Det store lønnshoppet

Først tok de fagbrev og fikk et solid lønnsløft. Deretter sørget årets tariffoppgjør for enda et lønnshopp.

2010101811440720131216142222

per.flakstad@fagforbundet.no

Renholderne Susan Asphaug og Heidi Dalen Mosbakk i Orkdal trodde knapt sine egne øyne da de så på lønnsslippen.

– Jeg syntes jeg hadde fått så høy lønn at jeg økte skattetrekket for å være helt sikker på å unngå baksmell, smiler Susan.

Verken hun eller kollega Heidi har noen planer om å gå amok i butikkene, eller å øke neste års feriebudsjett dramatisk. Men de har fått en lønnsøkning som merkes.

– Vi kan unne oss litt mer i hverdagen; økonomien har virkelig blitt romsligere.

Flere titusener

I april tjente Heidi og Susan 289.000 kroner i året som ufaglærte renholdere. I slutten av mai tok de fagbrevet, og gikk dermed opp til 316.500 i fagarbeiderlønn.

Samtidig pågikk det sentrale tariffoppgjøret i Oslo. Etter at streiken var slutt i juni, var resultatet klart. De hadde begge fått økt lønna til 335.300 som fagarbeidere med ti års ansiennitet.

På noen uker hadde lønna økt med 46.300 kroner!

– Da jeg åpnet den første lønnsslippen med ny lønn, kjentes det som om sønnen min på elleve skulle ha scoret vinnermålet på overtid i en viktig kamp, ler Susan.

Egen innsats

Begge takker Fagforbundets forhandlere som klarte å dra i land et solid tillegg. Men de skal også ha en del av æren selv. Det er nemlig nå at alle kveldene og helgene med lesing til fagprøven ved siden av jobb begynner å betale seg i form av fagarbeider­lønn.

Store endringer i faget

– Etter min mening dreier dette seg både om et brukbart oppgjør, og om hvor nyttig det er å øke sin egen kompetanse. Det gir et bra utslag på lønn for egen del, men det hever også kvaliteten på arbeidet og statusen til renholderne, sier hovedtillitsvalgt og lokalforeningsleder Signe Solem.

Hun har vært hovedtillitsvalgt i Orkdal siden midt på 1990-tallet, og kan fortelle at det spesielt innenfor renhold har skjedd veldig mye de siste 15 årene.

– Før utførte renholderne noe som minnet om ordinær vask noen timer før folk kom på jobb. I dag driver de profesjonelt renhold som et eget fag, og vi har fått gjennomslag for mange heltids- og store stillinger, fortsetter hun.

Mer selvstendig

Ifølge renholdsleder Tove Bakk har kommunen rundt 40 renholdere fordelt på 35 årsverk. Kommunen har som mål at flest mulig tar fagbrev, og ønsker å legge forholdene til rette for dem som ønsker det.

Økt lønn betyr selvsagt mye, men både Heidi og Susan syns også de har fått andre positive effekter ut av fagbrevet.

– Vi lærte mye nyttig, ikke minst om å bruke kjemikalier og maskiner, og å se på renholdet som viktig vedlikehold av et bygg. Med denne kunnskapen opplever vi at vi er blitt mer selvstendige og trygge i jobben, og at vi i større grad kan styre arbeidet selv.

De har ikke opplevd at noen er blitt misunnelige på dem etter lønnshoppet.

– Nei, men enda flere av kollegene våre er blitt mer gira på å ta fagbrev, smiler de.

Fagforbundet Orkdal er uenig med arbeidsgiver når det gjelder kompetansetilleggene som ble avtalt lokalt i oppgjøret i 2008. Kommunen har tolket avtaleteksten i det sentrale oppgjøret slik at tilleggene ville blitt spist opp av de nye generelle tilleggene og minstelønnsgarantien.

Samme problemstilling har dukket opp i mange kommuner i forkant av det lokale oppgjøret nå i høst, og derfor er den nå løftet opp på sentralt nivå.

Fagforbundet og KS enige

Nå er partene sentralt blitt enige om at kompetansetillegg gitt mellom 2008 og 2010 i sin helhet skal komme i tillegg til minstelønn og det generelle tillegget som ble avtalt i tariffoppgjøret. Tilleggene skal ikke belastes potten det skal forhandles om lokalt.

– Dette har vi ment hele tiden, og når KS sentralt sier det samme, så skal vi bruke det for alt det er verd, sier Signe Solem, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Orkdal.

Vekting av kompetanse

Ifølge Solem er det ikke alltid så lett lokalt å følge opp de føringene som kommer fra forbundet sentralt.

– Etter min mening hadde det vært enklere hvis vi hadde et system for vekting av realkompetanse i forhold til formell kompetanse. Det hadde gitt oss et mer konkret utgangspunkt for de lokale forhandlingene, sier hovedtillitsvalgt og lokalleder Signe Solem.

– Jobb med å finne de gode eksemplene der kompetanse har gitt uttelling, og sørg for å gjøre dem kjent slik at andre kan bruke dem i sine lokale forhandlinger, er oppfordringen fra lederen i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold.

Et godt eksempel er blant annet kjennelsen i likelønnsnemnda, der en SFO-leder i Fredrikstad fikk medhold i at det er i strid med likestillingsloven at hun tjente mindre enn sine mannlige kolleger i teknisk drift.

Likelønn og lønnsmessig uttelling for kompetanse blir to viktige temaer i de lokale lønnsforhandlingene.

Wold understreker at det er viktig å ha god kontakt med medlemmene i løpet av forhandlingene slik at det ikke skapes forventninger som er vanskelig å innfri. Det kan fort gjøre folk misfornøyde med resultatet.

Hun sier også at fagpersoner i de fire seksjonene sannsynligvis kan bidra med nyttige argumenter når det gjelder betydningen av kompetanse, og at forhandlingsutvalgene derfor bør være bredt sammensatt.

I de sentrale forhandlingene i vår ble det avklart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger med virkning fra 1. august i år, og 0,25 prosent med virkning fra nyttår.

Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over dette.

De lokale lønnsforhandlingene skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy