Flittige innvandrere gjør hovedbiblioteket til en av Bergens viktigste flerkulturelle møteplasser.

– Ni prosent av byens innbyggere har innvandrerbakgrunn, mens 20 prosent av bibliotekbrukerne har det, forteller Anne Berit Helland, ansvarlig for flerspråklige bibliotekstjenester.

Helland sier videre at en av fem brukere har et annet morsmål enn norsk. Minst 34 ulike språk snakkes mellom bokhyllene på hovedbiblio­teket, ifølge en brukerundersøkelse.

– Bergensere med flerkulturell bakgrunn er overrepresentert i forhold til befolkningssammensetningen, forteller hun.

Den magiske kappen

Bergen hovedbibliotek er på vei inn i siste del av Mangfoldsåret i biblio­teket. De har arrangert forestillinger, verdensfilm og kurdisk aften. Poeter og forfattere fra inn- og utland har vært intervjuet. Gjennom hele året har arrangementene, intervjuene og lesetipsene blitt presentert på nettbiblio­teket.no.

– Når vi har flerspråklige arrangementer, serverer vi ofte litt mat. Det er kontaktskapende, sier Helland.

Barna har hatt egen utstilling med «Den magiske kappen», som er en reise gjennom islamsk kunst. En iransk kunster i Sverige har laget en paviljong som gir assosiasjoner til både moské og palass, persiske tepper og musikk.

Totalt 36 bibliotek i Norge skal vise denne utstillingen i løpet av et par år. Bergen var først ute i år, mens Mangfoldsåret avsluttes med besøk i Seljord, Kristiansand, Trondheim og Vestvågøy.

– Når vi forbereder et tema, fokuserer vi på de gruppene som er i Bergen. Vi hadde mye oversatt skjønnlitteratur å velge mellom da vi skulle lage en utstilling med arabisk tema, mens det samme dessverre ikke var tilfelle med vietnamesisk.

Tolker og felleskjøp

– Biblioteket har nå materiale på over 30 ulike språk. I tillegg har vi god kontakt med Det flerspråklige bibliotek på Deichmanske bibliotek i Oslo, sier Helland.

Likevel er det mye som er ugjort. Biblioteket har blant annet nettopp kjøpt nye bøker på tamil, som er på vei inn i systemet.

– Vi hadde besøk av en bokhandler fra Dehli. Etter videre kontakt kjøpte vi bøker fra bokhandlerens avdeling i London, og vi fikk hjelp til å sette sammen en variert samling. Bokvalg til den flerspråklige samlingen er spennende, tidkrevende og utfordrende, sier Helland.

Det flerspråklig bibliotek hos Deichmanske bibliotek i Oslo er et kompe­tansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter. Via dem har bibliotekene muligheter for felleskjøp.

– Det blir litt dyrere, men da er arbeidet med bokvalg, anskaffelse og registrering av opplysninger om bøkene allerede gjort, og vi kan kopiere opplysningene inn i systemet vårt. Ellers bruker vi tolketjenester til dette arbeidet. Vi har også kontaktpersoner i Bergen som hjelper oss med bokvalg, blant annet for burmesiske bøker, forklarer Helland.

Opplysningene sier noe om hver bok. På den måten kan bibliotekarene søke fram en kokebok, en bok om svangerskap eller en kjærlighetsroman uten å kunne et ord av språket selv.

Mange gir gaver

– Folk er flinke og gir gaver, og på den måten utvider vi også boksamlingen vår.

Helland forteller at russisk er språk nummer én, utenom skolespråkene. Det har passert spansk når det gjelder utlån. I tillegg har også Bergen hovedbibliotek bøker på uigurisk, et tyrkisk språk som tales av ca. 8,5 millioner i Kina og 300.000 i Kasakhstan.

– Vi fikk hjelp av uigurer i Bergen og tok også kontakt med Rafto-stiftelsen. I 2004 delte stiftelsen ut Rafto-prisen til uiguriske Rebiya Kadeer. Vi kjøpte bøker fra Xinjiang hvor de fleste uigurene bor, og hvor uigurisk er et av hovedspråkene. I dag har vi en liten samling bøker på dette språket, blant annet et praktverk om uigurisk kultur med eventyr og ordtak.

Helland sier at de ønsker at biblioteket skal være en møteplass for et mangfold av mennesker og tanker, både på nettbiblioteket.no og i biblioteklokalene.

– Vi vil gjerne inspirere til møter med kjente og ukjente forfattere, oversettere og bøker fra fjerne himmelstrøk til lokalmiljøet i Bergen.