På Råde sykehjem gir de mindre medisin og mer oppmerksomhet til demente

YEPP! God stemning mellom vernepleier Malin Tøgersen og beboer Birgit Sørby ved Råde sykehjem.

YEPP! God stemning mellom vernepleier Malin Tøgersen og beboer Birgit Sørby ved Råde sykehjem.

Tri D. Nguyen

Det gir så gode resultater at sykehjemmet leier bort plasser til kommuner som ønsker endring.

2016112309000020161128133304

mia.paulsen@lomedia.no

De tilbyr to plasser på sykehjemmet for kortere eller lengre perioder. Nesten alle demenspasientene som kommer, er medisinert på diverse psykofarmaka: antidepressiva, beroligende midler og antipsykotika.

– De har kanskje vært urolige og utagerende, og medisin blir «løsningen». Men ofte blir de verre av medisin, sier vernepleier Malin Tøgersen.

Pasientene blir sløve og generelt redusert. De kan bli urolige, språket svekkes, og for noen kan medisineringen faktisk i verste fall føre til tidligere død.

Vernepleier Anne-Marit Bygdnes fortalte i vår om et prosjekt i Kvæfjord som avdekket massiv overmedisinering av mennesker med utviklingshemning.

Mange av pasientene fungerte bedre når medisinen ble trappet ned. En fikk tilbake språket etter flere tiår. Det samme har de sett hos demensrammede ved sykehjemmet i Råde.

– En pasient hadde nesten ikke språk da han ble lagt inn. Etter en periode med nedtrapping bemerket familien at han både snakket, leste og skrev igjen, forteller Tøgersen.

Systematisk registrert

Fontene omtalte sykehjemmet i 2011 og beskrev et tett samarbeid med Høgskolen i Østfold som fagansvarlig, nå avdelingsleder Jørn Arve Vold hadde tatt initiativ til. Nå venter de et nytt kull med studenter etter jul.

Vernepleierne ved Råde sykehjem holdt foredrag på en stor konferanse i Chicago i mai i år. Der kunne de på bakgrunn av systematisk atferdsregistrering demonstrere de positive effektene av å fjerne psykofarmaka.

Registreringen er først og fremst aktuell for nye pasienter og gjør det mulig å se eventuelle endringer i atferden etter hvert som medisinen trappes ned. De får god oversikt over hver enkelt. Ved å registrere kan de også finne ut om pasienten for eksempel får den søvnen han eller hun trenger i løpet av døgnet.

Når pasienter skal tilbakeføres til sin egen kommune, får hjemkommunen veiledning av personalet ved Råde sykehjem.

Færre rutiner

Vernepleier Malin Tøgersen forteller om et personale som entusiastisk jobber seg ut av boksen. Hvis noen vil dusje om kvelden i stedet for om morgenen, så ordner de ansatte det. Beboerne står opp og spiser når de vil. De ansatte er sammen med beboerne hele tiden, og de spiser sammen med beboerne. Det er hyggeligere for begge parter, synes de.

– Det er rart å ha noen som sitter og ser på mens du spiser. Pasientene vil gjerne dele. Det er naturlig å spise sammen, sier Tøgersen.

Gode felles holdninger og mye humor har skapt et herlig arbeidsfellesskap, mener hun.

– Det er ikke slik at vi lengter etter å komme ut av miljøet. Vi ler mye sammen. Det blir noen sitater i løpet av dagen. Vår trivsel smitter over på pasientene.

Tid hjelper

Det høres kanskje lett ut. Men det kan selvsagt bli komplisert hvis åtte stykker skal stelles samtidig. Eller hvis noen absolutt ikke vil stelles. Da får de ansatte og beboerne øvelser i tålmodighet.

Jeg tror det fortsatt er flere ting vi kan få til. Det fortjener de. Så jeg blir nok her en stund til, sier Malin Tøgersen.

Jeg tror det fortsatt er flere ting vi kan få til. Det fortjener de. Så jeg blir nok her en stund til, sier Malin Tøgersen.

Tri D. Nguyen

– Vi ønsker alltid mer tid, men vi får gjort mye på den tida vi har. Vi må ha is i magen.

Stell er et eget kapittel. Enkelte har lite lyst til at noen skal rote nedi buksa deres. De forstår ikke at planen er at de skal vaske seg og få ny bleie. Om nødvendig kan personalet ta pauser, bruke lang og gå inn og ut av rommet.

– Stell og vask er jo veldig privat. Vi tenker at i løpet av dagen får vi det til. Noen kan få godteri som belønning for å bli stelt. Ros og skryt hjelper også.

Oppmerksomhet virker. Å gjøre hyggelige ting sammen, virker: Det er utrolig hvor moro det er å ta en tur på gatekjøkkenet og spise hamburger med chips. Eller gå på kino.

– Sykler har vi også. Det er god trim for oss! sier Tøgersen.

Skulle det være noe hun savner, så er det mer mulighet for å drive med aktiviteter på dagtid. Der kan økonomien sette en stopper.

– Men jeg tror det fortsatt er flere ting vi kan få til. Det fortjener de. Så jeg blir nok her en stund til, sier Malin Tøgersen.

MEST LEST:
BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

PENSJON: Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet forklarer konsekvensene av at forhandlingene om ny særalderspensjon kollapset onsdag.

PENSJON: Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet forklarer konsekvensene av at forhandlingene om ny særalderspensjon kollapset onsdag.

Sidsel Hjelme

Hva skjer med særalderspensjonen nå?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy