JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Myter og sannhet

Fem ting du må vite om flyktninger

TRIVES: Brødrene Emmanuel og Joseph Ruchekeri er allerede bosatt i Evje og Hornnes. Nå får de selskap av enda 200 flyktninger.

TRIVES: Brødrene Emmanuel og Joseph Ruchekeri er allerede bosatt i Evje og Hornnes. Nå får de selskap av enda 200 flyktninger.

Kathrine Geard

Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år.

2016030309402620230821171436

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Seniorrådgier Pål Nesse i Flyktninhjelpen.

Seniorrådgier Pål Nesse i Flyktninhjelpen.

Kathrine Geard

1. Flyktningene belaster kommuneøkonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud.

– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år.

Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd.

KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere.

Få Fagbladets nyhetsbrev

2. Norge taper penger på å ta imot flyktninger.

– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. I dag er det store variasjoner fra kommune til kommune, på tvers av det generelle arbeidsmarkedet. De mellomstore kommunene er flinkest til å få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre.

3. Det er hotellstandard på maten når flyktningmottaket er hotell.

– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

Er du Fagbladets Facebook-venn?

4. Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe.

– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Europa søker de seg først og fremst til Sverige og Tyskland, som har gitt dem midlertidig arbeidstillatelse fra første dag. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Selv for syrerne kommer det fortsatt til å ta cirka to år å få søknaden avklart. Det betyr at du ikke får lov til å jobbe selv om alle vet du skal bli her. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet.

Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å prøve å skaffe seg en jobb selv.

Så skal vi ikke underslå at det er et problem at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning. Da får de språktrening mens de jobber, i stedet for å gå gjennom et langt opplegg først.

5. De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse.

– Dette er en utbredt myte, vi hører til og med at stadig flere politikere sier dette. Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertall kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

Forskning: Trives på landsbygda

– Innvandrere trives i distriktskommuner fordi de blir sett og verdsatt, sier Susanne Søholt ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Hun har forsket mye på migrasjon, etniske minoriteter, bosetting og endringer som følge av mer multietniske lokalsamfunn. Studier viser at mange innvandrere trives på landsbygda fordi lokalsamfunnet tilbyr trygghet og forutsigbarhet, og fordi de blir verdsatt og gjenkjent.

– De liker små steder fordi folk vet hvem de er og spør hvordan det går. De deltar i aktiviteter lokalt og det er oversiktlig og trygt for barna. De blir sett som personer og ikke bare som innvandrere, sier Søholt, som legger til at jobb og bolig er viktig når folk velger å bosette seg i distriktskommuner.

I Norge bor det nå innvandrere i alle kommuner. I Oslo utgjør innvandrerbefolkningen 32 prosent av byens befolkning. På landsbasis utgjør innvandrere og deres norskfødte barn 15,6 prosent. Den største gruppa er polakker som teller nær 100.000 personer, eller drøyt 12 prosent av innvandrerbefolkningen. Av polakkene bor hele 84 prosent utenfor Oslo.

– Arbeidsinnvandrere drar dit jobbene fins. Flyktninger havner der myndighetene bestemmer. Ekspressetableringen av nye asylmottak gjør det helt nødvendig med arenaer for informasjon og meningsutveksling, der folks bekymring blir møtt på en god måte, understreker forskeren.

– Den nye hverdagen må tas hånd om. Ofte skjønner vi ikke hvorfor folk gjør sånn eller slik, og da må vi ha en arena for å stille spørsmål og for god dialog. Dette gjelder begge veier.

Studiene viser at innvandrere ønsker seg uformelle møteplasser, mens nordmenn ønsker at innvandrerne deltar i det etablerte organisasjonslivet.

– Det er der vi er, det er vårt sosiale liv, sier nordmenn. Men innvandrere er ikke like vant til vår organiserte fritid.

Det krever tettere oppfølging for å få dem med. Det samme gjelder i barnehagen, i skolen og på arbeidsplassen.

– Den tause kunnskapen om hvordan det er i Norge er ikke opplagt for dem som er nye i landet. Derfor stiller flyktninger og arbeidsinnvandrere større krav til lokalsamfunnet i hverdagslivet.

Mens asylmottak opprettes uten kommunal innflytelse, er bosetting av flyktninger en oppgave kommunene selv har kontroll over.

– Det er viktig at kommunene er bevisst på at bosetting er en permanent oppgave. Bosetting av flyktninger bør bli en vanlig kommunal oppgave som inngår i det kommunale plan- og strategiarbeidet, sier Søholt.

ORDFORKLARING

Asylsøker: En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse (asyl), inntil UDI eller UNE har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak. Når de har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Ved positivt svar på søknaden får de oppholdstillatelse som flyktning, eller på humanitært grunnlag.

Flyktning: Folk som har beskyttelsesbehov får status etter den internasjonale Flyktningkonvensjonen.

Kvoteflyktning: FN ved høykommissæren velger ut mennesker med et særlig beskyttelsesbehov. Disse får innvilget opphold og blir direkte bosatt i kommunene.

Innvandrer: Enhver utlending som bosetter seg i Norge. Polakker utgjør den største gruppen, med svensker som en klar nummer to.

Ulike typer asylmottak

Ankomstsenter: Ny ordning i 2015. Samordnet registrering av asylsøkere; de registreres både hos politiet og i UDIs asylmottakssystem. Etter noen dager flyttes asylsøkerne videre. Norge har to ankomstsentre; i Østfold og i Finnmark.

Midlertidig overnatting (akuttplasser): Plasser som er etablert for å sikre alle asylsøkere et tilbud når det ikke er plass i ordinære mottak.

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere: Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år blir sendt til egne omsorgssentre som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for.

Ankomsttransittmottak: Mottak der asylsøkere bor fram til tuberkuloseundersøkelse og helseundersøkelse er gjennomført. Søkeren får også informasjon fra Noas om hva som skjer videre i asylprosessen. Etter hvert blir søkeren flyttet til et transittmottak.

Transittmottak: Mottak der asylsøkere bor til de har gjennomført asylintervjuet sitt. Egne transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

Ordinære mottak: Asylsøkere flyttes til ordinære mottak etter asylintervju hos UDI og bor der mens søknaden deres blir behandlet. Dette kan være store mottak for flere hundre personer eller desentraliserte mottak der asylsøkerne innkvarteres i bolighus og leiligheter som er innleid for formålet. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får tilbud om å bo i egne mottak eller avdelinger som er tilpasset behovene deres.

Tilrettelagte avdelinger: Tilbud som er tilpasset asylsøkere med fysiske eller psykiske hjelpebehov. Primært for asylsøkere med psykiske plager, men som ikke er så syke at de trenger psykiatrisk behandling. Det er frivillig å bo i en tilrettelagt avdeling.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy