av begrepet rehabilitering, de ulike fagdisiplinene og en teori om selvbestemmelse (Selv-Determination Theory). Det er grunnleggende at alle mennesker har rett til blant annet å bestemme sine mål for behandlingen. Det innebærer at pasienten selv spiller en avgjørende rolle i rehabiliteringsarbeidet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy