EU-sertifikat mot dumping av frisører

EUs tjenestedirektiv om fri flyt av arbeidskraft i Europa berører i høyeste grad frisørene. Et europeisk frisørsertifikat kan bidra til å hindre sosial dumping.

2004102009510320131216050259

Press

Frykter dårlig kvalitet

EU-sertifikat

Gode muligheter

Indeksregulert ulempetillegg

Spionerer på ansatte

Fulle navn

Velstelt?

Utrygg

Liste på veggen

Arbeidsmiljøet viktig

Akkurat som mange andre yrkesgrupper, er også frisørene bekymret for konsekvensene av EUs tjenestedirektiv.

Hvis fri flyt fører til at frisører fra tidligere østblokkland etablerer lavprissalonger eller selger tjenestene sine billig til villige frisørmestere, frykter Frisørenes Fagforening at denne formen for sosial dumping også vil ha konsekvenser for alle frisørene i landet og føre til at den generelle kvaliteten også dumper.

Irene Sørensen og Janne O. Fraas som er leder og sekretær i Frisørenes Fagforening tror EU-sertifikatet kan bli et viktig bidrag mot sosial dumping av utenlandske frisører og mot en utvikling der kvaliteten synker.

– Det vil være naivt å tro at frisører fra f.eks. Estland, Latvia, Litauen og Polen ikke vil forsøke å etablere seg i Norge, Sverige og Danmark som har høyere levestandard og høyere lønninger, sier Irene og Janne.

– Vi tror utenlandske frisører vil strekke seg langt og jobbe både sent og tidlig for å få innpass i Norge, og vi er redd for at de vil ta til takke med betingelser langt under tarifflønn. Dette vil legge et stort press på våre medlemmer og fagutdannede frisører generelt når det gjelder både arbeidstid og lønn, mener de.

Janne kunne selv se hvordan en lavprissalong fungerte da hun besøkte Østfold i september. Frisørene gjør ikke annet enn å klippe kjappe og greie frisyrer. Noe annet har de heller ikke tid til, for det er beregnet kort tid til hver kunde.

Salongen hadde fem stoler og én vask: – Jeg tror virksomheten er bygget rundt at kundene ikke skal få vasket håret. Hvis de likevel ønsker det, vil én eneste vask sette ekstreme krav til renslighet og hygiene med tanke på blant annet lusesmitte, sier Janne O. Fraas.

Østfold-salongen hadde norske eiere, men den kan stå som et eksempel på hva som kan skje hvis frisører fra andre land kommer til Norge for å jobbe døgnet rundt i fire måneder, og så dra hjem igjen.

– I Norge har vi en av de lengste frisørutdanningene i Europa, og det er stor forskjell mellom kravene i norsk og flere av de utenlandske utdanningene. Vi vil ikke si noe negativt om frisører fra andre land, men vi frykter at en del av dem ikke har den samme solide bakgrunnen som frisører utdannet her i landet.

Norge har overgangsordninger som gjør at arbeidsgivere ikke kan ansette folk fra andre europeiske land på dårlige betingelser, men det fins muligheter for å omgå bestemmelsene. Janne var tidligere i år i Litauens hovedstad Vilnius. Blant frisørene fantes det få ansatte, men svært mange registrerte enkeltmannsforetak. De kan dermed leie ut seg selv til salonger i andre land uten å bli omfattet av landenes overgangsregler.

– Derfor frykter vi at kvaliteten på frisørtjenestene generelt kan bli dårligere hvis frisørmestere lar seg friste til å ta inn utenlandske frisører på korttidskontrakter med dårlige betingelser. Over tid kan dette også gå ut over frisørenes yrkesstolthet, og da er vi inne i en veldig negativ og skummel spiral, fortsetter de.

– Hvis vi får frisørmesterne med på å bruke sertifikatet aktivt når de tar inn folk, tror vi det blir lettere å håndtere EUs tjenestedirektiv på en måte som både frisører og kunder blir fornøyd med, mener de.

Initiativet til EU-sertifikatet kommer fra frisørenes fagforeninger i de nordiske landene, og partene i frisørfaget har nå utarbeidet en utdanning som fører til et internasjonalt sertifikat: «The European hairdressing certificate».

Utgangspunktet for sertifikatet er de europeiske landenes egen frisørutdanning, og målet har vært å ta med seg det beste fra flere land i arbeidet med å utvikle en europeisk standard med et høyt faglig nivå.

– Vi er svært opptatt av at frisørmesterne i Norge og resten av Europa skal anerkjenne EU-sertifikatet. Derfor er det viktig at flest mulig av medlemmene tar det. Norske frisørsvenner bør ha gode muligheter med litt forberedelse; kravene er forholdsvis like vår egen svenneprøve, forteller Irene og Janne.

– Det koster noe å ta sertifikatet, som må betales av frisørene selv, men våre medlemmer kan søke stipend gjennom Fagforbundet og LO, fortsetter de.

De første norske frisørsvennene og medlemmer i Frisørenes Fagforening reiser i disse dager til Stockholm for å være med på en europeisk frisørsvennprøve. I Danmark tok 222 frisører EU-sertifikatet nå i vår.

Tariffoppgjøret for de fagorganiserte frisørene førte ikke til et kjempemessig lønnsopprykk, men med et indeksregulert ulempetillegg oppnådde de en viktig prinsipiell seier.

Ulempetillegget hadde stått stille i seks år, og det var virkelig på tide at vi fikk gjort noe med det, sier leder i Frisørenes Fagforening, Irene S. Sørensen.

Hun vet at kveldsarbeidet og lørdagsjobbingen helt til klokka seks er noe av det frisørene liker dårligst. For ikke å snakke om søndagsjobbing når landets kjøpesentre holder juleåpent i desember. Derfor var kravet om kompensasjon for ubekvem arbeidstid et av de sterkeste i årets oppgjør.

– Selv om vi ikke fikk til et stort hopp på ulempetillegget, har vi i alle fall sørget for at alle medlemmer er sikret en reell økning ved hvert oppgjør framover. Så får vi jobbe oss videre derfra, sier Irene S. Sørensen.

Flere frisørsalonger i Norge har avtaler med hemmelige spioner som får gratis klipp mot å hjelpe arbeidsgiverne med å kartlegge frisørene.

Spioneringen foregår ved at «kundene» får beskjed om å spørre etter navngitte frisører når de henvender seg til salongen. Etter at de er ferdige fyller de ut et rapportskjema og får pengene for frisørtimen tilbake.

De ansatte vet at det foregår en «undersøkelse», men ikke hva opplysningene skal brukes til og hvordan de blir lagret.

– Først og fremst reagerer vi på at enkeltfrisører kartlegges på denne måten. Dette er en trend vi ønsker å kvele allerede i starten, derfor har vi koblet inn Datatilsynet. Vi kan ikke skjønne annet enn at denne formen for overvåking av ansatte må være i strid med lovverket, sier sekretær Janne O. Fraas i Frisørenes Fagforening.

Fagbladet kjenner til at minst én salong har fått en henvendelse fra Datatilsynet med spørsmål om hvordan slik informasjon blir lagret og hvordan den blir brukt. Tilsynet skal vurdere om dette er i strid med Personopplysningsloven.

– Vi har selvsagt ingenting imot at arbeidsgiver kartlegger hvordan kundene trives i salongene og om de generelt er fornøyd med kvalitet og service. Men det bærer helt galt av sted når en del synse-opplysninger knyttes til den enkelte frisør. Det kan fort oppleves som en arbeidsgivermetode for å skvise enkeltpersoner ut av salongen, mener Fraas.

Hun syns også at enkelte av spørsmålene er helt på kanten av hva en arbeidsgiver kan spørre om. Blant annet skal det gis poeng for hvor blid og hyggelig frisøren var, om du syns frisøren så velstelt ut og om du fikk nok oppmerksomhet under besøket.

– Når kundene skal gi poeng for hvordan frisørene ser ut, mister kartleggingen all seriøsitet, mener Janne O. Fraas. Spørsmålene om frisøren er blid og hyggelig forteller også mest om kjemien mellom frisør og akkurat denne kunden, og sier lite om frisørens generelle ferdigheter og serviceinnstilling, fortsetter hun.

Fagbladet har snakket med en av frisørene som arbeider i en salong med slike spionundersøkelser. Hun sier at mange ansatte – spesielt de yngste – kjenner seg utrygge av å bli overvåket på denne måten.

– Vi skal selvsagt være serviceinnstilt og gjøre vårt aller beste for hver eneste kunde. Samtidig er ikke alle mennesker like enkle å takle på hyggelig vis. Når vi får en slik kunde i stolen, spør vi oss hele tiden: Er dette for å teste meg ut? Ønsker noen å presse meg ut?

– Mange får vondt i magen og sover dårlig når de må gå på tå hev hele tiden. Vi har da også flere svært dyktige frisører som har sluttet, forteller frisøren.

Arbeidsgiveren har fortalt de ansatte om undersøkelsen, men ikke hvordan opplysningene skal brukes eller hvordan de blir lagret. For alt frisørene vet, kan rapportene om den enkelte ligge i personalmappa deres...

Samtidig opererer mange salonger med provisjonslønn, der listene over hvem som har tjent mest og minst henger på bakrommet. Dette er ikke med på å gjøre presset mindre for den enkelte frisør.

– Frisører har generelt en kort yrkeskarriere, og jeg tror det psykososiale arbeidsmiljøet er en viktig oppgave for dem som ønsker at folk skal holde lenger i jobben sin, sier Janne O. Fraas.

– Det hjelper lite å arbeide med belastningsskader og annet hvis hovedgrunnen til at folk blir utslitt og slutter, er at miljøet på arbeidsplassen ødelegges og at de ikke orker presset lenger. Det må vi snart ta på alvor! sier hun.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy