Et økonomisk virvar

Hva er nok penger å leve av hvis du skylder penger og inngår en gjeldsordningsavtale med kommunen?

2012101508423320131214190733

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Det er ikke lett å svare på, for her finnes det ingen klare svar. En lokal namsmann vil si at du skal klare deg for 8572 kroner i måneden. Men skylder du restskatt, mener skatte­fogden at 7576 kroner er nok.

Har det først gått så galt at kreditorene er mange, er ofte ikke NRK-lisensen heller betalt. Da må du forholde deg til Statens Innkrevingssentral, som har ansvar for bøter, studielån og lisens. De mener at nok penger er 7614 kroner.

Skylder du barnebidrag, mener Nav Innkreving at 6860 er nok å leve av. Mens gjeldsordningsnormen sier at nok penger er 10.715 kroner.

Hvor mye er nok?

– Hva er egentlig nok penger til livsopphold, spør Jan Faksnes, rådgiver hos Nav i Vågsøy kommune, og fortsetter.

– Jeg mener i alle fall at det ikke finnes noen gode argumenter for at vi skal ha flere normer.

Faksnes sier gjeldsbyrden i Norge er svært høy, og at gjelda kan trekkes parallelt. Mens han venter på at etatene som utarbeider de ulike gjeldsnormene skal samhandle, har han laget en database for lettere å finne hvilken gjeldsordning den enkelte må forholde seg til.

– I tillegg til at det er forskjellig satser til livsopphold ut fra hvem man skylder penger, avgjør også dekningsloven hvem som har førsterett på pengene dine.

Mange har gjeld

– Mange vet ikke fra lønning til lønning hva de sitter igjen med. Jeg tror bestemt at en skjult del av sykemeldingene skyldes økonomiske problemer. Jeg syns jeg ser det mer og mer, men jeg har ingen statistikk på det, sier Faksnes.

Ifølge ham er det helt vanlige lønnsmottakere som sliter.

– Folk venter lenge før de kommer til Nav. De tør ikke, vil ikke, men til slutt er det mange som ikke klarer å gå på jobb. Da kommer de til meg. Og det er ikke én enkelt person som trenger hjelp, det er mange.

Faksnes mener det aldri har vært så høy inkassogjeld som nå.

– En ting er veldig viktig å huske på hvis du kommer i en gjeldssituasjon: Du trenger ikke leve resten av livet som gjeldsslave. Personer med alvorlige gjeldsproblemer kan få kontroll over økonomien gjennom en gjeldsordning.

En vei ut

Faksnes sier at det er vanskeligere å få hjelp hos finansinstitusjonene nå enn tidligere hvis man har kommet opp i et økonomisk uføre.

– Jeg mener at finansinstitusjonene ikke tar sitt samfunnsansvar alvorlig når de ikke yter god nok bistand til personer og familier med økonomiske problemer. Dette skyves nesten helt og holdent over til det offentlige. Nav ser at dette er et problem, og har opprettet en gjelds­telefon (800GJELD) som alle kan benytte, i tillegg til at rådgivere i Nav kan kontaktes.

– Min jobb som rådgiver i Nav er mangedelt. Jeg kan hjelpe folk med å lage et budsjett, se hva de har av inntekter og utgifter, hva de har til disposisjon per måned, og hva som er igjen til å betale ned gjeld med, sier han.

Rådgiveren lager oversikt over kreditorene, og hvordan gjelda skal betales. Deretter inngås det avtaler om nedbetaling/gjeldsordning.

Trenger alle hendene

Samtidig som nordmenns forbruk er rekordhøyt, har det aldri før vært så mange som får betalingsanmerkninger.

Nav-rådgiveren mener at folk låner over evne. Jo rikere nordmenn blir, dess større boliger og flere luksusgjenstander vil de ha.

Ferske tall fra Kreditorforeningen viser at over 223.000 nordmenn er på den økonomiske svartelista. Når de ikke får lån og kreditt, får de begrensede muligheter til å etablere seg. Dessuten kan arbeidsgivere søke kredittanmerkninger ved ansettelser. Har man betalingsanmerkninger, kan det begrense mulighetene for drømmejobben.

– Det er ikke meningen at folk skal få gå fritt uten å gjøre opp for seg. Men vi snakker om alle mulige slags arbeidsfolk som år ut og år inn har bekymringer, sier Faksnes, som mener at alle må få hjelp til å komme seg ut av en gjeldssituasjon slik at de kan jobbe.

– Snart kommer eldrebølgen. Vi trenger alle i jobb, også dem som sliter.

– En ordning som gir personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få orden på egen økonomi ved at skyldneren tilbakebetaler så mye som mulig av gjelda i løpet av en angitt periode.

– Hvis skyldneren er varig ute av stand til å betjene gjelda si, kan han eller hun søke om gjeldsordning. Det er ikke noe minimumskrav til inntekter eller gjeld.

– Loven gjelder for alle typer gjeld, også skattegjeld og annen gjeld til det ­offentlige, og gjeldsforhandling og gjeldsordning er gratis. Kilde: Politi.no

– Ikke nøl med å kontakte bankforbindelsen for bistand.

– Kom raskt i dialog med kreditor.

– Sett opp budsjett over faste og variable inntekter og utgifter.

– Selg unna – kan det tenkes at det er ting du egentlig ikke trenger?

– Kjøp på salg.

– Muligheter for utleie?

– Ekstra jobb?

– Ikke ha mange kredittkort. Det holder med ett!

– Samling av små lån, avdragsfrihet og lengre løpetid på lånet.

– Sjekk skattetrekket. Det kan være satt for høyt.

– Dersom du bruker nettbank, kan du finne ferdige skjemaer som du kan bruke for å lage en oversikt over utgifter og inntekter.

Kilde: nav.no

– Åpne posten.

– Ta kontakt med kreditorene.

– Kontakt inkassobyrået og be om at kravet deles opp i flere månedlige rater.

– Sjekk om kravet er riktig.

– Lag oversikt over inntekter og utgifter.

– Søk hjelp i tide.

Dersom du får økonomiske problemer, kan du får hjelp av kommunen som tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Ta kontakt med kommunens servicekontor, Nav-kontor eller finn informasjon på kommunens hjemmesider.

Økonomirådstelefonen i Nav. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp.

800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy