En usikker framtid

Universitetet i Gaza krever at studentene betaler alle avgifter på forskudd. Men mange familier sliter med økonomien, og halvparten av palestinerne har ikke råd til høyere utdannelse.

2013030611570620131214200034

Utenfor døra til dekanus for studenttjenester ved Islamic University i Gaza, sitter studentene i kø på gulvet og venter. Oppholdet i hallen med trepanel fungerer på mange måter som en skolastisk prøvelse, hvor utfordringen består av en uunngåelig kjedsomhet kombinert med økonomiske problemer.

De som venter, er utålmodige og urolige. De begynner å nynne og deretter å tromme med fingrene. Etter hvert eskalerer rytmen til messing. En melodi gir gjenklang i korridorene: «Vi vil registrere oss! Vi vil registrere oss!»

Ungdommen søker føde for tankene – kunnskap. Deres siste håp er en aksept fra dekanus. Derfor venter de.

En student kommer ut med bøyd nakke mens blikket sveiper over gulvet. Hans framtid er usikker. Så er det Ola’as tur. Hun er medisinstudent på tredje året, og anses som en av de mest lovende i klassen sin. Hun reiser seg fra gulvet, trekker pusten dypt og trer inn i dekanus’ kammer.

Hun forklarer stillferdig sitt dilemma for visedekanus for studenttjenester, dr. Ahmed Al Tourk. Ola’a har fått et delvis stipend for gode resultater fra Islamic University. Stipendet dekker halvparten av studieavgiften. Hun har ikke midler til å betale resten.

Skal et kurs krediteres og gi studiepoeng, må studenten være registrert. Nå i skoleårets fjerde uke avviser systemet Ola’a hver gang hun prøver å registrere seg. Datamaskinen vil ikke akseptere registreringen hennes før kredittkolonnen står i null. Den vil ikke akseptere henne før hun betaler resten av gjelda si, en sum på 900 jordanske dinarer – rundt 7260 norske kroner.

Den 20 år gamle studenten har ikke råd til å kjøpe lærebøker eller betale jevnlig transport til universitetet. Faren hennes er arbeidsløs, og muligheten for å få jobb i Gaza er minimal. En henstand fra dekanus er hennes siste håp.

Heldigvis for Ola’a, lar dr. Al Tourk henne registrere seg midlertidig. Hun er en av de heldige, selv om gjelda hennes fortsatt ikke blir gjort opp.

For universitetet er det en vanskelig beslutning å ta. Skal de tillate systemet å registrere studentene, og dermed gjøre alle i stand til å fortsette utdanningen sin, eller skal de holde seg til universitetets retningslinjer om at alle avgifter betales på forskudd?

Det dreier seg om mer enn bare å følge en forskrift. Det dreier seg om kontantstrøm og om å ha de nødvendige midlene til å betale lærerne, kjøpe materiell og holde skolen i gang. Til sjuende og sist er det snakk om valget mellom en skole uten studenter eller studenter uten skole.

Universitetet får noe økonomisk støtte til å redusere eller ettergi noen studieavgifter, men det er aldri nok. I 2011 søkte 30 prosent av studentene om studielån og økonomisk støtte. I år er det 50 prosent som ikke har råd til å betale studieavgiftene, ifølge dr. Al Tourk.

Situasjonen har drevet enkelte studenter til desperasjon. I september tente 18 år gamle Ehab Abu Nada på seg selv for å prote­stere mot de høye avgiftene og de økonomiske problemene i Gaza. En krangel med faren, som oppfordret ham til å finne en jobb for å hjelpe til med å fø den ekstremt fattige familien, kan ha vært utløsende.

Den unge mannens forsøk på å finne jobb var forgjeves, noe som fikk ham til å fortvile. Han ga opp, helte bensin over seg utenfor Gazas Shifa-sykehus og tente på. Abu Nadas far sier ganske enkelt at sønnen dro ut for å finne jobb, men han kom aldri tilbake i live.

I Gaza og på Vestbredden blir 40.000 studenter ferdig med studiene hvert år. Arbeidsmarkedet har bare jobb til ti prosent av dem. Den høye arbeidsløsheten er et direkte resultat av Israels fortsatte militære okkupasjon og tar kvelertak på alle aspekter av livet i Palestina. Hele befolkningen lider.

Hvert år feirer Gaza dem som blir ferdig med videregående, men i år ble det en feiring med kraftig bismak.

Hadeel Looz avsluttet videre­gående skole blant de fem prosent beste i klassen. De gode karakterene burde ha sikret henne en lys framtid. Hun har imidlertid ikke råd til å starte på noen av de naturvitenskapelige studiene.

Minimumskostnaden for et ingeniørkurs er 40 dinarer (320 norske kroner) per sertifiserte time. Hun trenger 175 timer for å fullføre pensum. Legeutdannelse koster 120 jordanske dinarer (960 norske kroner) per time, med et krav om 260 sertifiserte timer. Og i tillegg kommer selvfølgelig kostnadene til bøker, transport og klær. En av de protesterende studentene sier at moren hennes solgte gifteringen sin for å kjøpe de nødvendige bøkene for det kommende semesteret.

15. september protesterte studenter ved Al Quds Open University i Gaza mot kostnadsøkningen for timer med bibliotekstudier, fra 15 til 30 jordanske dinarer.

Ved Al Azhar University protesterte studenter også mot økningen i skolepenger. Disse studentprotestene sammenfalt med bredere demonstrasjoner mot de økte leve­kostnadene for alle innbygg­erne i byer og landsbyer på Vestbredden.

Gaza har en av verdens yngste befolkninger, med 51 prosent under 18 år. Det ironiske er at både den israelske og den palestinske kulturen legger stor vekt på utdannelse. Begge kulturer oppfordrer sine sønner og døtre til å sikte mot høyeste nivå, og begge kulturer har en befolkning som ligger godt over det globale gjennomsnittet for akademiske resultater og intelligens. Den ene får lov til å blomstre – den andre ikke.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy