JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den kulturelle forskjellen - om folkehelse og samhandling

FNs mål for helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet.

2012012611013220131214173856

Tilstanden kan godt variere med kultur, oppfatninger og historie. En god kroppslig helse oppnås gjennom en god balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse.

Vi vet godt at dårlig psykisk helse kan påvirke den fysiske tilstanden hos en person, men det kan også være motsatt. Å opprettholde en god helse er en aktiv prosess.

Effektive strategier for god helse er sunn diett, regelmessig mosjon, god hygiene, evne til å takle stress og tilbud om et godt helsevesen.

Fagforbundets nye hefte Samhandling og samarbeid ser den nye samhandlingsreformen i et helhetlig perspektiv, på tvers av yrkesgrupper og områder. Det betyr at alle seksjonene må delta. Det er tid for å se hva vi kan bidra med. Derfor legger vi denne gang vekt på folkehelse.

Et gammelt visdomsord sier at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Det samme kan sies om å forbedre folkehelsen i et samfunn. Hva kan hver enkelt av oss gjøre?

Yrkesgruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har mange muligheter til å fokusere på folkehelse. Det religiøse aspekt kan være viktig, men det kan også kultur og natur. Utdanning og sosiale forhold påvirker helsa: God utdanning og gode boforhold kan gi høyere levealder. God tilrettelegging for lek og læring i barnehagen kan gi barn økte muligheter til å skaffe seg en meningsfull framtid. Tilgangen på barnehageplass, med kompetente voksne, er derfor et vesentlig velferdsgode. Alle barn skal ha denne muligheten.

Barne- og ungdomsarbeideres kompetanse må bli mer synlig og brukt. De arbeider i barnehage og grunnskole/SFO, og de kan bidra til å styrke barns og unges helse, gjennom fysisk aktivitet og sosiale ferdigheter.

SKKO legger vekt på å forebygge som et middel til å skape et grunnlag for god helse. Det at alle barn kan få barnehageplass med god kvalitet, er kanskje det viktigste Norge gjør for å styrke folkehelsa.

Altfor mange unge fullfører ikke videregående skole, og står dermed i fare for å utvikle sosiale problemer og dårligere helse. Det er et felles ansvar at skolehverdagen blir meningsfull for alle, og at skolen blir et sted hvor den enkelte opplever mestring og tilhørighet.

Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler sine liv. Alle barn fortjener en god start, og barnehage og skole er avgjørende for hvordan vi greier oss når vi blir voksne.

Fellesskolen skal bidra til sosial utjevning. Da må det tas hensyn til den enkeltes behov. Antall voksne

i skolen er viktig, og ulike yrkesgrupper kan utfylle hverandre slik at skolen blir en arena der barn og unge får sosial kompetanse og selvtillit. Samarbeidet mellom skole og skolefritidsordningen må styrkes slik at det blir en mer helhetlig skoledag med læring, fysisk aktivitet, egenaktivitet, mulighet for leksehjelp og måltider. De som mestrer skolehverdagen, har gode muligheter for å fullføre videregående skole.

Praktiske fag bør gis mer fokus og økt status. Mange unge blir rådet til å ta studieforberedende for å gå videre med høyere utdanning. God folkehelse kan også være å gi ungdom egne valg – til å kunne bli det de vil. Elever som trives er en god investering

Kultur- og fritidsaktiviteter påvirker også folkehelsa. Idrett gir fellesskap og følelse av mestring, organisasjonslivet gir gleden ved å få til ting sammen, konserter og teater kan gi oss verdifulle pustehull i en travel hverdag. For barn og unge er kultur- og fritidsaktiviteter en kilde til lek og læring som gir varige spor.

Nyere forskning viser at kunst- og kulturopplæring har en mengde positive ringvirkninger: Konsentrasjonsevne, et godt selvbilde, og evne til å møte kompleksitet og ledererfaring. Gode relasjoner og meningsfylte aktiviteter reduserer sannsynligheten for sykdom, og er viktige faktorer for god helse.

Statistikken viser dessverre at mange barn og unge ikke tar del i slike aktiviteter. De mister verdifulle ressurser på veien mot voksenlivet. Fagforbundet ønsker at alle barn og unge skal ha tilgang på gode kulturtilbud, uten at det koster skjorta å delta.

For de mest utsatte barn/unge er kommunens kultur- og fritidstilbud ekstra viktig, likevel er det ikke lovpålagt, og ofte blir det en salderingspost når budsjettet skal vedtas. Kulturskolene må få venteliste og prisgaranti, og fritidsklubbene må kvalitetssikres og lov­festes.

Gode møtesteder er viktige for ethvert lokalsamfunn. Biblioteket et av de viktigste møtestedene for en stor del av befolkningen. Her treffes unge, voksne og eldre, på tvers av interesser og etnisk bakgrunn. Bibliotekene gir tilgang til informasjon, kulturopplevelser og kompetanse – helt gratis! Biblioteket spiller en stor rolle i forhold til leseferdigheter og kulturforståelse for innvandrerbefolkningen, og har sannsynligvis et stort og ubrukt potensial i forhold til ungdom og utdanning.

Vi oppfordrer alle til å snakke mer om folkehelse og hva vi kan bidra med der vi jobber.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy