Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Voksne menn som av ulike grunner må velge en ny yrkeskarriere, er ofte åpne for utdanning og arbeid innenfor helse. Det har Frode Rønsberg erfart gjennom prosjektet Menn i helsevesenet (MiH) i Trondheim. MiH har i løpet av fem inntaksrunder på to år fått søknad fra til sammen 266 menn. 69 er valgt ut til å delta og dermed få åtte ukers praksis på sykehjem eller i hjemmetjeneste før de begynner på en ny utdanning.

– Prosjektet hadde i utgangspunktet kapasitet til å ta imot 20 menn, men et godt samarbeid med Nav har gjort at tallet er økt til 69, sier prosjektlederen.

Entusiastiske mannfolk

Frode Rønsberg er positivt overrasket over interessen blant de voksne mennene.

– Jeg var jo også spent på om de ville bli med videre etter første intervjurunde, sier han.

Og så opplever han at mannfolka etter to timers gruppeintervju flyr ut døra i ellevill entusiasme. Så sykepleieren Rønsberg er ikke lenger lei seg for at han forlot en god jobb som enhetssleder ved et av byens helse- og velferdssentre for å bli prosjektleder.

– Dette har rett og slett vært en suksess. For hver runde har søkningen økt, forteller han.

– Interessen er så stor at vi kan velge ut de beste. Regien er vår, slår han fast.

Endelig fikk han sjansen

En av de entusiastiske mannfolka er Per Kristian Nilsen (40). Egentlig er det litt tilfeldig at han ikke har arbeidet i helsesektoren i alle år. Som ungdom ville han helst bli ambulansearbeider.

– Men jeg hadde ikke lyst til å gå mer på skole, så det ble sjåføryrket i stedet, sier Nilsen.

Etter 18 år som yrkessjåfør var han involvert i en ulykke som gjorde det umulig å fortsette å kjøre drosje og buss.

Den tidligere yrkessjåføren har gjennomført åtte ukers praksis som helserekrutt i hjemmetjenenesten, deretter Vg1 helse og oppvekst. Denne høsten var han en av ni helserekrutter som tok Vg2 helsearbeiderfag. Samtidig har han arbeidet hver tredje helg i hjemmetjenesten.

– Jeg syns det er både koselig og interessant å dra hjem til folk, sier Nilsen, som gleder seg til å bli helsefagarbeider.

Forelska i faget

I likhet med Per Kristian Nilsen og de fleste andre helserekruttene, har også Gøran Husby mange år bak seg i arbeidslivet. 37-åringen har vært selger i ulike databutikker, men da kjeden han sist var ansatt i, gikk konkurs, måtte han områ seg. Et møte med en ambulansearbeider hadde allerede vakt interessen for ambulansefaget.

– Jeg spurte og grov så han til slutt fikk meg med på en helgevakt fra torsdag til søndag, forteller Husby, som også er fenrik i heimevernet og er skolert i førstehjelp.

– Jeg ble forelska i faget i løpet av den helga, medgir 37-åringen. Men han vet at alderen er en ulempe i denne bransjen. Det er de unge som lettest kommer inn på Vg2 ambulansefag.

Da Husby fikk høre om MiH-prosjektet, husket han tilbake på ambulansehelga og et besøk hos ei dame på 93 år.

– Hun var så klar og artig at hun har gjort varig inntrykk. Så jeg tenkte at dette var noe jeg kunne prøve.

Husby fikk sine åtte ukers praksis på sykehjem. Der har han også vært hver tredje helg mens han gikk på skole. Men han vil gjerne prøve seg i hjemmetjenesten også før han staker ut kursen videre.

Mer enn bleieskift

Helserekruttene hadde som de fleste andre utenfor helsesektoren noen forestillinger om hva arbeidet i eldreomsorgen går ut på: Dager i nærkontakt med våre mest illeluktende kroppsvæsker.

– Vi har slått i hjel noen myter, kan Gøran Husby slå fast.

Nå er han rutinert på bleieskift.

– Det som før var vår store skrekk, er ikke lenger tema, sier han.

Etter noen dager på sykehjem har han først og fremst vært opptatt av hvordan brukeren har det under stellet, og om det nye skiftet sitter behagelig.

– Bleieskift er bare en brøkdel av arbeidet. Det er så mye å glede seg over; jeg blir kjent med de personene jeg steller, og jeg får vite mye om livet deres, forteller Husby.

Maskuline rollemodeller

Alle som søker seg inn i MiH-prosjektet, må gjennom et intervju før de går videre til åtte ukers praksis i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Intervjuene foregår gruppevis.

– Jeg setter sammen grupper på mellom seks og åtte

menn i samme aldersgruppe. Dermed møter kandidatene tidlig andre modige mannfolk som også har valgt utradisjonelt. De kan identifisere seg med hverandre og støtte hverandre fra første stund, forteller Frode Rønsberg.

Som sykepleier med 12 års erfaring fra kommunehelsetjenesten, er prosjektlederen klar over risikoen for å miste menn som ikke har mannlige kolleger.

– Mellom to og fem av helserekruttene får praksis ved samme enhet. Da kan de fortsette som rollemodeller for hverandre, sier han.

Menn i helsevesenet (MiH) er et samarbeidsprosjekt mellom personaltjenesten i Trondheim kommune, opplæringsseksjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nav Trondheim. Helsedirektoratet delfinansierer prosjektet, som fra neste år også skal omfatte nabokommunene Melhus og Malvik.

Prosjektgruppa består av prosjektleder, rådgivere fra Nav, sju enhetsledere, to fra rådmannens fagstab og tillitsvalgte fra Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

Styringsgruppa består av kommunal­direktør for helse og velferd, en representant fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, en fra ­Ressurssenter for menn, hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet.

Prosjekt- og styringsgruppa mener modellen har stor overføringsverdi, ikke bare til andre deler av landet, men også til andre yrker og bransjer.

MiH er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening, kap. 8 Kapasitet og kompetanse. Ett av målene er å få en høyere andel menn. Prosjektet er Helsedirektoratets hovedsatsing på området fra 2010.

Prosjektet samarbeider nå med Nav og Sør-Trøndelag fylkeskommune om å få etablert et komplett utdanningsløp fram mot fagbrev. I samarbeid med Trondheim kommune har Nav besluttet å opprette en egen Vg1- og Vg2-klasse for 20 menn. Oppstarten er høsten 2013 og inngår i utdanningsmodellen som skal prøves ut.

Les mer på www.mennihelse.no