Erikssons regler er fulle av smutthull

ULNE UNNTAK: LOs økonomer mener unntaksreglene i foreslått ny arbeidsmiljølov er for uklare til å fungere. Knut Arild Thonstad gikk gjennom reglene på et sminar i går

ULNE UNNTAK: LOs økonomer mener unntaksreglene i foreslått ny arbeidsmiljølov er for uklare til å fungere. Knut Arild Thonstad gikk gjennom reglene på et sminar i går

Leif Martin Kirknes

Reglene som skal gjøre midlertidige jobber til et springbrett inn i arbeidslivet er fulle av smutthull og nesten umulige å håndheve, mener LOs samfunnsøkonomer.

2014121712000020141217115517

Leif.kirknes@lomedia.no

Vil utvidet adgang til å ansette folk i midlertidige stillinger være et springbrett inn i arbeidslivet for arbeidsløse, eller vil det bare føre til at en stadig større andel av de som har jobb er midlertidig ansatt? Erfaringene fra andre europeiske land peker mot at det er det siste som vil være effekten. Arbeidsminister Robert Eriksson har gjentatte ganger hevdet at regjeringens forslag om økt adgang til midlertidige ansettelser er supplert med unntaksregler som vil sikre at i Norge er det «springbrett-effekten» som vil bli dominerende.

Nå har LOs samfunnsøkonomer gått unntaksreglene nærmere etter i sømmene. Deres konklusjon, som ble presentert på et seminar i Oslo tirsdag, er at reglene er både hullete og nærmest umulige å håndheve.

Under radaren

Kvotereglene sier at i tillegg til de som kan ansettes midlertidig etter dagens regelverk og innleie, åpnes det for at maks 15 prosent av arbeidsstokken i en virksomhet kan ansettes midlertidig uten noen spesiell begrunnelse.

Økonomene påpeker imidlertid at en av de andre unntaksbestemmelse i kvotereglene har fått langt mindre oppmerksomhet, selv om den kanskje hadde fortjent mer søkelys. I den foreslås det tillatt at minst en arbeidstaker er midlertidig ansatt på generelt grunnlag i en virksomhet.

I den norske bedriftsskogen, der svært mange selskaper er små og mellomstore, kan det utgjøre en stor prosentandel. LO-økonomene viser til at blant 204.000 norske virksomheter, har 111.000 av dem 1-4 ansatte.

– Prosenten kan dermed bli svært høy i små virksomheter. Dessuten åpner det for en form for tilpasning der man kan dele opp virksomheten i mindre biter og på den måten øke muligheten for å øke innslaget av midlertidig ansatte, sier Knut Arild Thonstad i LOs samfunnspolitiske avdeling.

Ullen kvote

I tillegg fremhever økonomene at unntaksregelen er vanskelig å håndheve og kan brytes fordi det ikke er lagt opp til effektiv håndtering av regelen. Økonomene har hengt seg opp i følgende passasje i forslaget til ny arbeidsmiljølov:

«Utgangspunktet er at ved brudd på kvoteregelen har arbeidstaker ikke krav på fast ansettelse, men foreligger det «særlige grunner» vil retten likevel kunne avsi dom for fast ansettelse. Slike «særlige grunner» er ment å omfatte klare misbrukstilfeller og vil bero på en konkret vurdering.»

– Håndhevelsen av kvoten vil ikke være effektiv og det vil være godt mulig å skli over kvoten før det sanksjoneres, er budskapet fra Thonstad.

Han mener formuleringen «klare misbrukstilfeller» vil kunne tolkes mye mer liberalt enn hva lovteksten tyder på.

– At alle virksomheter i prinsippet kan ha en midlertidig ansatt uten begrunnelse åpner for arbeidskriminalitet, sier Thonstad, og tror vi få flere situasjoner à la det de ansvarlige for Lime-kjeden er siktet for.

Karantene vanskelig å håndheve

Thonstad gyver også løs på regjeringens forslag om karantene. Den sier at en arbeidstaker kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i 12 måneder, og at vedkommende må ansettes fast om personen skal fortsette i den jobben – samt at det ikke er tillatt å ansette noen midlertidig for å utføre «arbeidsoppgaver av samme art» på generelt grunnlag i en periode på 12 måneder om nevnte arbeidsforhold avsluttes.

– Karanteneregelen slår bare inn dersom arbeidsforholdet opphører, bemerker Thonstad.

Han påpeker at det dermed vil tillates at vedkommende fortsetter som midlertidig på et annet grunnlag. Da avsluttes heller ikke arbeidsforholdet, og det inntreffer ingen karantene, og en ny kan ansettes midlertidig i jobben vedkommende hadde.

– I prinsippet kan du veksle mellom midlertidig ansatt, vikar, under opplæring også videre. OECD har pekt på at karantenereglene er nær umulig å håndheve, sier Thonstad.

Det er også erfaringen fra Sverige, som attpå til har operert med et strengere regime med et tak på maks to år som generelt midlertidig hos en arbeidsgiver i løpet av en fem års periode, forklarer Thonastad.

Flere midlertidige, sysselsetting står stille

Han stusser, som Frifagbevegelse har skrevet før, også på at Stortingsproposisjonen fra regjeringen lener seg mye på OECD, men unnlater å trekke inn OECDs argumentasjon knyttet til den såkalte springbrett-effekten. Rapporten Employment Outlook 2014 og lignende OECD-rapporter tilbake til 2002 viser at antall midlertidige jobber øker, men ikke samlet sysselsetting.

Forskere har lett etter positive effekter av reformer, men ikke funnet det, har Thonstad uttalt. OECD-undersøkelsen av 23 land viste at midlertidig ansatte har lavere lønn, større usikkerhet i jobben og dårligere arbeidsmiljø enn fast ansatte. Arbeidsdepartementets politikere har på sin side argumentert med at akkurat disse funnene ikke kan overføres til norsk arbeidsliv, og har henvist til at negative effekter skal unngås via unntaksbestemmelsene.

Om regjeringens forslag går gjennom er LO-økonomenes spådom blant annet at sysselsettingen ikke vil øke, men at en større andel av de sysselsatte vil være ansatte på tidsbrensede kontrakter. Økonomene kan imidlertid ikke fastslå hvor fort samfunnet vil bevege seg i denne retning.

Det var under LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi anno desember at spesialtemaet var «sysselsettingsvirkningene av midlertidige ansettelser».

Fra den generelle agendaen anslår økonomene en BNP-vekst på 1,25 prosent neste år og at veksten deretter tar seg opp. Oljeprisfallet svekker valutakurs og bedrer konkurranseevnen ute og hjemme. Svekket valutakurs demper også effekten litt i oljesektoren.

«Integreringsutfordring»

Når det gjelder sysselsettingsraten, befinner vi oss i et fall på bred basis i alle fylker siden år 2008. Men for dem over 50 er det plankekjøring, skal vi tro Samfunnsnotat 17/14, som ble lagt frem i går. Men jo yngre du er, dess mer vanskelig er det. Det er innvandrere og ungdom som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet, og «altfor mange mangler en stabil jobbtilknytning». LO-økonomene kaller det en «integreringsutfordring», «kanskje den viktigste utfordringen for fremtidige trygdeutgifter».

Det kan Liv Sandnes fortelle.

I 2014s tre første kvartaler var det færre som innvandret til Norge, sammenlignet med fjorårets tre første kvartaler. Men ettersom det også var færre som forlot landet, ble nettoeffekten økt innvandring.

Usikkerhetsmomenter framover som trekkes fram er økende useriøsitet og kortvarige jobber, sterk lavlønnskonkurranse gjennom høy innvandring, økte krav til kompetanse i et høyproduktivt arbeidsliv med stor grad av omstillinger, manglende gjennomført videregående opplæring, at arbeidsmarkedspolitikken ikke er godt nok tilpasset voksende brukergrupper som innvandrere, personer med psykiske lidelser og sammensatte behov, samt svekket ressurs- og kompetansesituasjon i arbeidsformidlingen.

Les også:

– Regjeringa sukrer og sminker forslaget

Reglene som skal begrense bruk av midlertidige ansettelser er så skjønnsmessige at de er omtrent umulig å bruke, mener Atle Sønsteli Johansen, leder i LOs juridiske avdeling. Les hele saken

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy