JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fjerner 30 år gamle mordere

Etter USAs bombetokter inn i Laos under Vietnamkrigen, ble tre av ti bomber liggende ueksplodert igjen i terrenget. 30 år etterpå skjer det mer enn 300 eksplosivulykker hvert år.

2010052514060920131216132156

Klokka er fem om morgenen, og det er kaldt her oppe i fjellene. Phongsavavanh og de andre eksplosivrydderne våkner til en ny arbeidsdag i leiren på 1130 meters høyde, langt inne i jungelen mot grensen til Vietnam.

Etter at morgentoalettet er unnagjort i den iskalde bekken, spiser hun frokost – kleberis og grønnsaker. Ansvaret for matlagingen går på omgang. Klokka seks er hun klar til å reise ut til klasebombefeltet som ligger bare en kort kjøretur unna leiren.

Lagarbeid

Siden 10. mars har Phongsavavanhs lag ryddet halvparten av et område på 19.000 kvadratmeter rundt landsbyen Dark Vang. Nå holder de på med jorda som bonden

mr. Koke skal dyrke. Landsbyen har fordelt jorda mellom seg, og de har bestemt seg for at når området er fritt for eksplosiver, vil de gå over fra å dyrke ris til å dyrke kaffe i håp om at det vil gi dem høyere inntekter.

Phongsavavanh er på vei ut i ryddefeltet, men først må hun kontrollere at metall­detektoren hennes virker. Alle eksplosiv­rydderne må innom et testfelt før de starter ryddingen, der en testbombe er gravd 75 cm ned i bakken. Phongsavavanhs metalldetektor indikerer funn ved å avgi en pipelyd som øker eller minsker i styrke og intensitet utfra hvor nær den er testobjektet.

Phongsavavanh er 22 år; hun har arbeidet som eksplosivrydder i to og et halvt år. Dette er en jobb hun trives med og som hun ønsker å fortsette i.

– Målet mitt er å bli lagleder. Først skal jeg bli seksjonsleder, så lagleder, forteller hun.

– Jeg har denne jobben fordi jeg ønsker å hjelpe folk med å bli kvitt alle de ueksploderte bombiene. I Laos kalles de små bombene som ligger inni klasebomben for bombies, konstruert fra ordet babies.

Udetonerte bomber

Laos er det landet i verden som har størst tetthet av etterlatte eksplosiver per innbygger. Det ble totalt sluppet to millioner tonn bomber i det lille landet.

Klasebomber og andre eksplosiver ligger tett i tett, og overalt i terrenget er det groper på tre–fire meter i diameter og et par meter dype. Det er kratere etter bombenedslag.

Hittil har Norsk Folkehjelps ekplosivryddere funnet seks klasebomber og granater i ryddefeltet på jordet til mr. Koke. En av granatene er plassert i en hul rot. Den blir ansett som svært ustabil og kan egentlig eksplodere når som helst.

Hardt rammet

Xaiyaket Chittavong er seksjonsleder og Phongsavavanhs ektemann. Han forteller at det trolig lå en geriljaleir her under krigen, fordi det går en vei hit og det er god tilgang på vann. Et lite stykke unna er det et område som de tror har blitt brukt som flystripe. Dette er nok grunnen til at stedet ble så hardt rammet av USAs bombinger.

Phongsavavanh og Xaiyaket er fra denne provinsen – Sekong. Phongsavavanh forteller at hun som barn var veldig redd for å leke ute på grunn av alle klasebombene.

– Nå er jeg ikke redd i det hele tatt, sier hun skråsikkert, før hun tar det i seg: – Jo, jeg var litt redd i begynnelsen, men vi har fått veldig god opplæring, så nå føler jeg meg helt trygg.

Sammensveiset

Laget består av 17 kvinner og menn, hvorav åtte er eksplosivryddere. De andre på laget er seksjonsledere, førstehjelpere, kartleggere og sjåfører.

– Hvordan syns du det er å jobbe på et lag der det er både kvinner og menn?

– Jeg liker å jobbe sammen med menn, ler Phongsavavanh. – Jeg kan være sammen med mannen min, og kvinnene konkurrerer med mennene om hvem som er flinkest til å finne klasebomber.

Alle på laget har jobbet sammen i over to og et halvt år, og er derfor veldig sammensveiset. De bor og jobber sammen sju dager i uka, tre uker i strekk. Deretter har de en uke fri.

Xaiyaket har vært seksjonsleder i et år nå. Han planlegger å jobbe seg oppover i gradene.

– Vi er et sterkt lag, og jeg liker å jobbe med alle sammen, forteller han.

Store skader

Phongsavavanh trekker opp den røde tråden som merker søkebanen hun jobber på. Så legger hun den ned igjen for å markere nye søkebaner. Metalldetektoren hennes indikerer ofte funn, men som oftest er det metallrester etter bomber eller granater.

Noen meter unna jobber hennes kollega Khemphone. I motsetning til den sprudlende Phongsavavanh, er Khemphone en blyg jente på 21 år.

– Der moren min bodde, var det veldig mange bombies. Barna fant dem ofte når de lekte, og mange ganger eksploderte de og skadet og drepte både barn og voksne.

Khemphone forteller om en oppvekst i fattige kår. Hun ønsker å bli eksplosivrydder slik at hun kan forsørge familien sin og hjelpe til med å rydde landet for klasebomber.

– Jeg forsørger seks personer med denne jobben, forteller hun.

Drømmen er å spare nok penger til å fortsette å studere og bli lærer.

Sola står høyt på himmelen, det nærmer seg lunsjtid, og temperaturen har steget til over 30 varmegrader. Laget har funnet en klasebombe – den eneste denne dagen. Så langt har de gjennomsøkt et område på ti ganger ti meter. Sju klasebomber og granater er funnet.

Laos er det landet i verden som er mest infisert av udetonerte eksplosiver.

Mellom 1964 og 1973 ble det ­sluppet gjennomsnittlig en bombepakke hvert åttende minutt, 24 timer i døgnet.

Over 30 prosent har trolig ikke å detonert.

Siden 1974 har det vært mer enn 300 ulykker i året på grunn av klasebomber.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy