Demens: Aktivitet gir følelse av å lykkes

Mennesker med demens eller andre sjukdommer trenger å være aktive som hele mennesker. Ansatte på Klukstuen omsorgssenter bruker de talenter de har i et variert aktivitetstilbud.

2004102113561220131216040600

Toving er rette aktiviteten for Marit Regland Ved å tove får hun utløp for tiltakslysten og bruk for kreftene. Toving ved å rulle er en utholdenhetsprøve. Toving ved å kaste den våte ulla mot bordplata er en øvelse som krever muskelkraft. Og Marit har alt som skal til for at ullfibrene blir tovet skikkelig sammen. Både på den ene og den andre måten. – Jeg har bakt mye lefser, forklarer hun når Anne Grete Ingebrigtsen blir imponert over både teknikk og kraft i bevegelsene.

Aktivitetsplaner

– De eldre beboerne synes det er godt å komme inn på aktivitetsrommet. Her livner de til, forteller hjelpepleier Anne Grete Ingebrigtsen og omsorgsarbeider Merethe Klæboe. Pleierne ser at beboerne på Klukstuen omsorgssenter sitter mye og venter på neste måltid. – Det skjer jo ikke noe her hver dag. Men siden vi begynte å lage nye aktivitetsplaner for et års tid siden, har aktivitetene blitt flere, og mange ansatte tar ansvar for aktiviteter de selv behersker, forteller Ingebrigtsen og Klæboe. De to pleierne har tatt mange initiativ til aktiviteter. Etter den store 50-tallsfesten i fjor sommer (omtalt i Fagbladet 4/2003), var de ganske slitne. Og så hadde de jo sett at så mange av kollegene hadde både lyst og talenter til å gjøre noe ekstra for beboerne. – Alle ansatte ble invitert til å bruke seg selv og bidra med det de hadde lyst til. Resultatet er at en finner fram gamle filmsnutter og kjører filmkvelder av og til. En annen har sertifikat for buss og tar med de som har lyst på en tur hver sjette uke. Av faste ukentlige innslag har vi trim og musikkterapi. Annen hver uke møtes en reminisensgruppe, og hver måned arrangerer Klukstuens venner en hyggekveld. I tillegg har vi ofte sang og dans her, eller små grupper som maler på silke eller lerret.

Til salgs

Til tross for mange aktiviteter er ansatte ved Klukstuen takknemlige for at Hamar kommune spanderte 20.000 kroner til et ullprosjekt, kunst som terapi. – Vi kjøpte inn ull og brukte pengene fra kommunen til å kjøpe oss fri fra 20 vakter. Siden mars har vi tovet om lag 25 produkter som alle skal stilles ut for salg på julemessa. Inntektene derfra går til å kjøpe inn utstyr og gjenstander som kan gjøre det triveligere på avdelingen, forteller Ingebrigtsen.

Legge til rette

Klæboe og Ingebrigtsen ser det som sin oppgave å legge til rette for at alle får oppleve mestring. – De må komme inn på riktig tidspunkt. Og gjerne oppleve at et produkt blir ferdig, sier Klæboe. – Noen av beboerne er så dårlige at de kanskje bare kan gni litt på ulla. Da blir vår jobb å arbeide på produktet til nettopp det å gni er det som skal til for å komme videre. Noen kan være i stand til å velge farger. Da får de gjøre det – om det så er det eneste de kan gjøre. Vi må legge til rette slik at de kan komme inn og få til noe. Vi kan ikke ta sjansen på at de kommer hit og får en følelse av ikke å lykkes, eller enda verre: at ting går i oppløsning og blir ødelagt, sier Klæboe. Ingebigtsen legger til at toving er en aktivitet som nesten må lykkes. – Blir et bilde skjevt, er det bare å trekke i det til det er blitt rett. Og blir hatten for høy, kan du lage en dekorativ fold.

Nyttig

Tre unge som bor på omsorgssenteret i egne leiligheter, og mellom fem og ti av de eldre beboerne på avdelingene har vært med å tove. – De gamle på avdelingene føler de har gjort en jobb når de har vært her. De sier det er fint at de kan hjelpe til, og at det er godt å ha litt å gjøre, forteller Klæboe. De unge er mer opptatt av å lage noe nyttig. For dem teller det ferdige produktet mer enn arbeidet. – De har vært svært resultatorientert, og prosessen har nesten vært et nødvendig onde, spøker pleierne. – Men vi har jo kost oss med kaffe og god musikk mens vi har holdt på, legger de til. – Og når bilder og vester er blitt ferdige, har vi vært enige om at det absolutt var verdt slitet. Han er tydeligvis enig, Steinar Hirkjølen, når han etter mange ukers hardt arbeid kan trekke på seg en ny ullvest i fine jordfarger. Marit Regland får også igjen for innsatsen når hun får prøve en av de mange hattene hun har brukt masse energi på å lage.

En enkel aktivitet

Ulla kjøper du i store bunter hos en filtmaker eller et ullutsalg. Før selve tovinga legger du ullfibrene utover bordet, oppå plast og håndkle, i tynne lag. Når du har lagt ullfibrene i ulike farger i det mønsteret du vil ha, spruter du over med lunka grønnsåpevann til ulla er gjennomvåt. Siden lager du en rull av plasten og håndkleet med ulla inni. Nå begynner selve tovinga, som går ut på at ullfibrene filtrerer seg inni hverandre. Du må regne med å rulle mellom en til to timer alt etter hvor mye ull du ruller og hvor hardt du tar i. Hvis du kryster arbeidet i varmt vann, og kjenner at det henger sammen, kan du pakke ulla inn i en plastpose og kaste den i bordplata 50 – 100 ganger. Enkle ting som små mus og epler til juletreet krever ikke så mye tid. Det er også mulig å surre ullfibrene rundt ei valnøtt, væte den og så klemme på den. Selve klemminga kan overlates til beboere uten særlig kraft i hendene.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy