JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En kirke – to sjefer

Prest, kirketjener, kontoransatt og kirkegårdsarbeider – de tjener alle den samme kirken, men har to arbeidsgivere. Hvordan håndterer kirken det todelte arbeidsgiveransvaret?

2005011711025320131216041456

Biskopen er prestens øverste ansvarlig, og presten lønnes av staten. Alle de andre ansatte lønnes av Kirkelig fellesråd og har kirkevergen som arbeidsgiver.

Likevel; i det øyeblikket presten trer inn i den lokale kirken er han «sjef». Selv om han bare vikarierer. Sånt blir det lett bråk av.

Kirketjener Kåre Jørstad duellerer menighetsprest Frode Lagset.

Presten er sendt til Lilleby kirke. Men kirken er stengt av kirkevergen som er pålagt å spare strøm. Hva bør skje?

Frode

Det setter presten i en umulig situasjon, ettersom biskopen har pålagt henne å feire høymesse i Lilleby denne søndagen. Men med dagens regelverk forblir kirken stengt, fordi kirkevergen representerer kirkebyggets eier.

Kåre

Da må man finne fram til et alternativt sted - enten inne eller ute. Antall gudstjenester er forordnet av biskopen, og skal gjennomføres.

Presten sier at han ikke vil ha begravelser før etter kontortid. Det betyr at graveren må ta overtid for å bli ferdig. Hva bør skje?

Frode

Vi kan ikke begrave – uten at graven åpnes og lukkes – og det er det graveren som gjør. For presten er det jo praktisk å legge begravelsene slik at ukens arbeidsoppgaver fordeles så jevnt som mulig.

Men det er ikke lett. Mange pårørende ønsker å ha begravelse på fredag, selv om det for presten er bedre med onsdag eller torsdag, for så å bruke fredagen til å skrive preken.

Kåre

Her må kirkevergen på banen. Presten kan ikke sette opp overtid dersom kirkevergen ikke har igjen midler til overtid. Tidspunkt for begravelser må avtales mellom alle parter.

Graverne skal ha mulighet for en normalarbeidsdag. Dessuten skal alle arbeidstakere kunne jobbe etter en arbeidsplan. Planen skal også godkjennes av tillitsvalgte.

Fordeler og ulemper med å ha kirkevergen som arbeidsgiver?

Frode

Prestene ser nok mest ulempene. Blant prestene har det alltid vært stor skepsis til kommunen. Den har stått for mye av kirkens økonomi, og hatt den sure jobben med å si nei til utgifter. Skepsisen er nå overført til kirkevergene og fellesrådene.

I tillegg er Kirkens arbeidsgiverforening (KA) veldig fremmed for prestene. Og dersom kirkevergen skulle bli prestenes arbeidsgiver, så er det helt nødvendig med en kompetanseheving av kirkevergene.

Kåre

Kort vei og saksgang er den viktigste fordelen. Kirkevergen innebærer en nærere personalledelse. Staten som arbeidsgiver for prestene blir for stor og fjern, selv om ansvaret er lagt til bispedømmenivå.

Så lenge kommunen er bidrar med mest penger, er nærheten viktig, den blir mer vår kirke. Kirkevergen bør være sterk innen økonomi og administrasjon. Dessuten skal vi betjene mennesker både innen kirke og gravferd. Det er viktig å huske at gravferd er et offentlig ansvar som omfatter alle, enten du er muslim, kristen eller humanetiker.

Hvorfor tror du prestene foretrekker staten som arbeidsgiver?

Frode

Dette handler ikke bare om tap av makt. For mange prester er staten en garanti for folkekirken, i langt større grad enn lokale kirkelige fellesråd, som er valgt av menighetsrådene. En sentral arbeidsgiver som staten synliggjør den enhetlige kirke. En lokal arbeidsgiver betyr større lokale forskjeller.

Men viktigst er nok at presten tradisjonelt har hatt en veldig uavhengig stilling. Kirkevergen som arbeidsgiver ville bety at den kirkelige ledelse tas fra prestene, og att på til overføres til en ny yrkesgruppe; kirkevergene.

Kåre

Presten er redd for å miste makt. Kanskje er disse holdingene under forandring, men jeg tror prestene har betenkeligheter med å få lokale kirkeverger som arbeidsgivere. De foretrekker å være ansatt i en større og sentral enhet.

TODELT ARBEIDSGIVERANSVAR

Den nye kirkeloven kom i 1997. Da ble kirkene egne virksomheter, fristilt fra kommunene. Det betyr at de ansatte ikke lenger er kommunalt ansatte, men ansatt av kirken.

Menighetene er representert gjennom et kirkelig fellesråd, som styrer den kirkelige virksomheten i kommunen. Kirkevergen er den administrative leder for virksomheten.

Kirkelig arbeidsgiverforening (KA) er den som inngår tariffavtaler med fagforbundene på vegne av menighetene/kirkelig fellesråd.

Prestene er ansatt av bispedømmerådet og er statlig lønnet.

Dersom det oppstår konflikter skal de lekansatte henvende seg til kirkevergen, mens prestene skal henvende seg til prost, og det er prosten og kirkevergens ansvar å rydde opp.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy