Da politikken ble til marked

Mens foreldregenerasjonen stakk penger under borettslagsbordene for å få tilslag på leiligheter, står dagens unge i banklokalet – med lua i hånda.

2007101511050320131216023821

Det er tidlig høst og tidlig morgen på Lillestrøm når en stilig kledd Elena Cenepo trer inn i banken. Hun har vært på jakt etter egen bolig i over et år, og for et par dager siden var hun på sin n'te visning – en 54 kvadratmeter ettroms i Blystadlia. Prisantydningen var på 950.000, men kort tid etter at budrunden har begynt, er prisen oppe i 1,1 millioner kroner.

– Jeg har ikke lagt inn bud ennå, sier hun til Fagbladet mens hun folder sammen paraplyen. – Jeg vet jo ikke om jeg får lån.

Det er over et år siden Cenepo begynte å tenke alvorlig på å kjøpe sitt eget sted å bo. Drømmen var en helt ny og topp moderne leilighet - men i likhet med mange andre førstegangskjøpere måtte hun raskt slå seg til ro med at det ble for dyrt.

Døren høy, porten vid? Forskningssjef Berit Nordahl ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) peker på at inngangen til boligmarkedet har blitt tyngre de siste årene.

– Når vi sammenlikner forholdet mellom inntekt og gjennomsnittlig pris for en bolig kreves det flere årslønner for å kjøpe seg en bolig i dag enn det gjorde for eksempel i 1980. Men hvor mange flere årslønner som kreves varierer: Dersom en er på boligjakt i Oslo eller en av de andre større byene, er forholdet nesten fordoblet. Dersom en derimot bosetter seg utenfor de store byene, er ikke økningen på langt nær så kraftig, uttaler hun, og fortsetter:

– Den umiddelbare forklaringen er at boligprisene har steget betydelig mer i byene enn i landet for øvrig, mens inntektsveksten i mindre grad er avhengig av hvor en bor. Vi kan ikke forklare de økende etableringsproblemene med omleggingen av boligpolitikken alene. For å forstå utviklingen må vi ta hensyn til sentraliseringen og tilflytting til byene.

Det er altså, ikke overraskende, i pressområdene at situasjonen er vanskeligst – spesielt for enslige. En inntekt er sjelden nok til å betjene et lån på en toroms leilighet, noe Elena Cenepo har løst ved å ha to jobber. Til sammen gir dette henne en ukentlig arbeidsmengde som ville fått en hvilken som helst bedriftsleder til å fremforhandle gullkantede fallskjermordninger samt pensjons- og opsjonsavtaler.

Hvor er Husbanken? – Du er jo i en litt spesiell arbeidssituasjon, vedgår filialsjef Rune Magnussen, som har beæret Cenepo og Fagbladet med sitt nærvær under møtet.

De fire bankene Cenepo har vært i før dagens møte, har heller ikke villet telle hennes fulle inntekt når eventuell lånesum skulle beregnes, fordi de ikke har tatt sjansen på at hun skulle klare å opprettholde den store arbeidsmengden. Noen har bedt henne henvende seg til kommunen, eller til Husbanken, som kan hjelpe vanskeligstilte med innskudd og lån til kjøp av bolig.

I etterkrigstiden spilte Husbanken en svært viktig rolle, og har i perioder stått for finansieringen av nesten alle nybygde boliger. I nybyggingsmarkedet har Husbankens rolle derimot gradvis blitt mindre, fordi fordelen med et husbanklån er blitt ubetydelig sammenliknet med lån i andre kredittinstitusjoner.

Samfunnsøkonom Rolf Barlindhaug, også han ansatt ved NIBR, og spesialist på boligmarkedet, sier til Fagbladet at Husbanken tidligere fokuserte på nye boliger med rimelige lån til alle som ville bygge innenfor Husbankens kostnads- og arealkrav.

– Men nå konsentrerer Husbanken seg i stadig større grad om de aller vanskeligst stilte på boligmarkedet gjennom selektive låne- og støtteordninger, like gjerne rettet mot husholdninger i bruktboligmarkedet, sier han.

Barlindhaug har sett på andelen unge som eier egen bolig.

– Hvor stor andel av de unge som etablerer seg i en eid bolig varierer over tid. Faktisk har andelen gått ned når boligprisene har sunket, og opp når prisene har steget, sier han, og forklarer at økende boligpriser faller sammen med høye forventninger om utviklingen i egen økonomi. Mens andelen unge som var eiere av egen bolig sank mellom 1988 og 1995, da prisene var lave, har andelen unge som eier egen bolig økt i tiårsperioden etter.

– Stryk møblene I Fokus bank Lillestrøm har kunderådgiver Harald Ringstad bydd på te.

– Vi ser først og fremst etter kundens evne og vilje til å betale renter og avdrag, forklarer han. – Sikkerheten er underordnet. Det har mest med prising av lånet å gjøre, og avgjør hvor dyrt det vil bli for kunden.

Magnussen forteller at de også foretar en helhetsvurdering av kunden. Det som blir sagt under møtet, kan være avgjørende for om kunden får lån eller ikke.

Derfor gjelder det å vise at man er på parti med banken. Cenepos pågangsmot og upåklagelige ytre ser også ut til å gjøre inntrykk idet de to bankansatte taster tall inn i beregningsprogrammet som skal vise hennes betalingsevne. Programmet de bruker er basert på tall fra Statens institutt for forbruksforskning, som hvert år utarbeider standardbudsjetter som viser levekostnadene for norske familier. Her regner de ut hvor mye Cenepo har igjen hver måned, etter at hun har kjøpt mat, klær, toalettartikler og møbler.

– Møblene kan dere stryke, sier hun. – Jeg har ikke tenkt å kjøpe møbler med det første.

Jokeren Gjedrem Men om Cenepo kan klare å betale renter og avdrag nå, må banken være sikker på at hun også vil klare det selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem bestemmer seg for å heve renta et hakk eller to.

– Vi vil ikke at låntakerne våre skal måtte flytte på grunn av renteøkninger. Derfor må de klare å betjene lån med en rente opp mot ti prosent, selv om den bare er på seks prosent i dag, sier Magnussen.

Etter å ha vært på et nesten historisk lavmål i 2004, har renta gradvis krøpet oppover. Utviklingen i boligmarkedet er en av grunnene til det. På få år har boligprisene steget med 30 prosent, og det har vært helt vanlig at selv små, umoderne leiligheter har gått til flere hundre tusen kroner over takst.

På 'an igjen – Det er veldig frustrerende å se så mange leiligheter gå over takst, sier Cenepo. – På en måte blir man klemt mellom mekleren og banken. Mekleren vil selge til høyest mulig pris, og presser prisen i været, men banken vil jo ikke nødvendigvis låne meg den summen, sukker hun.

Cenepo er likevel i en heldig situasjon. Hun er i ferd med å få sin sykepleierutdanning godkjent i Norge, og når det er gjort, kan hun forvente å gå opp i lønn. Slikt gir poeng i banksystemet, og da vi forlot Fokus Bank, har hun endelig fått finansieringsbevis – på femte forsøk.

– Nå skal jeg hjem og ringe mekleren, gliser hun.

Noen dager senere var Fagbladet igjen i kontakt med Elena Cenepo. Leiligheten i Blystadlia hadde blitt solgt mens hun satt i forhandlinger med banken, og hun belager seg på nok en tid med visninger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy