Titti Brun/Fagbladet

Maiken spurte selv om praksisplass. Det mener hun at hun ikke hadde turt uten støtten fra Øystein.

– Jeg er blitt mer selvstendig det siste året, sier Maiken.

Hun var skolelei og hoppet av videregående og tok kurs som make-up-artist. Men uten skolen ble det vanskelig å komme videre for å nå målet om å bli frisør.

– Jeg fant ikke fram i det store offentlige rotet. Jeg fant ikke ut av hvem som drar i hvilke tråder. Det var så mange regler som slo hverandre i hjel. Jeg hadde aldri funnet ut av det alene.

Lost i systemet

Da var det noen som spurte om hun ville treffe mestringsentreprenør Øystein Trulsen i Prosjekt 16–23. I noen perioder har de snakket sam­men nesten daglig – i andre mer sporadisk. Men Øystein har aldri ­sluppet taket.

– Jeg var nokså hjelpeløs og visste ikke hvor jeg skulle begynne. Og så hadde jeg en del rot i papirer. Men Øystein ga seg ikke. Hver ettermiddag ringte han eller sendte sms til jeg fant fram til riktig dokument, sier Maiken.

Direktelinje

Øystein Trulsen bare nikker.

– Det er ikke greit for noen av oss, og i hvert fall ikke for ungdom å komme gjennom offentlige skott. De trenger noen til å åpne dører og få forskjellige etater til å samarbeide og se muligheter, sier Trulsen, som samler på visittkort for at de unge skal få et navn og en direktelinje til en person i systemet som kan hjelpe dem videre.

– Ungdommer ringer ofte fra mobil. De har ikke råd til å vente lenge, så de legger på. Dermed glipper muligheten til å få dem på rett spor.

– Dessuten henvises de stadig videre til nye instanser fordi de mangler et dokument. Og selv om jeg har jobbet med å lage spesialløp for elever i 20 år, så har jeg måttet lære mange nye regler som de unge må forholde seg til.

Kamp mot fattigdom

Prosjektet kom i gang fordi Re kommune i 2005 bestemte seg for å følge opp regjeringens fattigdomssatsing. En kartlegging av innbyggerne viste at 54 prosent av befolkningen er under 39 år. Kommunen bestemte seg for å gripe fatt i unge som er i risikosonen for å utvikle et fattigdomsproblem som voksne. Og for å forsøke å hindre reproduksjon av fattigdom. Antallet fattige barn og unge ble kartlagt, og ansatte lærte om fattigdom.

Våren 2007 startet Prosjekt 16–23 for å gi unge i risikosonen tett oppfølging. Metoden er å heve kunnskapene hos fagetatene, bedre samarbeidet og sikre gode overganger mellom ungdoms- og videregående skole. Målet er at de unge får en kompetanse eller en ferdighet, nok til å kunne tjene penger og klare seg selv.

Skreddersydd

Omkring 20 unge er blitt fulgt opp. Noen har fått hjelp til å komme inn på riktig kurs, andre har fått lagt et løp der de får hjelp til å få en praksisplass i arbeidslivet.

– En av guttene våre gjorde det godt som sveiserlærling, men droppet plutselig ut og begynte som sjåfør. Da fulgte vi opp gjennom kontakt med arbeidsgiver for å skaffe ham en lærekontrakt innen transport. Nå har han B-sertifikat. I samarbeid med bedriften, Opplæringskontoret for Transport og logistikk og Re kommune skal han til høsten på kurs for å få sertifikatene C1, C1E og CE. Dette vil gi en full­verdig kompetanse.

– Det er viktig å lytte til hva de faktisk ønsker. Og det er viktig med én-til-én-oppfølging for å lykkes.

Nå er det Maiken som nikker.

– Jeg kjenner til et par som kunne trengt tett oppfølging og et vennlig spark for å komme videre.

Frivillig

De unge henvises fra barnevern, OT (oppsøkende tjeneste), skole, helse- og sosialvesen. De unge har forskjellig bakgrunn – alt fra unge som ikke

får nok oppfølging hjemme, snille og stille jenter til unge med lærings­problemer, atferdsavvik eller rus­problemer.

– Og jo tidligere vi kommer i kontakt med hverandre, jo bedre, mener Trulsen.

All deltakelse er frivillig. Derfor er det viktig at mestringsentreprenøren er personlig egnet til kontakten med ungdommene.

– Det er fint å kunne spørre Øystein om alt mulig, til og med om strøm­avlesing. Det er så mye jeg ikke visste da jeg flyttet hjemmefra. Nå er jeg blitt mye tryggere og tørr mer.