Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Arbeidsplanen med oversikt over de ansvarlige på operasjonsstua, er ikke hva den en gang var. I dag er alle aktører oppført på samme plan, uten forskjell på overleger og renholdere eller portører.

«Innenfor slusa»

Arbeidsplanen er en liten, men beskrivende del av forbedringsprosjektet «Innenfor slusa» på Førde sentralsjukehus, et prosjekt der alle faggrupper tilknyttet operasjons­stuene har kartlagt hva den enkelte må gjøre for at en pasient skal kunne opereres.

Renholdsprosjektet er drevet fram av ­renholderne selv. De har fått bedre innsikt i kirurgenes og sykepleiernes oppgaver, mens disse har fått bedre forståelse for renholdernes oppgaver.

Resultatet ble storstilt omlegging av ­rutiner. Kommunikasjonen er styrket på alle områder, forståelsen mellom fag­gruppene er økt, og renholderne har fått klare ­definerte ansvarsområder.

Mindre sprøyt

– Sykepleiere og leger har nok fått et annet syn på oss, sier renholderne Marit Fimland og Kjellrun Gjesdal. De er to av ni renholdere på Førde sentralsjukehus med ­ansvar for åtte operasjonsstuer.

– Før sprøytet vi hele stua etter hver ­operasjon uansett. Det var nesten paranoid vasking, ler de.

Renholdet er nå inndelt i seks forskjellige vaskekategorier med fargekoder etter hva slags renhold som er påkrevet etter opera­sjonen. Det starter med blå kode, som er klargjøring til første pasient, via grønn, som er mellomvask uten søl, til rød eller gul kode, som er søl med smitte. Alle kategorier inneholder spesifikke prosedyrer for å gjennomføre vaskingen.

– Vi har alle våre egne ansvarsområder. Vi får vite mer av hva som er gjort på ­operasjonsstua, og dermed hvilket renhold som skal gjennomføres, sier de.

Stopper uten renhold

– De ansatte besitter en masse kompetanse som aldri ble etterspurt før, sier foretaks­tillitsvalgt Kjell Nygård.

– I dette prosjektet har de ansatte vært omstillings- og strategikonsulenter.

Nygård sitter selv i styringsgruppa for ­pilotprosjektene ved Helse Førde.

– Prosessen i seg selv har synliggjort hvor viktig renholdet er. Det er ikke bare kirur­ger som skal til for å gjennomføre en operasjon. Uten renholdere ville det ­stoppet opp på operasjonsstua, poengterer Nygård.

En korridor med lapper

Da Førde sentralsjukehus kartla pasient­logistikken, måtte de ta i bruk en hel sykehuskorridor for å få plass til skjemaet.

Hva skal til for å få en pasient gjennom systemet? var spørsmålet. Svarene endte i et skjema som fylte en åtte meter lang sykehuskorridor fra gulv til tak.

Deretter ble ansatte invitert til å henge lapper for hvor i systemet de mente det trengtes innsats.

– Det ble mange lapper. De fylte hele ­korridorveggen, forteller utviklingsdirektør Tove Hovland ved Førde sentralsjukehus.

– Vi oppdaget hvor viktige portører og renholdere er for pasienten. Leger er kun en bit av sannheten i forhold til pasientflyt, fastslår hun.

Sterke resultater

Overlege Tom Guldhav ved Førde sentralsjukehus framhever renholdsprosjektet som spesielt vellykket.

– Før ble det vasket på én måte uansett hvordan operasjonsstua var brukt. Vi hadde omfattende prosedyrer for å være trygge. Det var tidkrevende, en større ­belastning for renholderne og medførte lengre tid for legene å vente. Med de nye rutinene blir det mindre belastning og ­kortere tid til operasjonsstua er klar for neste pasient, sier Guldhav.

Han har vært delprosjektleder i «Innenfor slusa-prosjektet».

– Partssamarbeidet har gitt en lang rekke effekter. Alle har vært involvert, og renholderne har selv eid prosjektene sine. Jeg tror ikke det ville vært mulig å oppnå de samme resultatene med en ferdiglaget pakke fra et innleid konsulentselskap, ­fastslår han.

Helse Førde driver 13 forbedrings­prosjekter med til sammen 27 ­delprosjekter.

Samtlige prosjekter drives etter prinsippet om partssamarbeid. Prosjektene «eies» og drives fram av yrkesgruppene selv.

I fjor ble forbedringsprosjektene til Helse Førde en del av fem pilotsykehus-prosjekter som blir støttet økonomisk av Helse- og omsorgsdepartementet.

I styringsgruppa for pilotsykehuset sitter tillitsvalgte fra fem fagforeninger, brukere, kommunene ved KS og direktørene.

Det er opprettet en referansegruppe med forskere og fagfolk som vurderer metodeutviklingen i prosjektene.