PER FUGELLI

Nå tar også Norge sats gjennom ny lov om folkehelse og samhandlingsreformen – men her er helsesatsingen klokere. Folk skal saktens stimuleres til å trene, men vi vet at helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Derfor omfatter arbeidet for folkehelsen politiske prioriteringer, helsetenkning i plan og forvaltning, engasjement av frivillig sektor, synliggjøring av helsebetydning i yrker som ikke ser på seg selv som helsearbeidere, og ikke minst: Levende helsedebatt blant folk flest.

Helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikke mange som bor, arbeider, elsker og leker i apotekene eller sykehusene. Derfor oppstår ikke helse der. I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse.

Wildafsky, en amerikansk samfunnsmedisiner, oppfant den berømte 90–10 regelen.

Han påstår at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land, befinner seg utenfor legekontorene og operasjonsstuene. Medisiner, vaksiner, gips og sårstell har bare 10 prosent innflytelse på folks helse. 90 prosent av helsa vår blir til ute i jungelen, ute i livet sjøl, i nabolagene, på arbeidsplassene, i samfunnet. La oss se på noen av disse helsekreftene som ikke kan skrives ut på medisinsk resept:

- Utdanning former helsa til folk mer enn omega 3, antioksidanter og tredemølle. En politikk som sikrer tilgang på utdanning i pakt med anleggene dine, fremmer både individets og samfunnets helse. Skolen er kanskje vårt viktigste helsehus.

- Likestilling. Å skape og fordele verdighet og frihet klokt mellom kvinner og menn er politisk medisin av første klasse.

- Trygghet ved sykdom, uførhet og for etterlatte ved død bygger helse. Vi kaller det folketrygden.

- Trygghet ikke bare ved sykdom, men også til hverdags, er nødvendig. Derfor er trygghetsarbeiderne i brann, redning og politi leverandører av helse.

- «Mellom jamningar helst er eg nøgd,» sier nordmannen i Mellom bakkar og berg utmed havet. Folkehelsa er god i land med små forskjeller mellom folk. I samfunn med mange rike og mange fattige oppstår mer aggresjon, vold, selvforakt og nådeløshet.

- Arbeid er en av helsas kilder. Sikker jobb med mening og medinnflytelse styrker helsa. Sterke fagforeninger styrker folkehelsa.

- Kultur og kunst gir livet spenning, gåte, nytelse og helse. Derfor er kulturarbeiderne også helsearbeidere.

- Oppvekstkår former plastiske kropper og følsomme sinn. Barnehager og skoler som skaper trygghet i flokk, tro på egne krefter og håp, bygger helsas grunnmur.

- Familier som får til det gylne triangel: Kjærlighet, frihet og tilhørighet skaper mennesker som får leve lenge og godt i landet.

- Et raust samfunn som ser og godtar deg som du er og som er glad i mangfold, fremmer helse både i mennesket og i fellesskapet. Rasisme og intoleranse ødelegger helsa både til sender og mottaker. Å bli kastet mistanke, skam og mindreverd på fordi du har en annen gud, en annen hud enn flertallet, bryter ned helsa

til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv, stjeler sjøltro og helse fra homofile og lesbiske.

- Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi. Kosthold, rent vann, orden på søppel og kloakk, ren luft og godt inneklima påvirker helsa til store og små. Derfor er teknisk etat også helse­etat. De som holder rent for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fra lungene våre, er like viktige for helsa som kirurgene på Rikshospitalet.

Når forskere spør folk hva de ønsker seg mest i verden, svarer de: God helse. Det enkelte mennesket kan prøve å oppfylle dette ønsket ved sunn livsstil, likevekt mellom arbeid og hvile og gode forhold innrammet av kjærlighet, familie og venner. Men fellesskapet, lokalmiljøet, arbeidsplassen og kommunen kan også gjøre mye for å fremme folks helse. Derfor er det lovende at Norge nå vil satse sterkt på folkehelse.

Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse veiene mot bedre folkehelse:

Det er Den gylne middelvei som fører til helse. Vi må ikke la helseidealet bli så blankt at de fleste får flekker. Vi må ikke gjøre livsstilskravene så høye at mange kommer til kort. Vi bør holde oss med et raust helsebegrep som også rommer feil, sykdom og fare.

Det helsefremmende og fore­byggende arbeidet i Norge i dag er ensidig rettet inn mot individet. De politiske rammevilkårene for helse og sykdom har fått liten oppmerk­somhet. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende, og derfor kan ikke helse reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil. På godt og vondt er helse så vel som livsstil i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Ikke bare livsstil, også samfunnsstil, påvirker helsa. Utsatte grupper må derfor få særlig investering i helse.

Risiko, sykdom og tidlig død ruller som ekko gjennom de fleste forebyggingsprosjekter. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Vi bør legge mer vekt på å markedsføre gladhelse. Helse er også glede, overskudd, fred og ro. Helse er trygghet og skjønnhet i natur- og kulturlandskap. Vi må gi utviklingsrom til de helsemuligheter og helsekrefter som bor i menneskene. Også de som lever «feil», skal gis verdighet og mot til forsoning eller forandring, på sine egne vilkår, ikke målt mot gullstandarden fra Helsedirektoratet. Et godt helsemotto kan vi låne av den italienske forfatteren Camille Paglia: «Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.»

Siv Jensen har rett (ikke si det til noen) når hun formulerer Fremskrittspartiets slagord: Vi er ikke like, vi er unike. Menneskene er ulike, og livssituasjonene er ulike. Derfor må helsene våre få være ulike. Vi må erkjenne at der er 5.045.611 helser i Norge.