Ekspert i lek og trøsting

Eva Helén Maurdal er allerede utdannet barne- og ungdomsarbeider. Men for 29-åringen fra Fauske var ikke det nok. Hun videreutdanner seg, samtidig som hun er i jobb i barnehage.

2012102909371020131216204249

Maurdal har snart bachelor i førskolelærerutdanning. Graden gir nye muligheter. Hun kan bli pedagogisk leder og avdelingsleder, med tilhørende lønnsopprykk. Hun kan arbeide mer målrettet i forhold til barn med spesielle behov. Og hun kan slå i bordet med en utdanning som gjør det mulig for henne å søke andre lederjobber, som styrerjobb i barnehage med personal- og helhetsansvar.

Alt dette er mulig fordi hun valgte å ta ABF, altså arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg kan absolutt anbefale flere å ta mer utdanning. Du må stå på litt selv. Men det er verdt det, sier Maurdal.

Ville noe mer

Til daglig jobber Eva Helén Maurdal i St. Hanshaugen barnehage i Oslo. Hun trives i jobben, og har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Men det kom til et punkt hvor hun ville noe mer.

– Jeg har jobbet i barnehage siden 2001, og følte det var riktig å ta mer utdanning, sier hun.

Vi møter henne i barnehagen, der hun nå er 15 av 20 arbeidsdager hver måned. Det er en liten barnehage, med bare 33 barn. Ungene vrimler rundt henne og de andre ansatte. En liten tass gråter og må trøstes. Noen andre er i ivrig lek med vann.

– Det var du som sa ja til å la dem ta ut vann, sier en annen ansatt henvendt til Eva Helén.

Så snur hun seg mot en lattermild gutt og utbryter:

– Skal virkelig han der gå rundt uten bukse?

– Jada, svarer Eva Helén og småler: – Så får vi se hvor vellykket det eksperimentet er.

– Jeg har fått et annet syn på lek etter at jeg tok mer utdanning, fortsetter hun.

– Jeg har et mer kritisk forhold til både lek og barns lekerom, og til rammene rundt leken. Jeg har også lært meg til å si mindre nei. Hva er vi så redd for når vi sier nei? Til at noe skal gå i stykker? Vi må slippe mer opp for fantasien. Til å se hva leken utvikler seg til, til å si ja i stedet for å begrense kreativiteten, sier hun.

Konkret læring

Eva Helén har trukket seg litt unna leken for å beskrive hvorfor hun mener det er så bra å ta mer utdanning, og hvorfor hun vil anbefale flere å gjøre det samme som henne. Hun sier at det først og fremst er å få lære mer som er forlokkende, samtidig som hun kan diskutere egne arbeidserfaringer i skolesituasjonen. Å bringe hendelser fra jobben inn i skolen og diskutere dem der, gjør utdanningen veldig konkret.

– Jeg bruker veldig mye erfaring fra egen jobb på skolen. Det er fint å kunne diskutere konkrete erfaringer med andre, sier hun.

Hun kunne tatt permisjon fra jobben og tatt bachelor på vanlig vis. Da ville utdanningen tatt tre år, og hun kunne vært student på heltid. Men Maurdal ville gjerne jobbe samtidig. Derfor valgte hun ABF-modellen som er normert til å ta fire år.

Nesten midtveis i studieløpet fikk imidlertid hun og samboeren en sønn. Dermed bruker hun ett år mer enn de andre før hun kan stå med beviset på at hun er ­bachelor i førskolelærerutdanning i handa.

Advart mot å få barn

– Før jeg startet utdanningen, fikk jeg høre at det var så strengt, og at det var viktig å ikke få barn i studietida. Du kunne ikke regne med at det gikk an å hoppe over et år og så komme inn igjen. Men for meg var det ikke noe problem. Det var ledig plass da jeg kom tilbake etter permisjonen, sier Maurdal.

29-åringen mener derfor at andre som er i en etableringsfase ikke må være redd for å begynne på utdanning selv om de samtidig kanskje også planlegger å få egne barn.

Som aktiv i Fagforbundet Ungdom er hun spesielt opptatt av spørsmål om utdanning og også lærlingers rettigheter. Organisert har hun vært siden hun selv var lærling, og hun har også vært aktiv i LOs sommerpatrulje rettet mot ungdom i arbeidslivet.

Mer til utdanning

Eva Helén Maurdal syns det er viktig å være organisert, ikke minst som ung arbeidstaker, for å sikre egne og andres rettigheter.

Hun er også opptatt av at en større del av utgiftene til utdanning bør gjøres om til stipend i stedet for lån. Selv har hun 90 prosent lønn mens hun tar utdanningen. At hun kan regne med å gå opp flere lønnstrinn når hun er ferdig utdannet, er en bonus som gjør det lettere å leve en stund på redusert lønn, presiserer hun.

– Eva Helén, roper ei lita jente. – Jeg har fått noe i øyet!

– Kommer, svarer Eva Helén. Snart bachelor i førskolelærerutdanning, og også ekspert i lek og trøsting.

ABF-utdanning for kommende førskolelærere står for at ­utdanningen er arbeidsplassbasert. Fullendt utdanning gir en bachelor i førskolelærerutdanning.

Utdanningen går over fire år, med til sammen åtte semestre.

For å bli tatt opp på utdanningen, kreves det at søkeren er ansatt i en barnehage i minst 50 prosent stilling.

Førskolelærerutdanningen skal kvalifisere for pedagogisk arbeid med barn i barnehager. Med ett års relevant videre­utdanning, kan ferdig utdannede førskolelærere dessuten tilsettes på første til fjerde årstrinn i grunnskolen.

Fullført bachelor i førskolelærerutdanning gir 180 studiepoeng.

Undervisningen skjer på studiesamlinger på Høgskolen og i samlinger i barnehagen og i praksisfeltet.

Det er flere oppgaver som må leveres skriftlig i løpet av studietiden, og studentene får en egen veileder.

Det er også en praksistid i løpet av utdanningen. Praksisperioden skjer i en annen barnehage enn den studenten til daglig arbeider i.

Utdanningen avsluttes med en selvvalgt bacheloroppgave.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy