Karin E. Svendsen

På Bydrift er endringene størst etter at Rana ble modell- og kvalitetskommune.

– Her har også trivselen økt mest, ifølge hovedtillitsvalgt Tore Jakobsen. Han tar tak i en av verkstedsarbeiderne som han betegner som en av våre poteter for å spørre åssen det går.

– Det går djevelsk godt, flirer poteten Kurt Vonheim og slenger seg inn i førersetet på en av bilene til Bydrift.

Tre parter – to avtaler

Rana har vært modellkommune siden november 2006, men arbeidet gikk tregt inntil 11. april i år. Da undertegnet partene en avtale om trepartssamarbeid og ble enige om å søke om å bli med i Kvalitetskommuneprogrammet.

Trepartssamarbeidet ble markert med åpen dag i byens svømmehall. Siw Østerdal, også hovedtillitsvalgt i Rana, inngikk samtidig en uformell treparts trimavtale med ordfører og rådmann. De skulle møtes i svømmehallen klokka seks en dag i uka. Foreløpig er hun den eneste av de tre som har oppfylt denne avtalen.

– Da går det bedre med samarbeidet for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, sier hun.

Østerdal er svært fornøyd med den omorganiseringen kommunen har gjennomført på kultur og teknisk.

– Bydrift er en ny avdeling som vi i Fagforbundet lenge jobba for å få ­etablert, forteller hun.

– Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene.

Nye muligheter

Da Bydrift ble opprettet tidligere i år, fikk avdelingen med 75 årsverk ansvar for vei, vann, parkering samt park- og idrett. Erfaringene så langt viser at synergieffekten av maskinbruken er blitt større. Men det har også åpnet seg muligheter for å bruke personalet på en mer effektiv måte.

– Ett eksempel er parkeringsetaten som alltid har problemer med å få tak i ferievikarer fordi de ikke kan ta inn helt ukjente mennesker, sier Tore Jakobsen. I sommer spurte arbeids­giver en av dem som ellers arbeider med veianlegg, om han kunne tenke seg å jobbe med andre ting på sommeren. Etter to ukers opplæring gjorde han nytte for seg på parkering.

– Slik blir de ansatte mer anvendelige, og arbeidet mindre ensidig. Dessuten er det jo godt å erfare at det ikke er farlig å prøve noe nytt. Og ikke minst se at man lykkes, sier Jakobsen.

– Vi i Fagforbundet har også en ­stipendordning som vi kan bruke på å utvide medlemmers kompetanse når det er behov for det, legger han til. Som eksempel på hvordan stipend­ordningen kan brukes, nevner han en av de ansatte anleggsgartnerne som skal ta et sertifikat som gir henne kompetanse til brøyting på vinteren.

Leder for Bydrift, Bjørn Bech Hanssen, legger vekt på et annet fortrinn med Bydrift.

– Vi har et eget plankontor. Når vi prosjekterer anbud på et nytt anlegg, er det ikke et skrivebordsprodukt. De som siden skal drifte det nye anlegget, har vært inne med sin praktiske kompetanse slik at de ikke i ettertid finner mangler og grunner til å klage.

Før og etter Terra

Et tydelig eksempel på fordelene ved å samordne arbeidet og maskinene i Bydrift er kommunens tre store fotballprosjekter. Kommunestyret vedtok i vår en plan for å stanse flukten fra grusbanene i utkanten og inn mot gressbanene nær sentrum. I juni begynte arbeidet med tre gressbaner på Gruben, og allerede i september ble anlegget åpnet. Til våren får en annen utkant av kommunen ny gressbane, og neste høst står kommunens nye stadion ferdig. Krafttaket for fotball på alle nivåer koster til sam­men 68 millioner kroner.

– Fotballpresidenten trodde aldri vi skulle klare dette, sier leder for By­drift, Bjørn Beck Hanssen.

– Det var før Terra. Etterpå trodde han i hvert fall ikke vi skulle klare de, legger han til.

Oppgavene blir løst gjennom et samarbeid mellom kommunen ved Bydrift og de lokale idrettslagene. Kostnadene ble delt på tre.

– Bydrift går inn med kompetanse, maskiner og arbeidskraft, mens idrettslagene bidrar med dugnads­innsats. Den tredje inntektskilden er tippemidler, forklarer Beck Hanssen.

Vil bli stor

Ordføreren i Rana, Geir Waage, vil også fokusere på muligheter og seire.

– Vi er gode, og vi gjør festtalene om til virkelighet. Vi har ambisjoner om å bli et regionalt senter for søndre del av Nordland, sier han.

– Og da trengs mer enn et vinmonopol og en kinarestaurant.

Det kan bli en utfordring, men ordføreren er fast bestemt på å holde alle lyspunktene i fokus.

– Vi skal legge veien utenom sentrum, og vi skal utvide byens parkområder. Industrien har store planer her, og arbeidsløsheten er lav. Om noen år kan vi ha mangel på arbeidskraft, noe som var helt utenkelig for få år siden.

Vilje til endring

Geir Waage representerer Arbeiderpartiet som har flertallet i kommunestyret sammen med Senterpartiet og SV. Etter valget inngikk de en avtale om at endringer skulle skje i sam­arbeid med fagbevegelsen.

– Som kommunens øverste tillits-valgt må jeg jobbe for å finne best mulig løsninger for innbyggerne. Da må jeg stille kritiske spørsmål ved ­tjenestetilbudene, og kanskje må vi kutte noe for å frigjøre ressurser til noe annet. Men for at løsningene skal bli best mulig, er det en forutsetning at fagforeningene er med. Det er de ­tillitsvalgte som har best kontakt med de som står i førstelinja.

Han mener kommunen har et system for å fange opp gode ideer.

– Styringsgruppa for modellkommunen, og siden for kvalitetskom­munen, møtes jevnlig og går gjennom prosjekter og tiltak.

Siw Østerdal er fornøyd med at ordføreren åpnet sitt første møtet i partsammensatt utvalg med å lese høyt fra hovedavtalen.

– Det er ingen selvfølge at den politiske ledelsen er klar over at vi har et avtaleverk som vi må forholde oss til. Jeg syns det er betryggende at ordføreren kjenner hovedavtalen og til og med viser til den, sier hun.

De tillitsvalgte betrakter trepartssamarbeidet som en mulighet til en rekke vinn-vinn-løsninger.

– Kommunen har forpliktet seg til ikke å privatisere. Vi har på vår side etablert en god holdning til omstilling. Det er ikke de store skippertakene som skal til, men jevne og kontinuer­lige endringsprosesser for at tjenestene skal bli stadig bedre, mener Tore Jakobsen. Siden valget i 2007 har Rana rekommunalisert brøyting og IKT.

Mer populær

De to hovedtillitsvalgte merker godt at innbyggerne i Rana har fått en annen holdning til kommunen som tjenesteleverandør.

– Folk betrakter oss som en del av kommunen og tar tak i oss hvis de har noe på hjertet, sier Tore Jakobsen.

– Vi er mye ute og fungerer som termometer på stemningen. Før bestod minst 70 prosent av henvendelsene av syting og klaging. I løpet av et halvt år har vi klart å snu stemningen. Nå er det gøy å komme ut og treffe folk. De er fornøyd og skryter av det vi får til.

Anita Lauvås arbeider som anleggsgartner og er mye ute i byens parker. Hun bekrefter Jakobsens inntrykk.

– Her forleden kom en eldre mann bort og takket meg. Jeg lurte jo på hva han mente, og det viste seg at mannen takket for de nydelige amplene vi ­hadde hengt opp gatelangs.

– Og så la han til at når han så hva pengene gikk til, ville han heretter betalte skatten med glede.

De dro ikke kniven

Geir Waage kom fra fylkestinget og direkte i ordførerstolen etter valget i 2007. Like etterpå fikk han Terra-saken i fanget.

– Jeg har ikke hatt anledning til å være så mye ute i kommunen som jeg hadde ønsket, sier han. Bare i løpet av de tre siste dagene har han hatt besøk av statsministeren, åpnet nytt renseanlegg og tre fotballbaner. I tillegg til at han har ledet et kommunestyre­møte hvor avskjedspakka til forrige rådmann ble behandlet.

– Men for ei stund siden var jeg ute i byen en tur. Da opplevde jeg å bli ­tiltalt som Terra-gubben av noen fra Bydrift. Jeg inviterte meg opp til dem, og jeg åpnet med å si: «Dere kan ­spørre eller dra kniven.»

Ordføreren forklarte blant annet at utgiftene som Terra-saken hadde påført kommunen, skal tas av fondsmidler, at egenandelene ved investeringer derfor vil bli lavere, og at dette innebærer økt press på drift.

Han er fremdeles i god behold og har egentlig ingen unnskyldning for ikke å oppfylle sin del av trimavtalen. Han trenger kanskje bare en påminnelse...