Den viktige vaktmesteren

Han er mest kjent fra sin tid som politimester i Bergen – og for sin elegante sløyfe under skjortekragen. Nå slår han et slag for vaktmesteren, slik det engang var, som miljøskaper i nærmiljøet.

2004012012095020131216040723

Rolf B. Wegner husker godt vaktmestrene fra sin egen oppvekst – i boligområder og skoler – alltid til stede og aktive. En institusjon til bruk for både unge og gamle når de behøvde det.

– Det er noe helt annet enn dagens utsendte fra et vaktmesterfirma. Han kommer, gjør jobben og går igjen. Et travelt menneske som ikke bor i området, ikke er ansatt i bomiljøet eller ved skolen – et menneske som ikke har noen tilknytning til de som bor der. Det blir en kald og blodfattig vaktmesterfunksjon, mener Wegner.

Et godt bomiljø

Wegner ser på et godt bomiljø fra en kriminalitetsforebyggende synsvinkel, og nevner kvaliteter som å bry seg om hverandre, vise solidaritet uten å være påtrengende, ha et åpent og inkluderende sosialt miljø, disponere felleslokaliteter og utearealer for barn og ungdom og legge vekt på at de som bor der føler trygghet.

– Trygghet er mangelvare i mange bomiljøer i dag, og den kriminaliteten som skaper størst utrygghet, er vold og overfall. Men det er tyverier og skadeverk som forekommer oftest, forteller politimesteren.

Flertallet av de som begår kriminalitet i boområder er unge mennesker. De er ofte sammen med andre unge når de begår lovbrudd, de bor i eller nær boområdet, men de kan også komme fra andre bydeler eller nabobyen.

Positiv miljøfaktor

At vaktmesteren har ansvar for tekniske fellesfunksjoner, utvendig vedlikehold og renhold og at han – eller hun – fører et visst oppsyn med at ordensreglene blir etterlevd, er en forutsetning. Men Wegner vil gjerne at vaktmesteren skal ha ytterligere to oppgaver:

– I mange sammenhenger har jeg nevnt at vaktmesteren bør ha enkle vaktfunksjoner for å redusere muligheten for at uvedkommende kommer seg inn på området. Men det aller viktigste i kriminalitetsforebyggende sammenheng er å være en positiv miljøfaktor i boområdets fellesskap – kommunisere med de som bor der, markere grensesetting og ha et våkent øye for konflikter som oppstår. Hvis vaktmesteren til en viss grad makter å ivareta slike oppgaver, er jeg ikke i tvil om at en slik vaktmester egentlig arbeider kriminalitetsforebyggende.

Sosial ressurs

Vaktmesteren i et boområde står i en særstilling. Han kjenner beboerne og de fysiske forholdene. Han kjenner leilighetene fra innsiden. Alle vet hvem han er, og de fleste har en mening om ham. Han behersker kunnskaper og ferdigheter som er til nytte for beboerne.

– Alt dette gir vaktmesteren en unik mulighet til skape kontaktflater mellom beboerne, gi spesiell oppmerksomhet til de som kanskje faller utenfor, og bry seg – i ordets positive betydning – når han ser barn og ungdom som opptrer asosialt.

Wegner innrømmer at langt fra alle vaktmestrene har en personlig legning som gjør dem til naturlige miljøarbeidere eller omsorgspersoner, men han syns at alle så langt de kan burde føle et visst press til å gjøre slike oppgaver til sine.

Marked og økonomi

Dagens vaktmesterbedrifter drives etter markedsprinsipper med krav til høy inntjening. Kan Wegners modell konkurrere med samlebåndstjenestene?

– Samfunnet er ikke lenger verken mykt eller menneskelig. Vi vet at utrygghetsfølelsen i bomiljøene øker, og det er absolutt et marked for en trygghetsskaper. I dag tilbyr vaktmesterbedriftene maskinkjørere, og det menneskelige aspektet forsvinner. Jeg syns at vaktmestre som allerede er ansatt i borettslag skal gjøre alt de kan for å overbevise styret om at det er fornuftig å satse på en utvidet vaktmestertjeneste. Det er god økonomi på lengre sikt, både når det gjelder kriminalitetsforebygging og fordi det gjør bomiljøet attraktivt.

Wegner mener også at det må være en god ide for bedrifter å markedsføre ideen om en utvidet vaktmestertjeneneste.

Politisk ansvar

Politimesteren beklager igjen at det ser ut til at samfunnet er gått inn i en istid.

– Gode ordninger som tar vare på folk forsvinner i rasjonalitetens og økonomiens navn. Gradvis og nesten umerkelig forsvinner det menneskelige. Selv om alle har ansvar både for å bekjempe kriminalitet og skape et varmt og godt samfunn, ligger det øverste ansvaret på politikerne. De må fokusere på ikke utnyttede muligheter og gjenopprette trygge bomiljøer, sier han, og kommer til slutt tilbake til vaktmesteren:

– Jeg tror at den vaktmesteren som kan og vil påta seg en rolle som også omfatter det å arbeide som miljøarbeider, gir vaktmesterfunksjonen en ekstra dimensjon. Og kanskje gjør han også jobben rikere for seg selv!

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy