JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Entusiasme for utvikling

– Jeg vil lære mer om demente, sier Kirsten Nilsen (49). Hun er ikke alene. På Kroken sykehjem i Tromsø er de ansatte konstant sultne på ny kunnskap.

2008032816002320131216042758

- Som undervisningssykehjem har Kroken sykehjem et spesielt ansvar for å utvikle og spre fagkunnskap. Nøkkelen til å lykkes ligger på mange måter hos de ansatte, framholder enhetsleder på Kroken, Sissel Skoghaug. – Vi skal være en lærende organisasjon. Da må også den enkelte medarbeider få ansvar. Læringen må være medarbeiderstyrt både for å få opp initiativet og få til bedre læring, sier Skoghaug. – Samtidig må vi som ledere legge til rette for læring, supplerer fagutviklingssykepleier Toril B. Mobakken: – Det er alfa og omega at avdelingslederne er interessert i sine medarbeidere og i å høre på deres ideer. Da får vi læring som tar utgangspunkt i de utfordringene de ansatte møter i hverdagen.

Nytt perspektiv på jobben

Kirsten Nilsen og hjelpepleierkollega Else Andreassen har begge vært bevisst på å skaffe seg videreutdanning for å styrke sin kompetanse. Dette har de gjort både gjennom eksterne videreutdanninger og kortere kurs. Mens Kirsten har vært på Universitetssykehuset for å lære om demensutredning, har Else blant annet tatt kurs i terapeutisk mestring av vold og utfordrende atferd hos eldre. De to hjelpepleierne opplever at de får et annet perspektiv på hverdagen når de kommer bort fra avdelingen: – Når vi kan mer, ser vi menneskene vi jobber med på en annen måte, og får flere knagger å henge demenssykdommen på, sier Kirsten Nilsen. – Når det oppstår situasjoner på jobben, kan jeg gå tilbake og tenke gjennom dette i lys av det jeg lest om eller lært på kurs. På den måten blir jeg også tryggere i jobben.

Frie midler til fag

I tillegg til kurs og utdanning eksternt, har Kirsten Nilsen og Else Andreassen også deltatt i felles prosjekter på avdelingen. En del av disse har vært finansiert av «Frie midler», en pott på 200.000 kroner som hvert år deles ut til lokale fagprosjekter både på Kroken og andre sykehjem i regionen. – Frie midler er genialt, sier enhetsleder Sissel Skoghaug. – Siden oppstarten i 2000 har vi hatt opp mot 100 ulike prosjekter, og vi ser at ideen nå har spredd seg til andre steder i landet. Dette er noe alle kommuner burde ha. – Hva er nøkkelen til at det har lykkes? – At de ansatte får jobbe og prøve ut noe de brenner for. Og fordi de ser resultatene raskt. I tillegg har vi lav terskel på både søknader og rapport. Vi har ingen vitenskapelige krav. Her får man bruke sitt eget språk, sier Skoghaug. Frie midler åpner for å tenke nytt innenfor eksisterende rammer: – Fins det ressurspersoner og noen med ideer og som kan drive prosjektet fram, da er det meste mulig, sier Toril B. Mobakken.

Ringer og vårkonferanse

At man lykkes i det små kan ha store ringvirkninger, framholder Sissel Skoghaug. – Hvert år arrangerer vi en vårkonferanse der mange av prosjektene som er finansiert av frie midler, presenteres. Mange opplever at prosjektene er små og lokale når de holder på med dem, men når de får presentert prosjektet foran nesten 200 mennesker, får det en annen dimensjon. De får positive tilbakemeldinger, og ser at prosjektet absolutt ikke var lite. Det var stort!

Prosjekttenkning

Lederne på Kroken jobber aktivt med å få prosjekttenkningen inn på alle nivåer i undervisningssykehjemmet. Og det nytter tydeligvis: – Fire av de fem avdelingene på Kroken er involvert i ulike nasjonale prosjekter, sier Sissel Skoghaug. – Blir ikke de ansatte slitne og lei av å jobbe i prosjekt? – Tvert imot. Folk føler seg heldige som får være med, sier enhetslederen som tror prosjekttenkning også kan bidra til å gjøre sykehjem til en mer attraktiv arbeidsplass. – Omdømmebygging betyr så mye. Jeg tror prosjekttenkning kan bidra til å endre holdningen hos mange om at sykehjem er den siste plass på jord man vil jobbe. I stedet vil de få øynene opp for at det er her det skjer.

Kunnskap gir mening

– Mer kunnskap om demente gjør at man ser den demente som en hel person, og kan møte dem der de er, framholder lederne på Kroken. De to hjelpepleierne er helt på linje: – Hvis vi ikke tar videreutdanning og kurs, stagnerer vi. Og i tillegg til prosjektene har vi tilbud om fagdager, foredrag og videokonferanser. På et undervisningssykehjem får du ikke anledning til å lene deg tilbake, sier Kristen Nilsen. – Jobben får en dypere mening når vi kan mer om demens. Jo mer kunnskap du har, jo mer interessant blir det å jobbe, sier Else Andreassen. Hun opplever at økt kompetanse også gir større motivasjon og glød for å gå løs på nye utfordringer. – Det å tørre å ta skole og å stå fram med det man har lært, gjør meg mer sikker på min fagkompetanse. Dette er også med på å bringe impulser tilbake til avdelingen fordi vi kan spre kunnskapen ved å fortelle de andre om hva vi har lært.

Kvalitetsutvikling koster

Kroken har vært bevisst på å bruke mulighetene som ligger i Kompetanseløftet. – Vi har flere som har tatt høgskoleutdanning og fått permisjon med lønn, og de siste hjelpepleierne er under utdanning nå. Jeg føler virkelig at vi er på tilbudssida, sier enhetslederen. Å legge til rette for skikkelig finansiering er en forutsetning, sier Toril B. Mobakken. – Kvalitetsutvikling koster, understreker hun. – For eksempel er det en utfordring å nå alle som sitter i brøkstillinger når det gjelder kompetanseutvikling. Vi må ha muligheter til å kjøpe folk fri i arbeidstida for at vi skal nå alle. – Samtidig må vi sørge for å legge til rette for læring i praksisfeltet, for eksempel gjennom fagteam i avdelingen, sier Sissel Skoghaug.

Behov for mer

Det siste året har innføring av elektronisk pasientjournal tatt mye av opplæringsressursene på Kroken. – Når flere i personalet aldri har tatt i et tastatur, må vi legge det opp slik at vi kan møte den enkelte, sier Toril B. Mobakken. Men selv om lederne på Kroken er godt fornøyd med hva de får til, er de også kritiske til prioriteringene i sykehjemssektoren: – Det er altfor lite fokus på fag- og kompetanseutvikling i sykehjemmene. For eksempel har vi på et sykehjem med 75 pasienter en halv stilling til fagutvikling. I psykiatrien har de en fagutviklingsstilling for hver 10. pasient.

Undervisningssykehjem

Skal være sete for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Hver helseregion har ett undervisningssykehjem, og målet er at hvert av disse får såkalte «satellittundervisningssykehjem» i alle fylker i regionen. Dette målet er nesten nådd. Hovedmålene er å bedre kvaliteten i sykehjemstjenesten og øke status og anseelse for faget geriatri. Mer informasjon på www.undervisningssykehjem.no

Frie midler ved Kroken

Skal gi støtte til fagprosjekt i praksis og tar utgangspunkt i den lærende organisasjon. Små lokale prosjekt prioriteres framfor store prosjekt. En faglig veileder må være tilknyttet prosjektet. Eksempler på prosjekter finansiert av frie midler: Minnealbum, Som fisken i vannet, Hund som medarbeider i sykehjem, Bukta SPA, Opplæring mer enn ord, Brukermedvirkning, Fellesskapet i hagen, Ro, ro til fiskeskjær.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy