NINA BERGGREN MONSEN

– Jeg håper virkelig vi unngår å få en regjering til høsten som vil misbruke arbeidsløshet til å svekke lønnsmottakernes rettigheter, sier Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap.

Tranøy frykter at den langvarige økonomiske krisa i store deler av Europa vil føre til økt arbeidsløshet i Norge. Professoren ved Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen er skuffet over hvor lite påvirket norske velgere virker å være av den økonomiske krisa i Europa.

Mens overskrifter om økonomisk kollaps, eurokrise og folkelig opprør mot sparetiltak fortsatt preger nyhetsbildet i Europa, har vi i Norge først og fremst kunnet lese om fordelene ved stupende eurokurs på vår personlige økonomi.

Større krise med Frp ved roret

Ifølge Tranøy er ikke spørsmålet hvorvidt den økonomiske krisa når Norge, men når. Og hvor hardt?

– Det avhenger av hvem som sitter ved makta, sier Tranøy, som mener effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finansdepartementet.

– Vi kan regne med at en blå-blå regjering svekker arbeidsfolks rettigheter over hele linja. De vil svekke arbeidsmiljøloven, og åpne for mer vikarbruk, flere arbeidstimer og mer importert arbeidskraft, sier han.

Han mener Høyre seiler under falskt flagg når de kaller denne politikken å «myke opp reglene for arbeidstid og for midlertidige ansettelser». Professoren frykter en to-trinns rakett fra en eventuell blå regjering. Først svekkes velferdsstaten, noe som gjør Norge dårligere rusta når krisa kommer.

– De kommer til å kaste penger til privatiseringsprosjekter og prestisjeprosjekter i regi av offentlig-privat samarbeid (OPS). Da blir det mindre penger igjen den dagen vi trenger raske krisetiltak, advarer han.

I neste omgang tror Tranøy at Høyre/Frp kommer til å bruke krisa som en unnskyldning til å kutte mer i offentlig sektor.

Elitens kuttpolitikk

Tranøy sammenlikner dette med hvordan krisa i Europa begynte i en finanssektor som hadde vokst seg for stor.

I stedet for å kutte i finanssektoren, ble krisa brukt som unnskyldning til å kutte offentlig sektor.

– Når du ser krisetiltakene i Europa, bør du stille spørsmål om hvilke grupper de som sitter med makta nedover i Europa er opptatt av, sier han, og legger til at sparetiltakene den europeiske befolkningen utsettes for virker mot sin hensikt. Av de unge som skal nedbetale gjelda, flytter de flinke ut og de minst flinke går arbeidsløse hjemme, for å si det brutalt, sier han.

En offentlig finansiert velferdsstat og høy sysselsetting er et godt forsvar mot finanskrise og kuttpolitikk, ifølge statsviteren.

– EU-landenes regjeringer svekker arbeidsfolks rettig­heter samtidig som arbeidsløsheten er høy. Jeg tror en blå-blå regjering i Norge vil jobbe systematisk for det samme, sier Tranøy.

Reddet av olje og stor offentlig sektor

Øyvind Berge i Fafo har forsket på Norges reaksjon på finanskrisa.

– Det er mange forklaringer på at Norge har kommet så godt ut av krisa. Vår næringsstruktur, med den store olje- og gassproduksjonen, er viktig, men politiske og ­institusjonelle forhold har også hatt stor betydning, sier Berge.

Han mener den norske kriseresponsen skilte seg fra tiltakene i nabolandene ved at den rettet seg mot økt offentlig forbruk og investeringer, heller enn skatte­lette.

– Økt offentlig forbruk er mer effektivt enn skatte­lette for å styrke økonomien. De ekstra midlene som oppstår ved skattelette, blir ofte brukt til sparing eller til å kjøpe billigere varer i utlandet, sier Berge.

Selv om responsen ville sett annerledes ut med en annen regjering, legger Berge vekt på at alle i Norge nyter godt av handlingsrommet vi har gjennom sparing i oljefondet.

– Hvordan – og hvor raskt – petroleumsinntektene skal fases inn i norsk økonomi, er fortsatt gjenstand for debatt. Det går et hovedskille mellom Frp, som mener det er rom for å bruke mer av pengene, på den ene siden, og alle de andre partiene på Stortinget på den andre, avslutter Berge.

Rike, men sårbare

Bent Sofus Tranøy påpeker at olja også gjør oss sårbare.

– Vi kommer til å få problemer. Når Europa lider, og verdensøkonomien ikke er spesielt frisk, er det grunn til å tro at oljeprisen vil falle, sier Tranøy og legger til at oljemarkedet også sannsynligvis vil forandre seg med USAs utvinning av skiferolje.

– Når oljeprisen faller, vil flere merke finanskrisa, og vi risikerer at boligbobla sprekker samtidig, advarer professoren i statsvitenskap.