Fra drop-out til arbeidspraksis

Ungdommer som dropper ut fra videregående skole i Bergen, fanges opp av Ungdomsmottaket. Der får de hjelp til skaffe seg arbeidspraksis eller tilpasset skoletilbud.

2012051510202120131214181712

En av tre elever i videregående dropper på et eller annet tidspunkt ut av skolen. Ungdomsmottaket – som er det første Nav-prosjektet av sitt slag i Norge – skal forsøke å møte utfordringene med frafallet i videregående opplæring og redusere risikoen for at ungdom blir gående uten tiltak eller aktiviteter.

Filosofien bak opplegget er kjapp inngripen og tett samarbeid med foreldre, skole og næringsliv – det vil si de instanser som kan tenkes å ha betydning for de unges livssituasjon og veivalg.

For mye teori

Siden starten i september i fjor har Ungdomsmottaket hatt kontakt med 80 ungdommer. Ca. 50 av dem har gjennomført arbeidspraksis, og de fleste har søkt på videregående opplæring igjen neste år.

– Vi fokuserer på at utdanning er et gode og en nødvendighet. Det fins mange veier de kan velge, sier Reidun Steinsvik, prosjekt­leder for Ungdomsmottaket. Hun viser blant annet til at tre av ungdommene som de har inne i prosjektet nå, har valgt fireårsløpet med lærekontrakt.

Ansvar for egne valg

Prosjektet er et gjensidig samarbeid mellom Nav og Oppfølgings- og pedagogisk-psykologisk tjeneste (OT/PPT) i Hordaland fylkeskommunen. Det er Navs bidrag inn i Ny Giv-prosjektet. Prosjektet følger skoleåret og har vært et viktig og nyttig bidrag i oppfølging av målgruppen.

– Ungdommen har likevel ansvar selv for eget valg. Hver ungdom vi kan hjelpe ved å finne alternativ skolegang eller en jobb de kan trives med, er veldig bra, sier hun med innlevelse.

Åge Sagstad, prosjektmedarbeider i Ungdomsmottaket, skyter inn:

– Mange av disse ungdommene har mye uro i kroppen, og jeg forstår det godt når de har vanskelig for å innordne seg den vanlige videregående skolen. Ungdommene spør hva de skal med all denne teorien.

Sammen med Sahan Shanmugaratnam og Reidun Steinsvik utgjør Sagstad staben som driver Ungdomsmottaket.

– De som sitter og lager utdanningsplanene, innser ikke at de er for teoretisk innrettet for mange ungdommer, legger Shanmugaratnam til.

I arbeidspraksis

Ungdomsmottaket fungerer som et binde­ledd mellom skole og arbeidsliv. Bergensmodellen er unik i den forstand at den ikke utelukkende tar sikte på å få elevene tilbake til skolen så fort som mulig, men også prøver å finne andre løsninger, gjerne kombinasjon av jobb og skolegang.

Thea Akselberg Sætre (19 år) er en av mange ungdommer som ble veldig skolelei og droppet ut av videregående skole. Men da hun fikk muligheter til å bli tatt inn i Ungdomsmottaket, syns hun det virket som en god idé istedenfor å ligge hjemme og dra seg.

– Jeg har fått praksisplass på et sykehjem, og jeg angrer ikke, sier Thea, og legger til at hun har lyst til å fortsette i helsesektoren.

– Jeg planlegger å ta opp igjen fag for å komme meg inn på sykepleien. Nå har jeg først fått praksisplass med betaling fra Nav. Deretter trenger jeg en lærekontrakt.

Rask inngripen

Det var tidligere ingen automatikk i at skoleverket varsler Nav når ungdommer hopper av skolen. Mange av dem havner derfor i en bakevje av tiltaksløshet og tomhet. Ny Giv og Ungdomsmottaket har nettopp som intensjon å endre på dette. Ideen bak Ungdomsmottaket er å ta tak i de skoletrøtte elevene før de begynner å flyte rundt på måfå og spiller dataspill halve natta.

Gjennom OT/PPT vil ungdommer som dropper ut, bli tilbudt et første møte med Ungdomsmottaket. Der er både Ungdomsmottaket, Oppfølgingstjenesten og helst også foreldrene til stede. Ungdommene blir fortalt om muligheter, hva de kan forvente av Ungdomsmottaket/Nav og omvendt.

– Vi er veldig tydelig på at de må være motivert. Er de ikke det, gir vi heller muligheten til andre som vil kunne gjøre seg nytte av et slikt tilbud, påpeker Reidun Steinsvik.

Ungdommene som blir tatt inn, må regis­trere seg som arbeidssøker hos Nav. Det er også Nav som innvilger kursstønad til dem som møter på tiltaket. Ungdommene må sende inn meldekort hver 14. dag, og får ­utbetalt 200 kroner dagen. I tillegg får de dekket utgifter til å komme seg på jobb om de har lenger enn seks kilometer å reise.

Urealistisk syn på arbeidslivet

Etter det første informasjonsmøtet må ungdommene stille opp daglig på Ungdomsmottaket fra klokka 9 til 12. Uten frammøte blir det ingen betaling. På Ungdomsmottaket lager de cv-er, lærer å skrive søknader, de lager powerpoint-presentasjoner og de trener på intervjusituasjonen.

– Disse ungdommene har liten eller ingen arbeidserfaring. Men det skal ikke mer til enn at de er villige og presise, så er faktisk arbeidslivet villig til å stille opp for dem, sier Åge Sagstad.

Erfaringen hans er at mange ungdommer har et urealistisk syn på det å være i arbeid. De tror det er et kjekt sted å være, og ser for seg høy lønn. Ungdommen innser ikke at skolen er en lekeplass i forhold til arbeidslivet, bemerker Sagstad.

På Ungdomsmottaket har de mange pussige historier fra ungdommenes møte med arbeidslivet, som han som sluttet fordi han syntes det tok for mye av tida hans. Eller han som stilte med sæggebukse og t-skjorte og syntes det var for kaldt første dagen. Men prosjektarbeiderne har også selv måttet revurdere egne holdninger.

– Det er ikke mulig å forutsi hvem vi klarer å få ut i jobb eller tilbake på skolen igjen. Mange som vi trodde ikke ville klare det, får det til, mens andre vi trodde skulle være enkle, sliter vi med, sier Reidun Steinsvik.

– Det er lett å bli lurt av førsteinntrykket.

En suksess

Ungdommene kan være opptil seks uker i Ungdomsmottaket. Men erfaringen viser at de fleste blir maksimalt 14 dager før de har fått seg praksisplass eller en kombinasjon av skole og arbeid.

De tre prosjektarbeiderne i Ungdomsmottaket har et stort nettverk som de benytter i arbeidet med å skaffe arbeidspraksis eller alternativ skolegang til ungdommene. De mest vanlige arbeidsplassene som tar inn ungdommene, er dagligvarebransjen, bygg og anlegg, barnehager, klesbutikker og frisører.

Ungdomsmottaket har ideelt kapasitet til å ta inn ti ungdommer om gangen, men behovet er større. Det er et billig tiltak å drive, som i realiteten bare har utgifter til lønn til prosjektmedarbeiderne, pc-utstyr og lokal­leie.

– Vi har erfart at dette er en godt tiltak som treffer målgruppa vår. Vi har bygget opp en fagenhet med nettverk og kompetanse. Det er et viktig virkemiddel i oppfølgingen av en sårbar gruppe, konkluderer Reidun Steinsvik.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy