Demens: Pleierne er skolert for samvær

Sjukehjemmet blir et bedre sted å leve når alle ansatte har høy kompetanse. Ilen Menighets Sykehjem i Trondheim har i mange år hatt opplæring og kurs i reminisens, kommunikasjon og refleksjon for å øke trivselen og minske uroen på avdelingene.

2005022117160220131216040645

Irene Buvarp blar i albumet, mens Halldis Helgesen forteller. Bildene vekker mange minner, og for sjukepleierstudenten er dette en god måte å bli kjent med beboerne på. Og Halldis synes dette er en hyggelig måte å presentere seg selv på. På Ilen menighets sykehjem (IMS) i Trondheim bruker pleierne mye tid til å sette seg ned og se på beboernes fotoalbum.

Erindringsarbeid

– Vi har lagt om rutinene for å rydde plass til viktige, sosiale aktiviteter, forteller sjukepleier og avdelingsleder Kirsten Indrebrun. – Når vi får en ny beboer, oppfordrer vi alltid de pårørende til å ta med et album. Vi ønsker også at de skriver ned livshistorien til våre nye beboere. Familieforhold, yrkesliv, interesser, hobbyer – kort sagt alt som har vært interessant for beboeren, er interessant for oss. Gjennom hans eller hennes livshistorie finner vi nøkler til samtaletemaer som kan engasjere beboeren og hjelpe på en sviktende hukommelse. Fotoalbum er bare ett av flere hjelpemidler som brukes i erindringsarbeidet på IMS. – Bilder på veggen, klær og andre gjenstander som beboerne har tatt med seg hit, kan brukes som utgangspunkt for en samtale, sier Indbryn. Ansatte ved sjukehjemmet kan også ta med gjenstander som brukes i erindringsarbeidet. Av og til sammen med en beboer, men oftere i grupper på erindringsrommet. Ei av stuene er innredet som erindringsrom. – Vi har ofte spennende samtaler i slike grupper. Minnene kommer silende når de gamle kommer i kontakt med ting de kjenner fra før. Da er det inspirerende å holde på med erindringsarbeid. Det er vel knapt noe mer hyggeligere enn reminisensarbeid som fungerer. Indbryn presiserer at erindringsarbeidet ved IMS er en integrert del av hverdagen. – Vi bruker dagligdagse situasjoner for eksempel ved matbordet eller i forbindelse med kveldsstellet til å snakke og minnes.

Skolering

Hilde Staxrud er styrer på IMS og har i mange år prioritert jevnlig skolering av alle ansatte. – Vi er så heldige å ha en romslig menighetssal. En eller to ganger i året arrangerer vi et større møte for å sette oss inn i ett nyttig tema. Når vi har foredragsholdere utenfra, tilbyr vi også andre sjukehjem noen plasser, forteller Staxrud. Etter at ledergruppa ved IMS hadde bestemt seg for å drive systematisk erindringsarbeid, fikk de besøk av gerontolog Lise Næss. IMS har også hatt besøk av Ken Heap, forfatter av blant annet Snakk med meg, i arbeidet med å bedre kommunikasjonen med beboerne. Dessuten har de samarbeidet mye med Wenche Malmedal, som er kjent for sin bok Sykehjemmets skyggesider (med undertittelen Når beboere i sykehjem utsettes for krenkelser og overgrep). – Vi spiller på mange strenger i arbeidet med å bedre tilbudet til våre beboere. Forelesninger kan være inspirerende og lærerike. Men også arbeidet med temaene i etterkant er viktig. Og ikke minst: Vi må prioritere stramt for å kunne sette av tid til forelesninger, gruppearbeid og bruk av ny kunnskap, sier Staxrud.

Refleksjonsgrupper

De ansatte ved IMS arbeidet i tverrfaglige refleksjonsgrupper i over to år. Flere grupper med seks medlemmer og en leder hver brukte en halv time annen hver uke på refleksjonsarbeid. Alle fast ansatte skulle være med, og alle avdelinger var representert i hver gruppe. – Vi tok for oss ett og ett kapittel i Malmedals bok. Mange syntes det var provoserende temaer, men alle syntes etter hvert at det også var interessant, forteller Staxrud. – Mange har arbeidet her lenge, og de hadde opplevd mye. Det var derfor viktig at alle kunne føle seg trygg på at de kunne snakke åpent i gruppa og vite at ingen ting kom ut. Styreren ved IMS mener arbeidet i refleksjonsgruppene har satt spor selv lenge etter at gruppene ble lagt ned. – Men dette er tema vi må arbeide med kontinuerlig. I en stresset hverdag er det lett å trå feil. Vi sier det til hverandre hvis vi synes noen ikke opptrer riktig i forhold til en beboer. Det er lov å si fra hvis det er til beboerens beste, mener Staxrud.

Kommunikasjon

De ansatte arbeidet også et års tid i grupper for å skolere seg på kommunikasjon med eldre. – Vi snakker mye med beboerne, og vi svarer alltid på henvendelser. Ved morgen- og kveldsstell informerer vi om hva som skal skje og hva vi gjør, og vi tar oss god tid til slik at informasjonen får synke inn. Vi bruker også god tid til å snakke med en beboer som ikke vil stå opp selv om han eller hun er frisk. Når vi ikke er stressa, slipper vi mye uro og aggresjon. I forbindelse med at de ansatte er blitt mer bevisst på hvordan de kommuniserer både verbalt og kroppslig, har de også tatt et oppgjør med tradisjonell realitetsorientering. – Tidligere kunne en beboer som spurte etter for eksempel sin mor, risikere å få samme dødsbudskap flere ganger daglig. Nå prøver vi å styre samtalen slik at den gamle etter hvert selv kommer fram til at mor er død, eller kanskje glemmer han etter hvert savnet etter mor. Vi spør for eksempel om søsken, far, hvor de bodde og arbeidet. Da hender det at en beboer selv kommer fram til at mor er død, og da er han i stand til å takle det.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy