Felles dugnad for bedre folkehelse?

Ved årsskiftet startet gjennomføringen av samhandlingsreformen. Samtidig trer den nye folkehelseloven i kraft. Hva vil dette innebære for kommuneansatte som ikke arbeider innenfor helsesektoren?

2012011813391320131214173439

Samhandlingsreformen har hovedfokus på samhandling mellom kommunene og sykehusene for å sikre pasienter og brukere rett behandling, til rett tid og på rett sted. I tillegg har reformen i sterk grad fokus på å forebygge sykdom.

Det er særlig tre utfordringer som reformen tar sikte på å løse. Helsetjenestene er for fragmenterte slik at pasientenes behov ikke besvares godt nok, og de er i for liten grad preget av å forebygge sykdomsutvikling. Samtidig trues samfunnets økonomiske bæreevne av den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet i befolkningen.

Den nye folkehelseloven som trer i kraft samtidig som samhandlingsreformen rulles ut, skal følge opp den delen av reformen som fokuserer på forebygging av syk­dom. Den skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller.

Ansvaret legges til kommunene, som skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet, ikke bare helsesek­toren. Det grunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør».

En forutsetning bør være at det skal være helse i både tjenesten som utføres og i selve utførelsen av tjenesten. Hva vil det innebære?

Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren, vil møte en arbeidshverdag ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring av hvilken rolle ulike yrkesgruppers funksjoner har i forhold til folkehelsearbeidet i kommunene. Allerede i dag har flere yrkesgrupper i kommunene funksjoner som bidrar til god folkehelse.

To yrkesgrupper vi ikke umiddel­bart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel, begge yrkesgruppene har viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer.

Hva er gjort og hva gjøres?

Kompetanseutvikling vil ytterligere kunne øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Fagbrev for renholdere er allerede på plass, og fagbrev for byggdrift er i anmarsj. Dette er et resultat av en erkjennelse av at bygningsmassen blir stadig mer avansert, og byggdrifternes hverdag handler i stadig større grad om å operere kontrollrom, kontrollere og bestille riktig kompetanse ved feil i systemene, samt foreta installasjoner på operativt og taktisk nivå.

Dette stiller større kompetansekrav til den som utfører disse tjenestene enn de mer tradisjonelle vaktmestertjenestene. Fagbrevet er nå til behandling i Utdanningsdirektoratet, og det vil forhåpentligvis bli opprettet en læreplangruppe som skal utforme innholdet i fagbrevet. For å kunne påvirke hvilken kompetanse morgendagens byggdriftere skal inneha, ønsker Fagforbundet å være representert i denne gruppa.

I tillegg til kompetanseutvikling gjennom innføring av fagbrev, kan utvikling og innføring av kvalitetsstandarder for tjenestene som utføres bidra i folkehelsearbeidet gjennom at kvaliteten blir høyere og jevnere.

Innenfor renhold er det allerede utviklet og innført en standard, NS-INSTA800, som er et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Den inneholder blant annet felles retningslinjer for hva som er rengjøringskvalitet og hvordan denne skal måles.

Riktig bruk av standarden vil bidra til høyere kvalitet på renholdet. Innføring og bruk av standarden vil også ha positiv helseeffekt på den som utfører renholdet. Standarden bidrar derfor til bedre folkehelse gjennom at det er helse i både renholdet som utføres og i selve utførelsen av renholdet.

I Fagforbundet er det opprettet et eget INSTA-team, bestående av sju personer, som kan bidra til opplæring i standarden. Det er også opprettet et samarbeid med Fagakademiet om kurs i standarden. En tilsvarende standard for byggdrift er i startgropa. I samarbeid med Norsk Standard har Fagforbundet startet arbeidet med å få på plass en standard for de fleste vanlige byggdriftertjenestene.

Yrkesgruppene ovenfor er kun brukt i et forsøk på å illustrere hva samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helsesektoren, samt hva som allerede er gjort og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Utvikling og innføring av kvalitetsstandarder kan også være aktuelle for andre yrkesgrupper, blant annet for yrkesgruppene innenfor renovasjon, vann og avløp og park, idrett og bad.

Hvordan resultatet av gjennomføringen av samhandlingsreformen, samt etterlevelse av den nye folke­helseloven vil se ut, er det vanskelig å gi presise spådommer om. Det som likevel er sikkert, er at et godt resultat vil være avhengig av at helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene drar i samme retning.

Dette taler for at kommunene bør ha interesse av ikke å konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene har dermed ikke lenger noen kontroll over at folkehelseloven etterleves.

Private aktører vil ikke ha noen økonomiske insentiver for å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy