monica.schanche@fagforbundet.no
Et hovedkrav fra Fagforbundet er oppretteing av en forpliktende overenskomst, heving av mistelønnssatsene, og et generelt tillegg til alle, opplyser rådgiver i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ola Ellestad, til Fagbladet.no.
For første gang er NHO motpart i oppgjøret for Fagforbundets dyrepleiere, etter at Landbrukets Arbeidsgiverforening og NHO Mat og Bio slo seg sammen fra 1. januar til NHO Mat og Landbruk. Med ny forhandlingsmotpart ser Fagforbundet det nå som en mulighet å avvikle den tidligere intensjonsavtalen og opprette en overenskomst som forplikter partene.
Intensjonsavtale
Avtalen for denne yrkesgruppen ble framforhandlet mellom Fagforbundet og Landbrukets arbeidsgiverforening (LA) i 2008, og betegnes som en intensjonsavtale. Det vil si at ingen klinikker er forpliktet til å bruke den. Men LA har forpliktet seg til å anbefale sine medlemmer om å legge avtalen til grunn for de ansattes lønns – og arbeidsvilkår.
Lavlønnsyrke
Etter mellomoppgjøret i 2011 er begynnerlønn på minstelønnssatsene for ansatte med fagbrev på 256.025 kroner, og den stiger til 298.025 kroner etter åtte år. Først etter 20 år i yrket kryper lønna over tre hundre tusen, til 310.875 kroner i hel stilling.
Ansatte med autorisasjon som dyrepleier begynner med en årslønn på 277.025 kroner, og har en topplønn på 319.025 kroner med full ansiennitet etter åtte år.
Minstelønnsavtale
I mellomoppgjøret i fjor ble det avtalt at partene i fellesskap vil sørge for opplæring når det gjelder lokale forhandlinger for å sikre at overenskomsten fungerer som en mistelønnsavtale.
Klinikker med god økonomi kan lønne over minstesatsene: "Det kan lønnes ut over ovennevnte satser etter en vurdering av klinikkens økonomi, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne", heter det i intensjonsavtaen.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø