JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagskolene må anerkjennes

Studentene i landets fagskoler vil bli tatt inn i varmen og bli en del av begrepet «høyere utdanning». I dag var alle enige om det, fra Høyre til Arbeiderpartiet.

2013100711041020131217000443

sissel.rasmussen@lomedia.no

LO arrangerer utdanningskonferanse på Sørmarka, hvor det diskuteres om fagskoler og høyere utdanning er i ferd med å bli for akademisk styrt.

– Her finner du oversikt over fagskoler i Norge

– Vi er ikke skikkelige studenter. Vi blir ikke omtalt som «høyere utdanning». Vi får ikke være med i studentsamskipnaden. Vi får ikke studiepoeng, og dermed ikke pensjonspoeng. Det gjør oss selvfølgelig til mindreverdige studenter. Men jobb får vi.

Tydeligere kan det ikke sies, enn det det Malin N. Vangsnes, leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) klarte å fortelle sine meddebattanter og tilhørere. Dette er en del av den virkeligheten som fagskolestudentene møter i dag. De tar en fullverdig utdanning, kan gå rett ut i en jobb næringslivet ønsker, men så å si uten rettigheter underveis i utdannningsløpet.

Akademisk statusjag

LO-sekretær Renée Rasmussen lover at LO skal snakke mer om høyere utdanning og dro opp problemstillingene i sin innledning:

– Akademisk drift er et begrep som brukes for å beskrive en utvikling med økt tendens til akademisering ved de høyere utdanningsinstitusjonene – og i samfunnet. Satt på spissen kan man hevde at vi har en utvikling preget av at høyskoler vil bli universiteter og at fagskoler vil bli høyskoler.

Rasmussen satte fram tre påstander om utviklingen: At vi har for mange og for middelmådige universiteter, at når det har blitt flere universiteter og flere høyskoler prøver å bli universiteter, fører dette til en utvanning og dårligere kvalitet. Og at det er for mange som tar en akademisk utdannelse.

– Når vi nå ser tendenser til den samme utviklingen ved fagskolene gjør det at de også mister sitt særpreg som en alternativ og ikke-akademisk tertiærutdanning – altså utdanning etter videregående skole. Fagskolene oppfattes fremdeles som en stygg andunge, sa Renée Rasmussen.

Utdanning har et samfunnsoppdrag

Frode Janborg fra FLT slo fast at om vi er mer opptatt av hvor kunnskapen kommer fra, enn av selve kunnskapen, havner samfunnet ut i «produktivitetsmessig skjørbuk», noe som i hvert fall høres dårlig ut

– Fagskolene gir en utdanning som næringsliv og arbeidsliv spør etter, sa Janborg.

Alle debattantene var enige i at det er kompetanse og kunnskap vi skal leve av, ikke høyere utdanning.

Høyres Kristin Vinje vil sørge for at det skal bli mange mulige veivalg, og videreføring til akademisk utdanning.

– Det er viktig at folk ikke redd for å velge fagutdanning for å bli låst i en retning. Valgene tas i ung alder. Kompetanse er viktig, men den blir ikke nødvendigvis bedre og bedre jo høyere opp i hierarkiet du kommer. De ulike løpene må ha sin egenart, sa Vinje.

Mye kjærlighet

Malin N. Vangsnes gikk fra paneldebatten som en lykkeligere person.

– Nå er jeg bare glad. Her var det mye kjærlighet, smilte Vangsnes da hun skulle holde sluttappell.

– Høyre og Arbeiderpartiet er enige om noe så sjeldent som utdanning. Vi er blitt hørt og tatt hensyn til. Nå spørs det bare hvor lang tid det tar, lurer hun.

Det går 16. 000 studenter på fagskolene rundt om i landet, som ikke har de samme rettighetene som andre studenter. Det er én av grunnene til at en del fagskoler ønsker å bli høyskoler, for å få anerkjennelse og bli inkludert.

– Ved å endre ordlyden i lovverket, slik at fagskolene inkluderes i høyere utdanning, får vi plutselig rett til studiepoeng, pensjonspoeng, studentboliger, barnehageplass, ramser Vangsnes opp.

Fagskolene ukjente

Fremdeles er fagskolene ukjente blant folk. De har heller ingen beskyttede titler, noe som gjør at mange forveksler fagbrev fra fagskole og videregående skole, selv om du må ha studiekompetanse fra videregående for å gå videre til fagskole.

– Et sammensurium som trenger å ryddes opp i, mener Malin N. Vangsnes.

Hun oppfordrer alle til å snakke om fagskolene, gjøre dem kjent. Selv ble hun engasjert da hun gikk på Bårdar Akademiet, en to-årig fagskole i dans. Hun visste ikke at hun gikk på en privat fagskole, eller at broren gikk på en fagskole på en maritim linje i Bergen.

– Her må noe gjøres, forteller hun.

Nå skal LO og OFN gi ut informasjon om fagskolene sammen.

Nytt utvalg

– Universiteter og høyskoler stadig er gjenstand for diskusjoner i offentligheten, mens fagskolene får liten oppmerksomhet. Dette gjelder både i den politiske debatten og når det gjelder forskningsinteresse. Vi er glade for at regjeringen, i tillegg til utvalget som skal se på universiteter og høyskoler, også har satt ned et utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren, med mål om å øke kvaliteten i og synligheten og statusen til fagskolene. sa LO-sekretær Renée Rasmussen.

LO-sekretær Trude Tinnlund vil representere LO i utvalget.

Fagskoleutdanninger eller fagskoler, er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.

Utdanningene har et omfang på et halvt til to studieår og på nivået etter videregående opplæring.

Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning ved at det for eksempel ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak. I motsetning til universiteter er heller ikke krav om at de som underviser skal være forskere (forskningsbasert undervisning). Fagskoler reguleres av fagskoleloven[1] og godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Enkelte fagskoler er offentlige og drives av fylkeskommunene, mens andre er private.

Mange fagskoler har også deltids- og nettbaserte studier, slik at det er mulig å kombinere fagskoleutdanning med jobb og familie.

Opplæringen består av felles allmenne fag, fellesfag (økonomi og ledelsesfag), linjefag (felles linjefag og fordypningsfag) og valgfag.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy