Ingunn Haraldsen/Fagbladet

Det offentlige kjøper varer og tjenester som ofte er produsert under elendige arbeidsforhold i fattige land. Det kan være alt fra barnehageutstyr og møbler til tekstiler og arbeidsklær.

Kommunene Bergen og Stavanger vil nå stille krav om arbeidsforhold og -miljø til sine leverandører.

Offentlige forbilder

– Det offentlige er en betydelig kunde, og vi har derfor stor påvirkningskraft, forteller Kjartan Møller, innkjøpssjef i Stavanger kommune

Våren 2007 fikk Stavanger kommune en alvorlig vekker. I en TV2-dokumentar ble det påstått at indiske arbeidere som foredlet stein til Tusenårsstedet i Stavanger, arbeidet under høyst kritikkverdige forhold. I dag deltar de i et pilotprosjekt om etiske innkjøp i offentlig sektor. Initiativ for etisk handel leder prosjektet som er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

Offentlig sektor er landets største kunde og forbruker. I 2006 kjøpte offentlige virksomheter tjenester og varer for om lag 315 milliarder kroner.

Regelverket om offentlige anskaffelser pålegger at dette skjer på en samfunnstjenlig måte:

– Jeg kan ikke se annet enn at etisk handel bidrar til dette. Tjenester fra bedrifter som tilbyr sine ansatte luselønn, elendige HMS-forhold og urimelig lange arbeidsdager bør vi unngå, hevder Møller.

Etiske retningslinjer

Prosjektet om etiske innkjøp skal munne ut i en veileder for offentlige innkjøpere. Her kan du lese om hvilke etiske krav som kan stilles, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Kravene er basert på internasjonale anerkjente FN- og ILO-konvensjoner samt nasjonal lovgivning. Disse innebærer blant annet nei til barnearbeid, en lønn å leve av og sikre arbeidsforhold.

Bergen kommune har allerede formulert etiske krav i anbudskonkurransen for levering av leker og idrettsutstyr. Stavanger skal i gang når konkurransen for kommunens møbler lyses ut.

– Vi ser for oss at politikerne blir forelagt de etiske retningslinjene allerede i år, forteller Møller.

Stavanger kommune vil deretter satse på kompetansebygging innad. Møller forteller at de ansatte skal kurses, bevisstheten skal styrkes og innkjøpsenhetene samkjøres.

Ifølge det svenske fagforbundsbladet TCO-tidningen, har én av ti svenske kommuner etiske retningslinjer for innkjøp. Bare en håndfull av Norges 430 kommuner har fattet vedtak om at det skal stilles etiske krav.

Rådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk handel (IEH) tror prosessen går sent i Norge fordi offentlig sektor mangler kunnskap.

– Vi møter ofte holdningen om at etisk handel både er vanskelig og ressurs­krevende å gjennomføre. Noen kommuner vegrer seg også på grunn av et uklart regelverk.

Innkjøpsloven krever at konkurransen skal være rettferdig. Noen kommuner frykter muligens stevning for retten dersom anbyder føler seg tilsidesatt av en som kan ivareta de etiske retningslinjene.

Mer rettferdig konkurranse

Paulsrud tilbakeviser frykten. Han opplyser om at det nylig er kommet en juridisk utredning som konkluderer med at det er et betydningsfullt handlingsrom for å stille etiske krav i offentlige innkjøp:

– Det er snarere diskriminerende ikke å stille etiske krav, nettopp fordi den offentlige oppdragsgiveren risikerer å tildele kontrakter til useriøse leverandører på bekostning av de seriøse og lovlydige, hevder Paulsrud. – Hvis dette skjer, er det faktisk brudd på regelverket.

Mariestad kommune i Västra Götaland var den første kommunen i Sverige som stilte etiske krav til leverandørene allerede i 2001. Kommunen har enda til gode å havne i retten.

– Noen leverandører ønsket til og med kravene velkommen. De andre sluttet bare å levere anbud, forteller innkjøpsansvarlig Sibylle Mendes til TCO-tidningen.

– Det ville være helt absurd om leverandører åpent innrømmet at de fremmet utbyttende arbeidsforhold, legger Paulsrud til.

Ikke vanskelig eller dyrt

Hittil har verken Bergen eller Stavanger kommuner funnet etiske krav særskilt vanskelig eller dyrt.

Diana Snibsøer, rådgiver i innkjøpsavdelingen i Bergen kommune, mener at dette er et todelt ansvar.

– Bergen kommune stiller kravene og sørger for at dette blir et tema i kontraktsperioden, mens leverandøren har ansvar for at kravene følges opp. Vi har muligheten til å ta stikkprøver underveis, forteller Snibsøer.

Trafikksjef Anders Roth i Göteborg kommune fremhever at det ikke er spesielt dyrt å handle etisk. Kommunen legger inn mye ressurser på å kontrollere leverandørene i produksjonslandene:

– Det er ikke kontroller eller krav som krever ressurser. Det er helt andre ting som drar prisene opp; dramatisk prisøkning på f.eks. olje, byggekostnader eller forsinkelser i byggeprosjekter. I det totale budsjettet på en levering, er etiske krav en dråpe i havet, konkluderer Roth.

– Hvilke kontrollmuligheter har kommunene?

– Vi krever at våre leverandører skal rapportere hvorvidt de følger ILO-konvensjonene. Vi kan også utføre eksterne kontroller eller kreve at produsentene følger internasjonale sertifiseringskrav. Om leverandøren ikke følger opp, kan vi ilegge dagbøter, redusere prisen eller kreve erstatning, forteller Møller.

Snibsøer legger til at etiske krav er et nytt område for begge parter:

– Vi ønsker å bidra til et fruktbart samarbeid under hele kontraktsperioden. Dialog er derfor viktig. Sammen med leverandørene må vi sørge for at det blir fokus på etiske innkjøp, avslutter Snibsøer.