Bussjåfør: Lang kamp for å få erstatning

Han falt og ødela ryggen sin på jobb. Hele fem år gikk før bussjåfør Anders Hildeng fikk uhellet godkjent som yrkesskade.

2004051913000220131216050116

Marerittet til Anders Hildeng (43) startet i 1998. Han skulle hjelpe en mor inn på bussen med en tvillingbarnevogn. Det var glatt på fortauet, og Hildeng skled og falt på ryggen idet han skulle løfte barnevognen inn på bussen. Han falt med barnevognen over seg og slo korsryggen mot fortauskanten. Barna kom uskadd fra hendelsen, men Hildeng må regne med å leve med ryggsmertene resten av livet.

- Jeg hadde store smerter i ryggen etter fallet. Smertene forplantet seg nedover beina mine, høyre fot «visnet» og jeg ble sykmeldt i to uker.

Etter å ha vært sjåfør for Oslo Sporveier i 20 år, var Hildeng sykmeldt for første gang. Etter to uker var han imidlertid tilbake på jobb igjen, men de store ryggsmertene ga seg ikke, og han ble nødt til å begynne på yrkesrettet attføring gjennom Aetat.

– Jeg begynte på et datakurs, samtidig som det ble foreslått at jeg skulle forsøke å jobbe i barnehage, men ingen av delene ligger for meg. Jeg fortalte dem at jeg aller helst ville kjøre buss eller lastebil.

For Hildeng har det aldri vært snakk om å slutte å jobbe. Han liker yrket sitt og kan ikke se for seg et liv som 100 prosent uføretrygdet.

– Jeg fikk tilbud om å kjøre buss og gå på aktiv sykemelding en periode. Det gikk bra helt til smertene kom tilbake for fullt.

Fram og tilbake

Hildeng har vært medlem i Oslo Sporveiers Arbeiderforening siden 1979, men han tok ikke kontakt med fagforeningen før ett år etter ulykken.

– Den første tiden brukte jeg en jurist som skulle hjelpe meg med å fremme sak om erstatning og uføretrygd. Det ble mye skriving fram og tilbake, men vi kom ingen vei. Det første året var et eneste stort rot, hvor jeg gikk inn og ut av sykehuset og trygdekontoret.

– Jeg skulle ha tatt kontakt med fagforeningen umiddelbart etter ulykken, for det var først da jeg gjorde det at det ble fart på sakene.

– Da Anders tok kontakt med meg, var han nesten i ferd med å gi opp kampen mot systemet. Problemet lå i en klarering av yrkesskaden hans og en mulighet for å stille krav da trygdekontoret og Aetat ikke ble enige om hvordan man skulle håndtere Anders' situasjon. Samtidig satte forsikringsselskapet seg på bakbeina, forteller Per Arne Nicolaysen, sosialtillitsvalgt i Oslo Sporveier.

Nicholaysen ble med Hildeng på to av tre basismøter på trygdekontoret. I oktober 2000 ble kravet om menskadeerstatning fremmet.

Arbeidsiver skapte tvil

– Det ble sådd tvil om Anders fylte vilkårene for yrkesskade, forteller Nicholaysen. – Jeg opplevde hele situasjonen som absurd. Anders hadde en rekke journaler som bekreftet ryggskaden, men hans pågangsmot og iver etter å være yrkesaktiv ble på mange måter årsaken til at han manglet troverdighet.

Hildeng gikk en tung tid i møte. Samtidig som smertene jaget rundt i kroppen hans, tok også forholdet til kona slutt. Men han ga ikke opp håpet. – Det gjorde heller ikke Nicholaysen og klubbleder for bussarbeiderklubben ved Sporveisbussene AS, Torstein Helland. Sammen kjempet de mot byråkratiet.

Tilpasset arbeidstid

I 2003 løsnet det. Fagforeningen hadde sørget for at Hildeng fikk en ny jurist, samtidig som han ble bistått i forhold til trygdeetaten og Aetat. Det ble konstatert at Hildeng hadde prolaps og en nerveskade i nærheten av korsryggen. Skaden ble godkjent som yrkesskade, og Hildeng fikk godkjent 70 prosent uførhet kombinert med 30 prosent friskhet som bussfører med medisinsk tilpasning. I tillegg fikk han frie egenmeldinger ut 2005.

– Fagforeningen og Oslo Sporveier har virkelig stått på for meg og tilrettelagt slik at jeg kan jobbe to dager i uka. Å kjøre buss er et lite lyspunkt for meg, sier Hildeng.

– Vi satser veldig mye på å tilrettelegge og finne løsninger som passer alle parter. Det å ha Anders i jobb er til det beste for både oss og Anders. Vi må ikke glemme at Anders snart har vært i yrket i 25 år, forteller klubbleder Helland.

Endelig trodd

I disse dager har Hildeng mottatt yrkesskadeerstatningen. – Det var en lettelse for meg å få bekreftet yrkesskaden og endelig bli trodd. Men erstatningspengene kan på ingen måter erstatte det livet jeg hadde før. Jeg lever i et smertehelvete og vil sannsynligvis måtte leve med smertene resten av livet mitt. En ryggoperasjon er for risikabelt. Jeg er nødt til å ta en dag om gangen, sier Hildeng.

Hildeng, Nicholaysen og Helland er alle enig om at det er en fordel å ha en fagforening i ryggen når ulykker som det Hildeng ble utsatt for inntreffer.

– Det forventes på mange måter at den som har blitt skadet skal stå på selv og kreve sine rettigheter, men det er slett ikke enkelt å vite hvilke rettigheter en som arbeidstaker har. Vi i fagforeningen har opparbeidet oss en god kompetanse og et godt nettverk som kommer godt med i en slik yrkesskadesak, forteller Nicholaysen.

Dine rettigheter

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Dersom du blir utsatt for yrkesskade som er godkjent av trygdeetaten, kan du sette fram krav etter hovedtariffavtalens § 11. Den gir blant annet rett til en engangserstatning på 15 G ( 852.915 kroner) dersom yrkesskaden fører til 100 prosent ervervsuførhet. Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, har du i tillegg krav på menerstatning.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Kommunen har ansvaret for at alle kommunalt ansatte er forsikret slik at kravene i tariffavtalen blir oppfylt. I juni 1997 ble det undertegnet en protokoll mellom partene i tariffavtalen. Den presiserer at Rikstrygdeverkets vedtak om yrkesskade skal legges til grunn for oppgjør etter tariffavtalen.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Hvis forsikringsselskapet nekter å betale erstatning etter tariffavtalen, kan arbeidstaker kreve erstatning direkte fra kommunen. Det er fastslått i en dom i arbeidsretten fra 2001.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt For å bli godkjent som yrkesskade, må skaden skyldes plutselig hendelse som du blir utsatt for i arbeid. Belastningslidelser og plager som skyldes slitasje over lengre tid, og som ikke kan føres tilbake til en spesiell hendelse, blir ikke godkjent som yrkesskade med mindre det er en sykdom som er godkjent som yrkessykdom. Det er derfor viktig å få med alt som var ulykkespreget ved hendelsen når skjema for skademelding skademelding sendes inn.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy