Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Aarhus universitetssykehus er enormt, med en bygningsmasse på 400.000 kvadratmeter. Det er likevel ikke størrelsen som er mest imponerende. I dette gigantsykehuset fins nemlig ikke en eneste renholder. De er alle blitt til multiarbeidere.

For stor slitasje

Serviceassistenter er tittelen Nethe Lunden og Isabel Pedersen har i dag. De er fortsatt ansvarlige for renhold, men bare deler av dagen.

Det begynte med et ønske om å variere oppgavene for å bedre arbeidsmiljøet. Slitasjen på renholderne var stor. Gjennomtrekken av ansatte likeså. Sykefraværet var oppe i 20 prosent.

– Undersøkelser viser at hvis du jobber kontinuerlig med renhold i mer enn fire timer daglig, vil du pådra deg slitasjeskader, sier konsulent Nina Vedel Møller ved fagforbundet 3F i Dan­mark.

– Målet er at renholdere skal få et yrke de både kan leve av og med, forteller hun.

Assisterer overalt

Aarhus universitetssykehus slo sammen yrkesgruppene portør og renholder. Det frigjorde så mye ressurser at de fortsatt finner nye oppgaver for serviceassistentene.

– I dag assisterer vi på de fleste områder. I tillegg til å holde det rent, gjør vi klar morgenmat, hjelper til med medisiner og flytter pasienter. Det er knapt noen grense for oppgaver som kan utføres av serviceassistentene, sier Nethe Lunden og Isabel Pedersen.

– Til å begynne med var enkelte skeptiske til at unge piker skulle gjøre en portørs jobb, blant annet trille pasientsenger som kan veie opptil 300 kilo. Sannheten er at det er langt mindre belast­ende enn å vaske hele dagen, poengterer Isabel Pedersen.

Halverte sykefraværet

Nethe Lunden har jobbet 27 år ved sykehuset, de første 17 åra som renholder, deretter som serviceassistent. Hun beskriver en helt annen hverdag etter at renholderne ble til serviceassistenter.

– Før visste ingen hvem jeg var. I dag er vi en respektert del av helsepersonellet, forteller hun. Det gjør noe med både selvrespekten og trivselen.

Arbeidsgleden økte. Sykefraværet gikk ned til det halve.

– I tillegg står folk lenger i jobben. Det har blitt lettere å rekruttere. Ungdom søker seg til jobb som serviceassistenter, og menn har kommet inn i yrket. Som serviceassistenter har vi fått en helt annen status enn den vi hadde som renholdere, forteller de to.

Ikke smertefritt

Ledelsen ved Aarhus universitetssykehus innså at arbeidsoppgavene var dårlig fordelt mellom por­tørene og renholderne. Mens en renholder jobbet intenst og kanskje etter skjema, kunne en portør sitte og vente på neste oppdrag.

– Helt smertefritt var det likevel ikke å slå sammen gruppene, forteller Lunden.

– Ikke alle portører var like glade for å få kombijobb. Enkelte følte nok at vi trengte oss inn på deres område. Det fantes også renholdere som syntes det var vanskelig å komme tettere på pasientene. De var blitt vant til å være i en tilbaketrukket jobb gjennom mange år, forklarer de to.

I dag er kombiarbeidet naturlig, og serviceassi­stentene utvider stadig sin kompetanse. En tidligere renholder triller pasienten; en tidligere portør gjør rent. Begge hjelper til med medisiner eller smører brødskiver.

– Vi diskuterer kontinuerlig hvilke oppgaver serviceassistene kan gjøre, og ser hele tida nye muligheter for hvor vi kan bidra, forteller Pedersen.

Ledelse med mot

På Aarhus universitetssykehus beskrives prosjektet utelukkende som vellykket, også av ledelsen. Andre steder, ikke minst i kommunene, har det vært tungt å dra i gang omstillingen.

– Det er vesentlig å få med ledelsen fra første stund, slik vi hadde i Aarhus. Alle, fra toppen til gulvet, må være med for å få omstillingen i havn. Ledelsen må ha mot og fokus til å fatte beslutningene og følge dem opp, sier Nina Vedel Møller.

Mange prosjekter har strandet på grunn av sviktende lederbeslutninger.

Utdanning, men ingen jobb

– Vi trodde at hvis vi bare fikk gjennomslag for å utdanne renholdere til serviceassistenter, så ville det bli opprettet stillinger for dem. Det var naivt. I mange kommuner har renholdere fått utdanning og fagbrev, men ikke jobb. Det samme skjedde i Forsvaret. Det var ikke vilje til å ta de siste beslutningene om å lage jobber for serviceassistenter, forteller Vedel Møller.

– Vi trenger flere ledere og beslutningstakere som ser lyset. Ikke bare blir hverdagen bedre for de ansatte. Det er også mye å tjene på å opprette slike stillinger, påpeker hun.

Stoppet av privatisering

Bølgen med intensiv konkurranseutsetting, som har flommet over Danmark siden 2005, har stoppet flere av prosjektene. Mange kommuner, offentlige etater og institusjoner har valgt å sette oppgavene ut på anbud framfor å opprette multijobber.

– For tida er det fullstendig umulig å diskutere jobber for serviceassistenter med kommunene. Rett nok har København opprettet noen stillinger, men de fleste er mest opptatt av å konkurranseutsette jobbene, forteller Vedel Møller.

Aarhus sykehus vurderte nylig hvilke oppgaver de kunne sette ut på anbud. Ledelsen slo utvetydig fast at serviceassistenter er nøkkelpersoner i organisasjonen, og dermed for viktige til å konkurranseutsettes.