Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

KS vedtok i 2005 et mål om at det skulle være like mange kvinnelige som mannlige rådmenn i 2015. I dag ligger andelen kvinnelige rådmenn på 21 prosent, som er en økning fra 12 prosent i 2003.

Avanserte fra tillitsvalgt

Før hun begynte som rådmann i Øygarden kommune, var Siri Fahlvik Pettersen rådmann i Suldal. Nå har hun vært rådmann i til sammen fem år.

– Jeg begynte som tillitsvalgt i Norsk fengselstjenestemannsforbund og fortsatte som mellomleder. Senere ble jeg oppfordret til å søke lederjobber, sier hun.

Underveis tok Fahlvik Pettersen utdanning og grep de sjansene som bød seg. Som rådmann legger hun til rette for at lokalpolitikerne er godt opplyst i sakene som kommer til behandling, slik at de tar gode politiske beslutninger. Hun drifter kommunen, og setter politikernes beslutninger ut i livet.

Vi er alle politikere

– Samfunnsutvikling interesserer meg, sier Fahlvik Pettersen og viser til høyrepolitikeren Arne Rettedals uttalelse om at vi er alle politikere, men bare noen få er folkevalgte.

Fahlvik Pettersen syns det er spennende å utvikle en stor organisasjon og jobbe med flinke folk. Alle forventer noe av kommunen, og det skal de også gjøre, mener

hun. I kommunen bor folk, de skatter dit, nyter godt av offentlige tjenester og jobber kanskje der. Hvordan kommunen fungerer, er viktig for folk.

Flere menn på toppen

I rogalandskommunen Time er Britt Nilsson Edland rådmann. Hun har lang fartstid.

– Det er ingen grunn til at ikke kvinner skulle greie å utføre det samme som menn. Men kanskje stiller kvinner høyere krav til seg selv. For min egen del stortrives jeg som rådmann og syns jobben er kjempespennende, sier hun.

Likevel mener hun at det er tydelig at dess høyere opp i kommunehierarkiet du kommer, dess færre kvinner er det.

– Kvinner utgjør flertallet av de kommunalt ansatte. Mange kvinner har også høy utdanning, så forklaringen på den lave kvinneandelen blant rådmenn kan ikke ha noe å gjøre med antallet kvinner eller utdanningen deres, resonnerer Edland.

Ønsker mer aktiv rekruttering

Timerådmannen tror snarere det henger igjen en tradisjon om at toppledere er menn, en historikk vi snart burde bli ferdig med.

– Kjønnsbalansen i rådmannsjobben bør gjenspeile resten av samfunnet.

Edland tror aktiv rekruttering kan være et nødvendig virkemiddel. Arbeidsgiveren må rett og slett oppsøke kvinner, og oppfordrer dem til å ta toppjobben. Dessuten mener hun KS bør hente fram de gode historiene, som kan motivere kvinner til å søke lederjobben.

Kandidatnettverk for kvinner

For tida har ikke KS noen prosjekter for å øke kvinneandelen. Tidligere har derimot KS organisert et kandidatnettverk som på det meste samlet 70 kvinnelige deltakere på faste treff.

Der fikk deltakerne anledning til å vurdere om rådmannsjobben var noe for dem, og om de hadde de nødvendige kvalifikasjonene.

Koster mer enn det smaker

Seniorrådgiver i arbeidsgiverpolitisk avdeling i KS, Marit Tovsen, viser til en undersøkelse i KS’ regi som forteller at flere kvinner enn menn syns rådmannstillingen «koster mer enn den smaker», og der belastningen er større enn belønningen.

Noe av grunnen til at kvinneandelen øker sakte, er også fordi kvinnene slutter som rådmenn etter kortere tid enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig fartstid for menn er 8,31 år og for kvinner 4,75 år.

Rådmann Siri Fahlvik Pettersen har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik.

– Jeg syns det er vanskelig å si hvorfor kvinner slutter etter få år som rådmann. Det er ikke noe spesielt maskulint over stillingen. Men det er klart den tar mye tid, det er ikke noen ni til fire-jobb. Mange kvinner tenker kanskje at jobben tar for mye tid og at de må ofre for mye, tror Fahlvik Pettersen.

Skifter lederjobb

Forskere har ikke funnet kjønnsforskjeller i årsakene til at rådmenn gir seg. Nær 60 prosent av de kvinnelige rådmennene går over i andre lederstillinger.

Derfor er det ikke noen grunn til å si at kvinnene mislykkes som rådmenn, selv om de slutter fortere i sin første rådmannstilling enn sine mannlige kolleger, heter det i rapporten Styrket toppledelse i kommunene, som Agenda og PricewaterhouseCoopers har laget på oppdrag fra KS. Rådmennene selv oppgir blant annet følgende årsaker til å slutte:

– Rekruttert til en annen stilling.

– Hensynet til egen familie og oppnådd aldersgrense.

– Samarbeidsproblemer.

– Lønn.

Kvinner får status som mor

– At kvinner i mindre grad enn menn søker rådmannsstillinger kan også skyldes at kvinner får status og prestisje på flere livsområder enn menn, for eksempel sosialt eller som mor og omsorgsperson. Her ligger det klarere forventinger til kvinnerollen, noe som kan holde dem tilbake. For menn derimot er vellykkethet oftere forbundet med maktposisjoner i arbeidslivet, mener Marit Tovsen i KS.