Fra danselokale til moderne institusjon

Kulturhusene over hele landet har tatt plass som viktige institusjoner for kulturlivet. Dermed er også kravene til teknisk kompetanse på samme nivå som på teatre og andre større scenehus.

2009042810473820131216094832

Kulturhusenes posisjon var et av temaene som sto sentralt da Fagforbundets medlemmer blant kulturteknisk personell møttes til en todagers konferanse i februar.

Stadig flere teknikere går fra jobb i teater til stillinger i kulturhus, og andre går andre veien, og en felles utdanning er derfor svært viktig å få på plass.

Et av de største kulturhusene i landet, Oppdal kulturhus, blir drevet av Bjørn Andreassen, 60 ansatte og mange frivillige.

– Tett samarbeid med det lokale kulturlivet er ofte viktig, mener han, fordi det ved nær halvparten av ­arrangementene er det lokale krefter som står bak. Ved å samle ulike tilbud, som scene, kino, bibliotek og svømmebasseng, oppstår en synergieffekt som fører til høyere besøkstall for alle institusjonene.

Per Hove er leder for faggruppe kulturteknisk, og han tror at de mer «forsteinede» teatrene kan lære mye av kulturhusenes tankegang og problemløsninger, mens teatrene kan øse av sin historiske og organisatoriske kunnskap.

Kompetanse og utdanning

Kompetanseheving og utdanning er viktige stikkord for ansatte med oppgaver som har endret seg mye, og som stadig er i en rivende utvikling.

Fellestillitsvalgt Bjørn Moe leder Skomp – Kompetanseutvalget som arbeider for å skissere en utdanning for sceneteknikere i Norge. Det er ingen enkel oppgave for anslagsvis 30 yrkesgrupper som er vesentlig for at teatrene skal fungere teknisk. Noen få yrker har fagbrev, men det er stadig økende krav fra bransjen om kompe­tanseheving til de som ikke har offentlig utdanning.

Sammen med Morten Gjelten fra Norsk Teater- og Orkesterforening understreker Moe at det er store hull i departementets forståelse av en teaterteknikers arbeidsoppgaver og hverdag. Ved tidligere søknader om utdanning har de fått svaret: «Vi kan ikke se fagets klare profil, og tror ikke dette kan fylle arbeidsplassene.» De mener opplæringsrådene er enkle og arrogante som ikke ser behovet for dette på alvor.

– Sverige, Danmark og Nederland har slike nasjonale utdanninger, og i Danmark er utdanningen ved den statlige teaterhøyskolen, på lik linje med skuespiller-, produsent- og regissørutdanningen. Et attestert bevis på konkrete kunnskaper vil bidra til statusheving for de tekniske yrkene, mener Moe og Gjelten.

Flatere beslutningspyramide

– Å være en god teknisk leder betyr å fordele ansvar videre og stole på at alle gjør jobben sin. Dersom du hele tiden må ha stålkontroll på hva alle gjør til enhver tid på alle områder, bruker du mye tid og energi på dobbeltsjekking. Du rekker likevel aldri helt rundt, er budskapet fra Nikolaj Jensen. Som tidligere teknisk sjef ved Københavns opera vet han hva han snakker om.

Han oppdaget at pyramiden på arbeidsplassen måtte flates ut. Ved å ta beslutninger på et så lavt nivå som mulig, blir arbeidet mer effektivt og skaper mindre frustrasjon. At alle kan hjelpe hverandre er viktig, men det er også viktig å bruke den enkeltes spisskompetanse, mener Jensen.

Ønsker nettverk og særavtale

Kulturhusarbeiderne fikk muligheten til direkte kontakt med Fagforbundets organisasjonsavdeling ved Jan Rudy Christensen og forhandlingsavdelingen ved leder Ann-Mari Wold.

Det ligger utfordringer i å være et stort forbund som Fagforbundet, også for de mindre yrkesgruppene.

Kulturhusarbeiderne opplever ofte å forsvinne litt i mengden blant de store yrkesgruppene, og dette gjelder også i de lokale foreningene. De etterlyste et forum hvor de blir hørt, og hvor de kan samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser for bedre lønns- og arbeidsvilkår. De avtalene som allerede eksisterer, er oftest laget for teatrene, og egner seg dårlig for kulturhusene. Egne stillingskoder for kulturhusteknikere, et eget nasjonalt nettverk og utvikling av en nasjonal særavtale er konkrete ønsker som kom fram i løpet av konferansen.

Operabesøk

Til slutt fikk deltakerne en omvisning i det nye bygget til Den Norske Opera & Ballett. De kom foran, bak og til og med under hovedscenen, inn til verkstedene der de fullførte kostymene og tilbehøret til Don Quijote, via lysprøver på Scene 2 og til den fantastiske malersalen.

Besøket ga ny kunnskap og ikke minst inspirasjon som hver enkelt kunne ta med seg hjem.

KVALITETSARKIV - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy